Boken er en biografi over ekteparet Hjørdis Ring og Andreas Bjarke. Vi får ta del i en kjærlighetshistorie mellom to ulike personligheter og deres møter med mennesker og begivenheter på og bak scenen. Boken gir også en levende og nærgående skildring av oppvekst i et bergensk kunstnermiljø. Det er en beretning som omfatter en stor del av Den Nationale Scenes historie, sett fra innsiden. Har litteraturliste.

Fra innsiden av det norste holocaust-oppgjøret. Holocaust var også en historie om eiendeler, eiendom, økonomi. Samtidig med arrestasjonene av mannlige jøder i oktober 1942, beslagla politimenn landet rundt verdisaker i jødiske hjem: smykker, klokker, sølvtøy og kontanter. Hus og leiligheter, fabrikker og forretninger ble overdratt til fordel for staten. Etter deportasjonen ble eiendeler og innbo solgt på auksjon til naboer og andre interesserte. Da de overlevende jødene vendte hjem i 1945, var lite igjen av alt de hadde eid. For mange av de overlevende ble kampen mot byråkrati, trenering og mistenkeliggjøring i erstatningsprosessen en ny traumatisk erfaring. I 1996 nedsatte staten et utvalg for å se på spørsmålet på ny. Da Skarpnesutvalgets innstilling forelå året etter, var flertallets konklusjon klar: Alle nordmenn hadde måttet lide tap under krigen, erstatningsprosessen hadde vært «god og grundig». Blant flertallet var flere prominente historikere og jurister. Berit Reisel og Bjarte Bruland så annerledes på det: Plyndringen av de norske jødene måtte ses i sammenheng med nazistenes forsøk på å utrydde den jødiske befolkningen i Norge. Hva som faktisk hadde skjedd med de norske jødene og deres eiendeler måtte kartlegges på ny. Mindretallets innfalls vinkel førte til en annen konklusjon. Utvalget ble splittet. Da Stortinget sommeren 1998 vedtok å gi jødene i Norge 450 millioner kroner i erstatning, var det mindre tallets innstilling som ble lagt til grunn. I ettertid utgjør Skarpnesutvalget et viktig vendepunkt i den norske etterkrigshistorien. Nå fortelles for første gang denne dramatiske historien innen fra. «Hvor ble det av alt sammen» er en oppsiktsvekkende beretning om politisk spill og dragkamp, om fordommer og motvilje både i byråkratiet og fag miljøene - og om et lite mindretall som klarte å snu en tung, prestisje ladet prosess. Samtidig er det en personlig historie om den jødiske minoritetens erfaringer.

Antrozoologi er et tverrvitenskapelig fagfelt som retter søkelyset mot samhandling mellom dyr og mennesker. Denne boken viser bredden i temaet antrozoologi og dyreassisterte intervensjoner, og er skrevet av forfattere fra ulike fagområder. Forskning om dyrs mulige helsebringende effekter og det som omtales som dyreassisterte intervensjoner (DAI) er et voksende felt internasjonalt. Dyreassisterte intervensjoner blir i økende grad anvendt også her i landet, både innenfor utdanningsfeltet, helse- og omsorg og andre velferdsområder. Offentlige velferdstjenester inngår også samarbeid med «Inn på tunet»-gårder, som gir tilbud om arbeid og samvær med dyr til forskjellige målgrupper. Boken er delt i to; del 1 belyser forskningsgrunnlaget og sentrale bakgrunnsteorier for fagfeltet. I del 2 vises praktiske eksempler på gjennomføring av dyreassisterte intervensjoner i norsk sammenheng. Dette er den første boken på norsk om dette nye fagfeltet, og forfatterne håper at boken kan være til inspirasjon og bidra med kunnskapsformidling. Foruten bokens redaktører Bente Berget, Elsebet Krøger og Anne Brita Thorød (Universitetet i Agder) har følgende personer skrevet: Bjarne O. Braastad (NMBU), Hans Herlof Grelland (Universitetet i Agder), Andreas Reier Jensen (Universitetet i Agder), Berit Johannessen (Universitetet i Agder), Lisbeth S. Kismul (Fylkesmannen i Aust-Agder), Ragnfrid E. Kogstad (Høgskolen Innlandet) , Hilde Hauge Langeland ( vid.g.skole), Lena Lidfors (Sveriges lantbruksuniversitet i Skara), Vanja Knutsen Sollesnes (DPS Aust-Agder), Anne Marie Støkken (Universitetet i Agder), Karen Thodberg (Aarhus Universitet) Carol Østby (Reading University, Berkshire).

