En reise gjennom norsk oljehistorie. Bjørn Vidar Lerøen har fulgt norsk olje- og gassvirksomhet fra de tidligste år. I denne boken sammenfatter han sine opplevelser og sin kunnskap om de historiske, politiske, økonomiske og praktiske sidene ved næringen som har gjort Norge til et av verdens rikeste land, med en oppspart formue på godt over 10 000 milliarder kroner. Forfatteren byr også på møter med noen av næringens viktigste aktører. Født til rikdom er skrevet i en brytningstid mellom stolthet og skam over det som fortsatt er verdens viktigste råvare. Ingen annen naturressurs har påvirket menneskehetens historie sterkere. Men nå har bekymring for klodens klima fått oss til å strekke oss etter fornybar energi. I dag er det store spørsmålet: Hvor lenge bør og kan oljealderen vare før vi går over i klimaalderen? Det står strid om veien ut av den ene og inn i den andre. Uansett hvor lenge oljealderen vil vare, har den for lengst beriket og endret oss. Født til rikdom er historien om hvordan og hvorfor det skjedde - og om hvem som sørget for at det skjedde.

Leiv Johan Sevland 50 år - en hyllest fra Stavanger Høyre, 2011.

Skinninnbundet 264 sider. Rikt illustrert. 2002.

En reise i norsk oljealder, fra start til slutt.

Historien om norsk olje og gass sett fra forfatterens perspektiv

This book tells the exciting story of the Norwegian oil and gas adventure on the basis of block 34/10, which embraces the Gullfaks field

Fotoboken Funkis & formalin er en fargerik og hjertevarm hyllest til Farmasibygningen, Universitetet i Oslos aller første bygning på Blindern (1931-1932). Farmasøytisk institutt holder fortsatt hus i bygningen, men flytter i 2026/2027 inn i den nye Livsvitenskapsbygningen. Da avsluttes et kapittel i historien om en bygning som markerte en ny epoke for Universitetet i Oslo og som sterkt bidro til å legitimere den funksjonalistiske, nye arkitekturen i Norge. Bygningen har dessuten vært selve arnestedet for den standarden norsk farmasi har i dag. I tillegg til arkitekturen, interiøret og fargene har fotograf Kristin Rosmo også rettet kameraet mot små, sære spor og merker etter menneskene som har hatt bygningen som sin arbeids- og studieplass. Ved hjelp av fotoapparat har hun undersøkt hva disse visuelle sporene kan fortelle om sammenhengen mellom en bygning, et fag og menneskene som har kommet og gått. Bildene ligger i krysningspunktet mellom kunst-og dokumentarsjangeren. Boken inneholder rundt 70 bilder av bygning, interiør og spor av bruk. I tillegg kan vi lese et essay om bygningens historie og arkitektur v/kunsthistoriker og leder av Museum for Universitets- og vitenskapshistorie (MUV) ved Kulturhistorisk museum, Bjørn Vidar Johansen og en poetisk tekst om studiedagene v/professor ved Farmasøytisk institutt, Anne Gerd Granås. Videre inneholder fotoboken portretter og et lite intervju av ni mennesker som studerer eller arbeider i bygningen.

Den reviderte Asbesthåndboka skal være til hjelp for alle som kommer i kontakt med asbest eller får asbestrelaterte spørsmål . enten de er bedriftsledere, gårdeiere, håndverkere, verneombud, bedriftsleger eller ansatte i bedriftshelsetjenesten. Asbest har vært forbudt i Norge i over 20 år. Likevel forekommer dette naturlige mineralet fremdeles i mange boliger, garasjer, næringsbygg, barnehager og skoler.Hvordan kartlegger man asbestforekomst i et bygg? Hvordan tar man prøver på en korrekt måte? Hvordan analyseres prøvene sikkert? Hva menes med forskriftsmessig sanering? Denne boka gir en helhetlig oversikt over hvordan mange av oss må forholde oss til asbesten som ble brukt i mange bygninger før forbudet trådte i kraft. Boka egner seg også for bruk i undervisning og i opplæring av asbestsanerere.Forfatterne har solid teoretisk kunnskap og bred praktisk erfaring fra de ulike delene av problemområdet.