Hva mener vi med livskvalitet? Kan livskvalitet måles og på hvilke måter? I denne boka har vi definert livskvalitet som opplevelse av psykisk velvære. Ord som lykke, tilfredshet, kjærlighet og begeistring blir brukt for å beskrive de opplevelsene vi ønsker å belyse. Vi omtaler metoder, hypoteser og resultater fra forskning som faller inn under begrepet. Vi har etter hvert fått en stor internasjonal forskningstradisjon på livskvalitet som psykisk velvære, der man leter etter årsaker til og konsekvenser av slike opplevelser. I boka legger norske livskvalitetsforskere fram teorier og resultater fra området. Det er stor bredde i temaene som tas opp. Vi skriver om arv, personlighet, helse, oppvekst og alderdom og beveger oss videre til sosiale og samfunnsstrukturelle forhold. Er det bedre å være gift enn ugift, gir barn høyere livskvalitet? Gir høy inntekt og mange materielle goder også høy livskvalitet? Har forskjeller i livskvalitet sammenheng med hvilket land vi bor i? Har folk i rike land høyere livskvalitet enn folk i fattige land? Boka er tenkt å kunne brukes som kurslitteratur i helsefag og samfunnsfag, ved universiteter og høgskoler. Siri Næss og John Eriksen er forskere ved NOVA – Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Torbjørn Moum er professor i medisinsk sosiologi ved Universitetet i Oslo. Øvrige forfattere i denne boka: Svein Olav Daatland Thomas Hylland Eriksen Bjørn Grinde Thomas Hansen Ottar Hellevik Bjørn Lau Arne Mastekaasa Ragnhild Bang Nes Berit Rokne Britt Slagsvold Tom Sørensen Kristian Tambs Astrid K. Wahl Veslemøy Wiese

Bevisstheten din er alt du har. Den er deg. Det er den som gjør at du opplever livet - noen ganger er du lykkelig, andre ganger er livet tungt å leve. Denne boken forklarer hvordan evolusjonen har formet hjernen og hvordan nervecellene skaper opplevelser. Kunnskap om hva bevisst.het er, gir innsikt i hvordan gode følelser, eller lykke, oppstår. Hjernen utvikler seg som følge av ytre stimulering, men det er også mulig å trene hjernen og dermed styrke de nervebanene som gir positive følelser samt svekke negative tankemønstre. Ved å forstå hvordan hjernen fungerer kan du gjøre livet bedre. «Denne boken er en av de mest mangesidige studier av bevissthet jeg kjenner. Grindes lange formidlingserfaring gjør boken både lettlest og engasjerende.» - Dagfinn Føllesdal C.I. Lewis Professor i filosofi, Stanford, professor emeritus, Universitetet i Oslo

Bjørn Grinde har reist jorden rundt for å studere og lære av mennesker som lever i alternative "innhegninger". Jakten på livslykken har ført ham til urfolk, økolansbyer og klostre i fire verdensdeler. Det blir en personlig reise med en forskers utgangspunkt: Hva slags nærmiljø er arten menneske best tilpasset? Hvor kan forfatteren finne lykken, og hvilke lærdommer tar han med seg hjem. "Det er en frigjørende, innsiktsfull og spennende bok Grinde har skrevet" Professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen

Human atferdsbiologi handler om å forstå hvordan medfødte anlegg påvirker menneskenes liv, hvordan man føler og handler. Grinde, som er biolog, tror at kunnskaper om hvordan genene påvirker menneskene kan heve den enkeltes livskvalitet og gjøre samfunnet til et bedre sted å leve. Har ordliste, litterturliste og stikkordregister.