FNs barnekonvensjon ble undertegnet av Norge i 1991 og innlemmet i lov om menneskerettigheter i 2003. Når man møter barn som samfunnsborgere som har rett til deltakelse og medbestemmelse, blir foreldre og profesjonelle utfordret på hva som er til barnets beste. I denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys. Forfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening. Bokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.

En overskrift på forsiden av Dagbladet fanget blikket hans: Livets barn avslørt. Tobben ble kald. Hvorfor ville Dagbladet skrive en artikkel om Livets barn? Straks han var inne på kontoret sitt med døren lukket bak seg, grep han avisen begjærlig. Bokstavene danset for øynene hans. Han undertrykte et skrik. Det var verre enn han hadde fryktet. "Vi avslører omfattende pengebruk i en organisasjon som kaller seg Livets barn," lød ingressen. "Sektmedlemmene må gi avkall på all privat formue, som går rett i lommen på sektleder Mons Bjarre. Bjarre mistenkes for å lokke til seg velstående kvinner. Ingressen var ille nok, men det var bildet som rystet ham: En kvinne var fotografert gjennom et vindu, og selv om bildet var kornet og tatt på lang avstand, var det lett å se hvem kvinnen var ...

Denne boken handler om grunnlagsspørsmålene og de historiske utviklingslinjene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Spesialpedagogikk som fagområde er etterspurt i Norge, men mye av forskningen i dag har i stor grad vært knyttet til praksisfeltet. Målet med denne boken er å ta for seg noen utvalgte utviklingslinjer slik at det dannes et utgangspunkt for å starte en diskusjon om fagets innhold, identitet og utvikling. Forhåpentligvis vil dette føre til mer forskning som retter et søkelys mot det spesialpedagogiske fagområdets opphav. Boken består av 13 solide fagfellevurderte bidrag som samlet belyser og viser sentrale temaer og problemstillinger innenfor det spesialpedagogiske fagområdet. Boken er skrevet for studenter, forskere og fagfolk. Bokens redaktører er Elisabeth Hesjedal og Bjarte Furnes. Bidragsytere har vært Anne-Lise Arnesen, Kari Hagatun, Kariane Gärtner Westrheim, Øyvind Wiik Halvorsen, Line T. Hilt, Bente Hvidsten, Berit H. Johnsen, Tamara Kalandadze, Hege Knutsmoen, Kjersti Lea, Astrid Lenvik, Frøydis Morken, Anne Grethe Norbeck, Kathrin Olsen, Solveig Magnus Reindal, Malin D. Silkstone, Eva Simonsen og Øystein Skundberg. Elisabeth Hesjedal (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Bjarte Furnes (ph.d.) er førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.

Jannicke Bjargo var kommet i en 40-årskrise. Hun hadde hatt et fargerikt liv, men savnet av et barn var en smerte hun bar på. Hun hadde akkurat hatt et traumatisk brudd med en mann, og var kommet til den konklusjonen at hun kunne leve uten en mann, men ikke uten et barn. Fra hun var ganske ung, hadde hun sett for seg en tilværelse med minst fem barn. Skjebnen ville det annerledes. Men til tross for det, hadde hun aldri hatt et sterkt behov for å se egenfødte barn vokse opp. På sine reiser hadde hun i tillegg sett nok av sultne, tiggende og foreldreløse barn. Med ett slo tanken henne - adopsjon. En spennende tid stod foran henne. Hun ante at dette ville bli en lang kamp, men hadde ingen ide om hvordan det faktisk skulle gå. Natten har ingen farger forteller den sanne beretningen om utfordringene og gledene som forfatteren møtte, da hun som enslig kvinne i juli 1997 valgte å adoptere. Brit-Helle Bjerke ble født i Oslo i 1957. Hun er i dag bosatt i Bærum. Hun er utdannet økonom, og har i flere år jobbet med reklame og grafisk formgivning. De siste årene har hun vært hjemmeværende med sin datter og deres hunder. Natten har ingen farger er hennes debutroman.

