Rune Slagstad har satt sammen utvalget av artikler i Politikk i dystre tider, og han har valgt sentrale tekster som belyser Hannah Arendts filsofi og politiske tenkning. Arendt var en kompromissløs filosof, skribent og debattør. Hennes mest kjente arbeider handler om å forstå opprinnelsen til totalitarisme. Arendt hadde selv jødisk bakgrunn, og mange av hennes arbeider berører jødiske spørsmål, blant annet hennes omstridte bok Eichmann i Jerusalem. Noe av det farligste, mente hun, var når mennesker i sin iver etter å være til nytte, handler med automatikk. Hennes tenkning er en hyllest til refleksjonen og den sunne fornuft som setter mennesket i stand til å tre et skritt tilbake fra verdens vrimmel og selv velge hva det vil. Åpningskapittelet «Vi flyktninger» ble opprinnelig skrevet tidlig under andre verdenskrig, men har slående aktualitet i dagens situasjon. Et annet av bokens kapitler, «Sannhet og politikk», er som om det skulle være skrevet som en filosofisk kommentar til dagens debatt om «fakenews». I tillegg bringer boken inngående kapitler om politiske nøkkeltema som frihet, autoritet og revolusjon, utformet i en essayistisk tilgjengelig form. Boken avrundes med to portretter: det ene, om den marxistiske forfatteren Bertolt Brecht, med kritisk distanse, det andre, om den frihetlige sosialisten Rosa Luxemburg, med varm sympati. HANNAH ARENDT (1906-1975) var en av forrige århundres mest betydningsfulle politiske tenkere. Hun studerte filosofi, gresk og teologi. I 1933 måtte hun flykte og endte opp i Paris. I 1940 emigrerte hun til USA. Hun underviste ved en rekke amerikanske universiteter, og i 1959 ble hun den første kvinne utnevnt til et fullt professorat ved Princeton-universitetet.

Gyldendals Lanterne-bøker L97. Oslo 2. opplag 1979. ISBN 8205034389

20 bind som er nesten ubrukt

Herr Brecht og hans kvinner er en roman om Bertolt Brecht og hans særegne forhold til kvinner, som tenderte mot både intellektuell og erotisk utnytting. Fire av kvinnene rundt Brecht forteller inntrengende og individualisert om sine erfaringer med mannen som er blitt stående som en av Europas mest markante forfattere for teateret. Sentralt i beretningene står hans tid i eksil, særlig årene i Norden. Den første fortelleren er Hella, estisk-finsk forfatter, godseier og kommunist, og den eneste av kvinnene som ikke står i noe erotisk forhold til Brecht. Den andre er Grete, oversetter og sekretær, og i den tredje fortellingen ligger synsvinkelen hos den danske Ruth, som utfordrer Brechts toleranseevne, fordi hun ikke følger de underforståtte reglene i spillet mellom kvinnene i hans liv. Sist forteller Brechts kone Helene, hun er skuespillerinnen, offentlig og privat, og uunnværlig for Brecht. Til sammen gir historiene et nyansert og fengslende bilde av mannen og scenekunstneren Bertolt Brecht.

Først tok Torgrim Eggen Manhattan, og nå erobrer han Berlin. Boken Berlin er på samme måte som boken Manhattan fra 2007 et byportrett og moderne kulturhistorie, og han følger Berlin fra keiserens fall i 1918 fram til i dag. Men historien er av en slik natur at den er mindre lystig denne gangen, mer melodrama enn komedie. I det 20. århundret var Berlin verdens brennpunkt. Fra revolusjonen, via nazismen og den kalde krigen til en gjenforent by. Fremdeles er det ingen europeisk hovedstad som angår oss mer. Boka skildrer byens brutale historie, men også noen av dens usedvanlige personligheter. Du møter skurker og helter, genier og gudinner: Marlene Dietrich, Joseph Goebbels, Rosa Luxemburg, Andreas Baader, Leni Riefenstahl, Bertolt Brecht, Hildegard Knef, Kurt Tucholsky, Fritz Lang, Käthe Kollwitz, Willy Brandt, Albert Speer, Nina Hagen, Erich Mielke, David Bowie og Blixa Bargeld.

Hannah Arendt er en av det forrige århundrets mest betydningsfulle tenkere. I Mennesket i dystre tider løfter Arendt frem sentrale skikkelser som har utmerket seg innen ulike fagfelt: filosofi, psykologi, politikk, teologi, skrivekunst og statsvitenskap, med mer. Gjennom elleve biografiske essays skriver hun om hvordan disse personene har levd og virket i samtiden. Ordlyden «dystre tider» viser til Bertolt Brechts dikt Til ettertiden: «Jeg lever virkelig i dystre tider. Et uskyldig ord er dårskap.» De biograferte har, ifølge Arendt, på hver sin måte motvirket dette mørket og lyst opp samtiden sin. I Mennesket i dystre tider skriver Arendt om følgende personer: Gotthold Lessing (1729-1781) Rosa Luxemburg (1871-1919) Angelo Giuseppe Roncalli, pave Johannes XXIII (1881-1963) Karl Jaspers (1883-1969) Isak Dinesen/Karen Blixen (1885-1962) Hermann Broch (1886-1951) Bertolt Brecht (1898-1956) Waldemar Gurian (1902-1954) Randall Jarrell (1914-1965

Beskrivning saknas från förlaget. Kolla gärna upp förlagets (Suhrkamp Verlag AG) hemsida, där det kan finnas mer information.

A programme text edition of Brecht's famous parable, this new translation by David Harrower was published to accompany the production at the Young Vic, London, in May 2008 and is based on a previously unpublished version of Brecht's play.Three Gods are on a journey to find out if there are any good people left on earth. Only Shen Te, a good-hearted prostitute, offers them shelter. With the money they give her she opens a tobacco shop. At once everyone needs her help. Her livelihood is in danger. Worse, she is falling in love with Sun, a pilot, who is robbing her blind. Her hard hearted cousin Shui Ta arrives to protect her. Who is he and how can good people stay good in a world of poverty and cruelty?'Brecht is the key figure of our time and all theatre today starts from or returns to his achievement.' Peter Brook