"Skal vi få fram det beste i religiøsitet, trenger vi en plattform som: for det første forener de forskjellige trosretninger; for det andre forsoner det å tro på Gud med vitenskap; og for det tredje styrker de positive sidene ved vår iboende åndelighet." Det skriver Bjørn Grinde i denne banebrytende boken om tro og vitenskap. Kløften mellom tro og vitenskap er blitt ganske ufremkommelig, sier Bjørn Grinde, men mener likevel det er mulig å bygge bro over denne kløften, uten at det går utover troen - eller vitenskapen. Skal vi få fram det beste i religiøsitet, sier Grinde, trenger vi en plattform som både forener de forskjellige trosretninger, forsoner det å tro på Gud med vitenskap og - ikke minst - styrker de positive sidene ved vår iboende åndelighet. Dette er en modig og lærerik bok; reflektert, avbalansert og skrevet med eksistensiell nerve. Det er fantastisk at en internasjonalt anerkjent genetiker tør, og vil, skrive en bok som denne, og jeg tør påstå at utgivelsen av denne boken vil kunne løfte debatten om vitenskap og religion opp på et nytt nivå. Thomas Hylland Eriksen

Handlingen i "Dit månen drar" ligger 60.000 år tilbake i tid. Mennesket har utviklet seg til en vellykket art og er i ferd med å erobre kloden. I enkelte deler av Afrika begynner det å bli trangt om plassen, og det oppstår konflikter i kampen om attraktive områder. De sterkeste, eller kanskje de smarteste, overlever. Kaje er en ung mann som tilhører Bujustammen, og det er han som er bokens hovedperson. Vi følger ham noen måneder gjennom et liv som er fremmed for oss, men som likevel viser at menneskene på den tid var akkurat slik som vi er i dag. De ble født med de samme anleggene for følelser, men ble formet av en helt annen virkelighet enn vår. "Dit månen drar" er en spennende og varm historie om kjærlighet ogsamhold. Boken er lettlest og underholdende, men samtidig tankevekkende. Selv om den er skrevet som en ungdomsbok, er den også ment for voksne. At forfatteren har spesielle forutsetninger for å skrive om livet den gang, gjør boken helt unik.

This book gives the reader an understanding of what consciousness is about, and of how to make conscious experiences more pleasant. It expands on a new theory that describes the evolutionary trajectory leading to conscious life forms. In short, the evidence suggests that consciousness first evolved some 300 million years ago as a consequence of the introduction of feelings. Feelings offer a strategy for making behavioural decisions. Besides playing a crucial role in the evolution of the human mind, they are a key factor in regard to mental health and quality of life. Fortunately, the human brain is plastic. By exploiting available options for modulating the mind, it is therefore possible to impact on what sort of experiences the brain serves. More specifically, you can strengthen the capacity for positive feelings and reduce the sway of negative feelings. The text covers biological, neurological, psychological, and philosophical aspects of the mind.

Hjernen din er utstyrt med en serie funksjoner eller apper, omtrent som en smarttelefon. Én av disse appene gjør deg i stand til å oppleve livet. Andre apper skaper følelser som et ledd i å styre adferd. Disse byr på enten glede eller smerte fordi de er ment å føre deg henholdsvis mot det som gagner genene og vekk fra alt som er ugunstig. Hvorvidt livet synes godt eller vondt, blir avgjort av hva disse følelses-appene sender til bevisstheten. Vi vet ganske mye om hvordan hjernen fungerer. Innsikt i det som står i denne boken, gjør det lettere å forholde seg til eget følelsesliv. Det er mulig å påvirke hjernen slik at bevisstheten i større grad blir preget av gode opplevelser.

Hva er galt med måten vi forholder oss til kropp og sex på? Kunsten å redde verden med sex gir en innføring i hva sex dreier seg om, og hvorfor denne siden ved livet betyr så mye. Seksuallivet fungerer ikke ideelt i dagens samfunn, altfor mange sliter med ubehagelige opplevelser. Er det mulig å gjøre noe for å bedre situasjonen? Vi mennesker er i stor grad styrt av følelser. Gode følelser er der for å lede oss mot det som er bra for genene, vonde følelser for å unngå alt som er ugunstig. Å skape avkom er det viktigste vi gjør for genene, derfor er ingenting så godt som forelskelse, kjærlighet og sex. Dessverre, der det er belønning, er det også straff. Når noe er spesielt viktig, legger evolusjonen inn negative følelser, som sjalusi og dårlig samvittighet, for å fortelle deg at situasjonen ikke er slik den burde. Bjørn Grinde har jobbet som lykkebiolog ved Folkehelseinstituttet. Målet med boken er å bidra til å skape en kultur der seksuallivet gir flere positive og færre negative opplevelser. Lykkelige individer gir en bedre verden. For å få det til, trenger vi en debatt om samfunnets holdning til sex.