Er det slik at uro i barnehage og skole er negativt, mens ro er positivt? Gjennom ti kapitler tematiseres og diskuteres uro, lek og kreativitet i et kunstfaglig perspektiv. Sentrale spørsmål er: · Hvorfor er det viktig å være urolig? · Hvordan kan uro betraktes som en kreativ drivkraft? · På hvilke måter kan uro skape positive endringer i barns liv? · Kan kunstfaglige innfallsvinkler i arbeid med barn bidra til konstruktiv uro? Boka er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, men bør også leses av lærere i barnehage og skole. Redaktørene Bjarne Isaksen og Anne Eriksen har med seg bidragsyterne Hilde S. Blix, Trine Hild Blixrud, Maria Dardanou, Gøril Figenschou, Bengt Haugseth, Trine Kampmann-Jensen, Bente Karlsen, Espen Rognli Olsvik, Anja Maria Pesch, Anne-Brit Soma Reienes, Sofie Ryan, Ingeborg Lunde Vestad, Torstein Unstad og Miriam Wiik.

De beste nye novellene skrevet av unge, norske forfattare. Inneholder:Annette Mattsson: Borte Rolf Enger: Tibor Boleas parfyme Frode Grytten: Eg blir her, eg drar ikkje He Dong: Ni Øivind Hånes: En litt lubben tysker på vei opp av et badekar Jo Nesbø: Gloria Live Surlien: En påbegynt bevegelse Line Baugstø: Kvinnen i den lille gondolen Odd. W. Surén: Snøen Brit Bildøen: Luft rundt. Manchester 17.06.96 Gro Dahle: Ønskesneglen Jonny Halberg: Like nord for kirka Tormod Haugland: Den som ikkje et Christian Refsum: Sommer Håvard Syversten: Stillas Soudabeh Alishahi: Min vakre Eksistens Terje Holtet Larsen: Øvelse i taushet Merethe Lindstrøm: Stillhetens hav Beate Grimsrud: Den lange turen Levi Henriksen: Søstrene Bergkvist Kristine Næss: Vekst Robin Lindemuelder: St. Hans (To kranser på holmen) Øyvind Rimbereid: Opp ned Sigmund Jensen: Antikvarens datter Per Andreas Persson: Mamma Aage Borchgrevink: KHT Harald Rosenløw Eeg: Willy Olsen er her Vidar Kvalshaug: Sprit juger ikke John Erik Riley: Survivor guilt Kyrre Andreassen: Det er her du har venna dine Jens M. Johansson: Rett ned. Åpne øyne Øystein Jørgensen: Dere var så like dere to Alexander Melli: Parallellitet Mattis Øybø: SK0544 Amsterdam.Oslo 10.08.2003, kl. 16.05 Ari Behn: Slutt Tore Renberg: Film Tonje Røed: Karneval Heidi Linde: Cinderella Hammeren Trude Marstein: Noen harry mennesker . Christer Mjåset: Firfislen Bjarte Breiteig: Stockholm Lars Ramslie: Passe-partoutene fordelt utover soveromsveggene .Bjørn Esben Almaas: Otto Ingeborg Arvola: Livet i et skilpaddeskall Synne Sun Løes: My forsvinner Peder Skou: Søndag, ettermiddag og kveld Steffen R. M. Sørum: Ambisjoner 2003 Øystein Vidnes: Byrkjelo Endre Lund Eriksen: Eg har mista pappa Gaute Heivoll: Fotografisk Johan Harstad: vietnam. torsdag

