Lofoten Guide er reiseguiden for alle som vil oppleve vakre og ville Lofoten. Som den eneste på markedet er guiden fullt og helt viet Lofotens seks øyer: Austvågøy, Vestvågøy, Moskenesøy, Flakstadøy, Værøy og Røst. Lofoten Guide er gjennomillustrert med vakre fotografier tatt av den kjente naturfotografen Pål Hermansen. Siste del av guiden inneholder et bildegalleri som garantert forlenger reisen og gjøre boken verdt å ta fram også etter at turen er over.

Grøt - for spiseglede, bærekraft, klima og miljø På låven sitter nissen med sin julegrøt. Hver julekveld i over tusen år har folk hatt et forhold til nissen og grøten. Hvert år ved vintersolverv fikk nissen grøten sin. I gammel tid var grøt av bygg og havre. I lang tid var klima så strengt at annet korn hadde små sjanser til å bli modent her i landet. Nå er det mange typer mel å velge blant for å koke velsmakende, sunn og bærekraftig grøt. Vi blir kjent med alle de aktuelle kornsortene, hvordan ulike grøter blir laget og hva som piffer opp grøten. Boka har et grøtleksikon som forteller om den rike mattradisjonen som er knyttet til grøtene - ved alle livets store hendelser og årets syklus. I Nissens grøtbok er det gode grøtoppskrifter til alle dagens måltider. Grøtnissetegnere fra Skandinavia har i over 150 år beriket førjulstiden med motiver på julekort. I boken er det tegninger fra over 30 grøtnissetegnere.

Sykepleieren får en grunnleggende opplæring i en rekke fagområder der kjemi er det ene. Kjemi vil sykepleieren seinere møte hver dag. Kanskje ikke som et strengt kjemisk problem, men som anvendt kjemi. Fordi kjemifaget etter hvert griper lenger inn i hverdagen, trengs stadig større forståelse av kjemiens grunn trekk. Forstår en hvilke prinsipper som ligger til grunn for bestemte kjemiske forhold, vil en også lettere kunne forstå hvorfor noe skjer, eller må gjøres på bestemte måter. Sykepleieren støter i sitt daglige virke på så mange arbeidsoperasjoner hvor løsningene bygger på kjemisk viten, at det vil være umulig å gi tilstrekke lig kunnskap og forståelse bare ved et så kortvarig kurs, som det som gis i dag. Derfor er det ved utarbeidelsen av denne boka i kjemi for sykepleiere lagt vekt på å gjennomgå trinn for trinn de resonnementer som er nødvendige for å for stå de vesentlige og fundamentale kjemiske lovmessigheter. Disse er ofte belyst med spesielle eksempler og metoder som en sykepleier vil møte i sitt arbeid. Hensikten er også at man ved sitt daglige arbeid skal kunne ha en der den enkelte kan finne svar på problemer som måtte oppstå. Kjemien har som fag vokst og har grener over til de fleste andre fagom råder vi møter i arbeid på helsesektoren. Fysiologi, ernæringslære, klinisk kje mi og laboratoriearbeid er områder som særlig fordrer gode kunnskaper og forståelse i kjemi. Derfor bør ikke fagene sees isolert, men stadig bør en trek ke forbindelsene mellom de ulike fagområder. Bare på den måten kan en få et helhetsbilde av sitt yrkes mange sider. Det er et håp at boka vil gi den enkelte hjelp i arbeidet med å forstå kje mi, og at en får forståelse for viktigheten og nødvendigheten av kjemi som fag. Det er også viktig at de som har bemerkninger og spørsmål, henvender seg til forlaget eller forfatteren, slik at spørsmålene kan besvares og uklare punkter forbedres om en ny utgave skal utgis.

Boka er en friluftsguide for kysten og strandnære områder i området Oslo-Drøbak-Storsand i Hurum. Den gir tips til tur- og friluftsaktiviteter, med vekt på steder som egner seg for barnefamilier.

Novembersnøen tynger tynne bjørkestammer mot marka, og visker ut alle grenser mellom himmel og jord når skumringstimen kommer. Stjernehimmelen hvelver seg over landskapet i Sollia, mens nordlyset sender fargespill over dal og fjell. Kulda biter så sterkt i nesetippen at dråpen fryser til is. Det knitrer under stive skosåler. Hus og tun står trygt mot kulde og snø. Myke fotefár etter en liten skapning skimtes i grålyset, så vidt synlig mellom spor som kjelken har satt etter seg i nysnø. Bli med til Sollia der Kjell E. Midthuns nisser dukker opp i gamle hus og tun! Bokens over hundre illustrasjoner viser motiver som alle kan oppleves på en reise gjennom Atnas dalføre. Bjørn Brænd har skrevet teksten.

Tømmerfløtingen er over i våre vassdrag. På hele eller deler av Atnavassdraget ble det fløtt i over 350 år. Det var et årlig sesongarbeid som avsluttet vinterens langvarige slit med hogst og kjøring av tømmer. Fløtinga var et farefylt arbeid der sju fløtere omkom under arbeidet. Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen, slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne. Istedenfor å ta klærne inn i bua hvor det ville bli utrivelig med rå damp av vann og gammel svette, ble de våte klærne hengt på utsida av veggen til om morgenen. Det var den gang atnafløterne var borte fra start til slutt, og hadde én utnistingsdag ved starten og én når de passerte Mogrenda. Senere kom det bruer, skogsbilveier og biler. Det ble vanlig at fløterne reiste hjem til kvelds eller bodde i varme og tørre hus underveis. Da kunne ryggsekken bare inneholde dagsniste med kaffekont og kjele. Forutsetningen for fløting i Atna var fløting i Glomma. I en periode ble det fløtt tømmer regelmessig i omkring 150 tverrelver til Glommavassdraget. Til sammen ble tømmer transportert vassveien på en strekning på hele 3 700 kilometer, noe som er over en seks ganger så lang strekning som hovedelvas lengde. Fløting av tømmer var en forutsetning for å kunne utnytte de store skogressursene inne i landet. Fløtingens historie er en viktig del av vår skogbrukshistorie og vår industrihistorie. Atnbrufossen vannbruksmuseum og Fossedagene i Sollia 2016 vil gi sitt bidrag til at denne historien ikke blir glemt.