Det er mulig å gjøre noe med aldringsprosessen. Spørsmålet er ikke hvor mange år du er, eller hvor gammel du ser ut, men hvor langt prosessen har kommet. Målet er å dø ung når du er gammel! Spørsmålet er hvordan? Stadig flere holder det gående. Den forventede levealder i Norge har økt fra drøyt 73 år i 1960 til 82 år i 2015. Våre medisinske og teknologiske framskritt har gjort eldre til en stor og viktig del av befolkningen. I dag får folk flest mange år som pensjonist der livet dreier seg om å gjøre det beste ut av situasjonen. Hel.digvis kan livet som gammel være utmerket - for den som vet å håndtere kropp og sjel. Aldring hos mennesket dreier seg om en svært langvarig prosess. Det går ikke så mange årene fra puberteten er ferdig til det begynner å bikke litt nedover. Aldring er derfor et tema som bør oppta alle som har passert tenårene. Behovet for, og ikke minst viljen til, å gjøre noe med situasjonen er kanskje større senere i livet; men jo før man tar grep, jo bedre blir utfallet. Samtidig er det aldri for sent. Denne boken serverer en kombinasjon av kunnskap og konkrete råd. Kunnskap er nødvendig for å være i stand til å bedømme hvorfor, og hvorvidt, en bestemt anbefaling er fornuftig. Råd om helse og livskvalitet er gjerne tilpasset gjennomsnittsmennesket, men vi er alle forskjellige. Hver og en bør derfor vurdere rådene basert på egne særtrekk og sin spesielle livssituasjon. Det krever innsikt. Denne boken er for dem som foretrekker en vitenskapelig tilnærming. Den gir ingen løfter om et tidløst liv i paradis - verken her på jorden eller i himmelen. Boken er for deg som ønsker å forstå, ikke bare sluke alle slags råd.

I 2016 utga vi "Dit månen drar", og boken fikk raskt en lesekrets både av ungdom og voksne. Historien om Månefolket som levde i Afrika for 60 000 år siden, var fascinerende og spennende lesing. "Månens makt" er en frittstående oppfølger, og denne gangen følger vi hele stammen på en farefull vandring. Her er blodslit, interne intriger og møter med andre stammer en del av tilværelsen, og de andre stammene er ikke alltid like enkle å ha med å gjøre. Mange lesere vil nok i utgangspunktet tro at folk som levde i stammer så langt tilbake i tid, var noen primitive skapninger, men vil bli overrasket over hvor likt menneskene tenkte og følte som det vi gjør i dag. Forfatteren har spesielle forutsetninger for å skrive om akkurat dette.

Årets tredje utgave av Samtiden har tema «Kjønn: Identitet og biologi» Biolog Bjørn Grinde peker på at selv om vi biologisk sett er enten menn eller kvinne, er ikke kjønnskategoriene like tydelige i praksis Mikael Scott Bjerkeli, Tone Maria Hansen og Martin Rosmo Hansen skriver om hva slags hjelp og behandling mennesker med kjønnsdysfori trenger. Magne Lerø peker på utviklingstrekk de siste 50 årene som har ført til at stadig flere hevder at kjønn primært er følelser, ikke biologi. Anna Kalvig hevder følelsen av å være et annet kjønn enn en biologiske er, har karakter av en religiøs trosforestilling. Sandra Bakkevoll peker på utfordringer om kjønn skal måles og registreres på andre måter enn ut fra biologi. Martin Svedman belyser det spenningsfylte forholdet mellom kritikere og den skjønnlitterære forfatteren. Urtidens mann og de patriarkalske forestillingene eksisterer selv om likestillingen ruller framover, skriver Eilif Guldvog Hartvedt.