Boka har humoristiske og varme minne om Dale og Bergsdalen frå Bjarte Ytre-Arne, Trygve Aasland, Odd Grenasberg og Bernt Veka. Her deler dei fine minne med oss frå ei tid me må ta vare på. Dale si storheitstid med arbeibeidarkulturen rundt Dale fabrikker, historiske bygg som Dalehallen, Messa, gamle fotballheltar og svevande skihopp. Historier heilt frå krigens dagar då Kong Haakon helsa Dalefolket, 50- og 60-talet fram til notid. Boka har mange flotte bilete helt frå krigens dagar til no. Både bygningar på Dale, tidsånda, personar, butikkane som eingong var og mykje meir vert løfta fram. Det er eit stort tids-spenn over historiene, den eldste er frå krigens dagar. Alt skrildra i spenstig, humoristisk språk.

Lys, luft, dempede farger og godt håndverk preger designbyrået Heiberg Cummings. Interiørdesignerne Bernt Heiberg og Bill Cummings har jobbet sammen siden 1990. Som duo har de slått seg opp i interiørverdenen både her hjemme og i USA. Heiberg fra Norge og Cummings fra USA har fokus på moderne skandinavisk og amerikansk levemåte blandet med en kontinental stil. Heiberg Cummings rangeres som en av USAs topp 10 designere. I denne praktboken får vi innblikk i deres historie, arbeider og interiørfilosofi.

I denne boka kan du bli kjent med høna sammen med Bjarne Betjent. Lettlest og med fargerike, tydelige fotografier.

Boka inneholder en samling artikler om Vesaas' diktning skrevet av forskere og forfattere med bakgrunn fra kritikk, forskning og skjønnlitteratur. Bidragsyterne er Hans Herbjørnsrud, Steinar Gimnes, Sissel Lie, Bjarte Breteig, Inger Bråtveit, Brit Bildøen, Trude Marstein og Olav Egeberg. Har litteraturliste.

På allmän begäran i ny upplaga! »Frågan är om inte Bodil Malmsten är en av våra allra bästa Sverigeskildrare under senare tid.« | KARIN WIDEGÅRD, GP »Bitvis är det sorgligt och bitvis oändligt kul, lika ilsket som lustigt - ibland närmast maniskt ordvitsande, men alltid slagfärdigt.« | TOMAS LARSSON, ÖSTERSUNDS-POSTEN Det finns böcker om hur man ska leva, om hur man förverkligar sig själv och blir en lycklig människa. Det här är en sådan bok. Du tar personerna i boken som förebild och gör tvärtom. För att lämna röstmeddelande TRYCK STJÄRNA är en lägesrapport inifrån dagens Sverige. Fem svenska människor i olika åldrar pratar för sig själva. De skulle kunna prata med varandra men eftersom de är svenska människor som inte känner varandra så gör de inte det. Det är inte synd om de här människorna och det är inte jag som är Thomasine. Inte mer än vad jag är Bert-Ove, Edvard, Jessica och Giselle. / Bodil Malmsten. BODIL MALMSTEN är född 1944 i Bjärme. Efter genombrottet med Damen, det brinner! blev hon snabbt en folkkär diktare och eftersökt uppläsare av egna dikter. Hon har även rönt framgång som prosaberättare och dramatiker. Med Den dagen kastanjerna slår ut är jag långt härifrån , som bland annat nominerades till Augustpriset, fick hon sitt stora genombrott som romanförfattare. År 2006 fick hon Ivar Lo-Johanssons personliga pris för romanen med motiveringen: »för att hon gestaltar de sociala och psykologiska konflikterna med en precis lyhördhet«.

Tyskland fremstår igjen som Europas mektigste og viktigste land, 75 år etter andre verdenskrig. Økonomien er bunnsolid, det yrende kulturlivet trekker til seg kunstnere fra hele verden, og Berlin er blitt Europas politiske kraftsentrum. En lang og vanskelig epoke der tyskere har holdt seg i skyggen, er over. Men hva slags Tyskland er det som nå stiger frem? Representerer Tyskland et nytt forbilde for Europa? Kan landet fylle maktvakuumet etter USA? Boken gir en solid innføring i nåtidens Tyskland. Sagt om boken: "Jeg har sjelden lest en mer heldekkende og nyansert innføring i et lands politikk, økonomi og kultur." Bernt Hagtvet, VG "En usedvanlig velskrevet nøkkel til det nye Tyskland, Europas viktigste nasjon i dag." Peter Wivel, Politiken "... ei innsiktsfull, informativ og kunnskapsrik skildring av Noregs viktigaste utland." Pål H. Bakka, Dag og Tid "¿ en velskrevet bok spekket med innblikk, fakta og skildringer av dagens Tyskland med både politiske, økonomiske, kulturelle og historiske aspekter." Erik S. Idsøe, Minervanett.no "Me heng fast i Tyskland-klisjear som for lengst er utgåtte på dato, og me går glipp av viktige impulsar. (...) Alt som kan oppdatera oss på det nye Tyskland er derfor av det gode. Sten Inge Jørgensen har levert eit solid bidrag." Tom Hetland, Stavanger Aftenblad "Sten Inge Jørgensen skriver engasjerende om den økonomiske og politiske kjempemuskelen Tyskland." Bjarne Robberstad, Klassekampen

Pensumbok

I sosialt arbeid møter du mennesker i vanskelige livssituasjoner. Verdispørsmål blir sentrale i møte med klienter og når du skal avgjøre hva som er riktig handling. Etisk refleksjon er derfor et viktig grunnlag i alt sosialt arbeid. Denne boka presenterer grunnleggende etiske teorier og analyser av de moralske og verdimessige rammene det sosiale arbeidet fungerer innenfor, og utfordringer sosialarbeidere står overfor i sin yrkesutøvelse. • Hva innebærer det å være en god person og en god sosialarbeider? • Hva skal vi legge til grunn når vi vurderer våre handlinger? • Hvilke verdier skal vi bygge på og hva kan profesjonsetikken bidra med? Svarene på slike spørsmål er ikke entydige, og hensikten er derfor å gi et bidrag til innsikt og refleksjon. Hvert kapittel har refleksjonsoppgaver og eksempler hentet fra arbeidsfeltene til barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, og er spesielt rettet mot disse utdanningene og deres praksisfelt. I denne fjerde utgaven er alle temaene oppdatert i tråd med endringer i de sosialpolitiske forutsetningene for sosialt arbeid og inneholder i tillegg et nytt kapittel om etisk refleksjon.

I boka Politikk, lek og læring synliggjøres det hvordan barnehagelærerens komplekse arbeid er forankret i nasjonale og internasjonale dokumenter, og står i relasjon til overordnede prinsipper som vårt samfunn er forpliktet av. Barns liv i barnehage blir påvirket av mange forhold, og innholdet kaster lys over politiske prosesser så vel som prosesser i barnehagens hverdagsliv. Boka inneholder konkrete eksempler på lek og læring i praksis, og hvordan barnehagelærere kan møte barn på utviklende måter. Den gir samtidig innblikk i hvordan samfunnsmessige rammer skaper betingelser for det som skjer i barnehagebarns hverdag. Berit Bae (f. 1944) er dr.philos. og har vært professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom arbeid med undervisning, etterutdanning og FoU-virksomhet i samarbeid med praksisfeltet har hun utviklet praksisnær barnehagekunnskap, og publisert både nasjonalt og internasjonalt. Oppmerksomheten har vært rettet mot kommunikasjons- og relasjonsprosesser mellom barnehagelærer og barn, og barns medvirkning i barnehagen, formidlet gjennom foredrag, artikler og bøker.