Tema: Den kvelende sikkerhetskulturen 148 sider I 7 artikler belyser vi sikkerhetskulturen som går som en farsott over landet. Det lages nye lover og forholdregler fra barna i barnehagen, til vi ender på sykehjemmet, i arbeidslivet og ikke minst i offentlig sektor. Jakten sikkerhet, trygghet og minst mulig feil, har sine baksider. Vi fortsetter serien «Kritikk av kritikk»- denne gangen om tabloidiseringen av Michel Houellebecq, vi er innom Linn Ullmann og Annie Ernaux og deres menn i Paris, ser på hvordan onani behandles i litteraturen, beskriver hvordan Putin bruker religionen og Alf var dere Hagen går i dybden i sitt møte med Lena Lindgren. Evolusjonens føringer for livslykke. Bjørn Grinde Drukner i sikkerheten. Paul Otto Brunstad Når frykten får bestemme. Kristian Gundersen Fanfare for risikofylt lek. Øyvind Kvalnes og Ellen Beate Hansen Sanseter Statistikk, stat og styringskunst. Johan B. Trovik Regler og forsiktighet mot feil. Magne Lerø Perspektiv i ettertid: Skjønn og prosedyre etter Utøya. Martin Shantz Heide Skam som moralsk kompass. Linn-Aurora Wengen. Å elske med naturen. Esther Anne Nørregard- Jensen Tabloidiseringen av Michel Houellebecq. Martin Svedman Onani i litteraturen. Johnny Halberg Patriarkens legitimering av Putins krig. Vebjørn Horsfjord Den siste sigaretten. Anne Håskoll-Haugen Lena Lindgren i samtale med Alf van der Hagen

«Personlighet: den du er, kunne ha blitt og fortsatt kan bli», er tema for første utgave av Samtiden i 2024. Vi tester, kategoriserer og teller oss vekk fra smerte, livsglede og uvisshet, skriver Linda Marie Warholm. Bjørn Grinde skriver om personlighet i et biologisk perspektiv og hevder vi trenger indoktrinering for å skape et samfunn med lykkelige innbyggere. Narsissister kan oppnå suksess for virksomhetene sine, men ofte går det galt til slutt, står det å lese i Bård Anderssons artikkel. Ellen Lund har blant annet snakket med Harald Eia om personlighetstester og belyser selverkjennelse på grunnlag av det eldgamle «Enneagrammet». Christian Schlüter stiller spørsmålet om hva en personlighet er og når den blir forstyrret (nok). Martin Svedman hevder kritikken er komme i en samlivskrise. Kenneth Moe etterlyser mer underlighet i norske filmer. Nina Kraft har vært på teater med Stein Lier- Hansen og sett på vedhogst. Sindre Hovdenak har kastet et blikk på teaterhøsten 2023. Simen Strand Pedersen har skrevet om lengselen i litteraturen etter det enkle livet. Anne Håskoll-Haugen skriver for hånd om å skrive får hånd. Alf van der Hagen har ført en lang samtale med Maria Navarro Skaranger som er nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Tema for årets siste papirutgave av Samtiden er «Kunnskapsjakten- gløgger, klokere, flinkere» Peder Haug gjennomgår de siste tiår utvikling i skolepolitikken og peker på årsaker til at skolen har mistet appell og leverer for dårlige resultater.Anita Myklemyr beskriver den økende rektorkrisen.Tom Jambak tar til orde for å tenke nytt om skolen og slippe læreren fri.Bjørn Grinde skriver om å «programmere» dagens mennesker.Knut Petter Rønne ser nærmere på hva dannelse betyr i dag.Kenneth Moe er opptatt av TV-serier som er mer enn underholdning.Vi tar henter fram poenger fra filosofen Spinoza som kan kaste lys over fanatismen i vår tid.Bård Anderson skriver om at vi blir stadig mer avhengig av støtte.Høstens teatersesong blir vurdert av Sindre Hovdenakk.Magne Lerø tar oss med på kunstreisen fra Kristiansand til Jevnaker.Peder Kjøs har vært på teater med Nina Kraft og sett Haugtussa.Martin Svedman skriver om kritikk i de digitale tomsingfabrikkens tidsalder.Eller at sønnen til Steffen Sørum ble gamingproff, forsto han hva sønnens lidenskap handlet om.        Anne Håskoll-Haugen skriver om teknologiens tristesser.