Prosjektbasert arbeid brukes ofte som arbeidsform både i profesjonsutdanningene og i yrkespraksis, og det krever ulike former for kunnskap. Denne boka gir en kort innføring i to kunnskapsområder som prosjektbasert arbeid består av. Det ene er det vi gjør for å arbeide fram og ferdigstille et produkt eller et resultat. Det andre er de mellommenneskelige prosessene som aktiviseres i dette arbeidet. Boka svarer på spørsmål som: Hvordan velge tema til et prosjektarbeid? Hvordan konkretisere temaet til en tydelig problemstilling? Hvordan planlegge et samarbeid om et stort prosjekt? Hvilke etiske overveielser må gjøres? Boka retter særlig søkelyset mot hvordan gruppemedlemmenes egne førforståelser påvirker prosjektarbeidet, både i kunnskapsproduksjonen og i de mellommenneskelige relasjonene. Eksemplene i boka er hentet fra bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern, men de er også nyttige og gjenkjennbare for studenter innenfor de andre omsorgsfagene. Målgruppen for boka er bachelorstudenter i sosial- og helsefagene. Marianne Rugkåsa, Cecilie B. Neumann, Pernille Skotte og Berit Bergheim har alle bred erfaring med prosjektbasert arbeid, og de har i mange år undervist i prosjektarbeid ved Institutt for sosialfag på OsloMet storbyuniversitetet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Innføring i kroppsøvingsdidaktikk tar utgangspunkt i grunnleggende fagdidaktiske problemstillinger for kroppsøvingslærere i grunnskolen. Boka gir leseren en plattform å arbeide ut fra når man skal planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk, LK20. Forfatterne tar for seg sentrale fagdidaktiske emner som planlegging, undervisningsmetoder, vurderingsformer, undervisningsprinsipper, lærerrollen, og inkludering og tilpasset opplæring. Målgruppen for boka er primært studenter på kroppsøvings- og idrettsstudier, men den er også nyttig i planleggingsarbeidet for lærere i kroppsøving.

I boka Politikk, lek og læring synliggjøres det hvordan barnehagelærerens komplekse arbeid er forankret i nasjonale og internasjonale dokumenter, og står i relasjon til overordnede prinsipper som vårt samfunn er forpliktet av. Barns liv i barnehage blir påvirket av mange forhold, og innholdet kaster lys over politiske prosesser så vel som prosesser i barnehagens hverdagsliv. Boka inneholder konkrete eksempler på lek og læring i praksis, og hvordan barnehagelærere kan møte barn på utviklende måter. Den gir samtidig innblikk i hvordan samfunnsmessige rammer skaper betingelser for det som skjer i barnehagebarns hverdag. Berit Bae (f. 1944) er dr.philos. og har vært professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Gjennom arbeid med undervisning, etterutdanning og FoU-virksomhet i samarbeid med praksisfeltet har hun utviklet praksisnær barnehagekunnskap, og publisert både nasjonalt og internasjonalt. Oppmerksomheten har vært rettet mot kommunikasjons- og relasjonsprosesser mellom barnehagelærer og barn, og barns medvirkning i barnehagen, formidlet gjennom foredrag, artikler og bøker.

Hva er god miljøterapi? Hva gjør miljøterapi til terapi? Hvilke prinsipper ligger til grunn og hvilke perspektiver er viktige å ha med seg inn i det praktiske miljøterapeutiske arbeidet? I denne boken rettes oppmerksomheten mot miljøterapi som en egen form for terapi. Både etablert kunnskap på feltet, nye ideer og sammenhengen mellom disse presenteres og diskuteres av fagfolk og unge mennesker med egne erfaringer fra opphold i barnevernsinstitusjoner og institusjoner innen psykisk helsevern. Et sentralt element gjennom hele boken er refleksjoner rundt hva som kan skje i mellommenneskelige møter i ulike miljøterapeutiske kontekster og hvordan betydningsfulle endringsprosesser kan skapes. Miljøterapi. Prinsipper, perspektiver og praksis egner seg for studenter i barnevern, miljøterapi, psykososialt arbeid med barn og unge og psykisk helsearbeid. Den egner seg også for praktiserende miljøterapeuter - i eller utenfor institusjoner. Alicja Olkowska har siden 2002 jobbet som lærer og studieleder ved videreutdanning i miljøterapi i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og har master i familiebehandling. Hun har lang erfaring med miljøterapeutisk arbeid, og med familie- og nettverksarbeid. Nå arbeider hun som studieleder for bachelor i barnevern ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Berit Landmark arbeidet i perioden 2003-2011 ved videreutdanning i miljøterapi i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus, og har hatt oppdrag som sensor ved samme utdanning de senere årene. Hun er utdannet barnevernspedagog med klinisk godkjenning, og er dessuten utdannet jurist med barnerett som spesialfelt. Som barnevernspedagog har hun erfaring fra miljøterapeutisk arbeid som miljøterapeut og i lederposisjon, undervisning, veiledning og akutt barnevernsarbeid.

God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Høyoppløst bilde Bla i boken Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.

Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm

Introducing English Grammar describes and explains English grammar in light of current usage. It is aimed at students of English in teacher education and students who take an introductory course in English grammar at college/university level in Norway. The third edition of Introducing English Grammar has been revised and updated, but retains the key points of the previous edition: alerting learners to the close ties between grammatical form, meaning and communicative function providing learners with good tools for improving their English giving practical advice through Notes for learners introducing learners to grammatical terminology so that they can make use of grammar notes from dictionaries and other sources making learners familiar with the basic clause structure of English comparing English with Norwegian in order to address specific learner problems and increase the students' language awareness presenting ways of creating coherent texts that are adapted to context and purpose providing exercises focusing on practical as well as analytical skills, including the use of English-language corpora The book has an accompanying website with a key to the exercises at https://intengram.portfolio.no/ Magne Dypedahl is Senior Lecturer in English at the University College of Southeast Norway. Hilde Hasselgård is Professor of English Language at the University of Oslo.

I sosialt arbeid møter du mennesker i vanskelige livssituasjoner. Verdispørsmål blir sentrale i møte med klienter og når du skal avgjøre hva som er riktig handling. Etisk refleksjon er derfor et viktig grunnlag i alt sosialt arbeid. Denne boka presenterer grunnleggende etiske teorier og analyser av de moralske og verdimessige rammende det sosiale arbeidet fungerer innenfor, og utfordringer sosialarbeidere står overfor i sin yrkesutøvelse.

Norsk 5-10. Litteraturboka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale litterære emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Leseren møter et rikt litteraturutvalg. Her er kapitler om både tradisjonelle og nyere litterære sjangrer, særlig fra barne- og ungdomslitteraturen. Eksempelanalysene omfatter blant annet raplyrikk, grafisk litteratur, klassiske noveller av Hamsun og Skram, avistekster, essay, TV-serien Skam og drama av Ibsen. Et eget kapittel er viet samisk litteratur. Boka gir mange og konkrete ideer til meningsfylt undervisning på barne- og ungdomstrinnet. Blant annet vektlegges komparativ litteraturdidaktikk. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20 og har et nyskrevet kapittel om tradisjonslitteratur. Boka er skrevet av fagpersoner med solid litteraturfaglig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning: Even Igland Diesen, Ola Harstad, Lennart Jølle, Ann Sylvi Larsen, May Lånke, Per Esben Myren-Svelstad, Rikke van Ommeren, Tatjana Kielland Samoilow, Gun Svartaas, Ivar Sørensen og Beret Wicklund. OM 1. UTGAVE: «Norsk 5-10. Litteraturboka er en grunnbok for norskstudenter og et hendig oppslagsverk for lærere i både grunnskole og videregående.» Anne Berit Nystad, Norsklæreren

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Barnehagene trenger en pedagogisk praksis hvor barn lærer å respektere hverandre og å samarbeide på tvers av ulike etniske bakgrunner. Forfatteren reflekterer over hvordan de voksne kan arbeide på en systematisk måte med lek i barnehagen innenfor en sosialt rettferdig barnehagepedagogikk. Boka har et flerkulturelt perspektiv på samspillet i barnegruppen og ser på forskjeller i koder og rolletaking blant barna i leken. Forfatteren tar utgangspunkt i barnehager som ligger i områder hvor barn med etnisk minoritetsbakgrunn er i klart mindretall. Boka trekker opp noen samfunnsmessige perspektiver knyttet til Norge som et flerkulturelt samfunn, og det å ha etnisk minoritetsbakgrunn i dagens barnehage. Dette er en praksisnær fagbok for barnehagelærerstudenter på ulike nivåer og for fagfolk som arbeider i barnehagesektoren.

Norge er et pluralistisk samfunn, og i barnehagen blir det kommunisert en rekke ulike verdier mellom barn og voksne. Hvilke verdier preger så barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer kan oppstå i de ansattes verdipedagogiske arbeid? Forfatterne ønsker å bidra til denne diskusjonen ved å formidle kunnskap fra et fireårig aksjonsforskningsprosjekt. Studien tar utgangspunkt i Habermas kommunikative teori og bruker ulike metodologiske tilnærminger. I boken belyses det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn, for eksempel i garderoben og leken. Videre ser vi hvilke refleksjonsprosesser et slikt arbeid kan sette i gang hos personalet. Avslutningsvis trekker forfatterne opp samfunnsmessige perspektiver på barnehagens arbeid med verdier. Boken henvender seg til fagfolk i barnehagen, studenter, forskere og andre med interesse for barnehagesektoren. Alle forfatterne arbeider ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Denne grunnboken i helsesykepleie gir en innføring i helsesykepleierprofesjonen og tenkningen knyttet til organiseringen av arbeidet til helsesykepleiere. Boken viser hvilken kompetanse man trenger for å utøve yrket, og belyser tema som: Hva kjennetegner helsesykepleierens helsefremmende og forebyggende arbeid? Hva karakteriserer kunnskapsgrunnlaget og forskningsfeltet? I hvilken retning beveger helsesykepleierprofesjonen seg? Bokens målgruppe er først og fremst helsesykepleierstudenter, men den henvender seg også til helsesykepleiere som har arbeidet noen år og ønsker en kunnskapsbasert oppdatering på fag- og profesjonsutviklingen. Også samarbeidspartnere og beslutningstakere vil ha nytte av å lese boken for bedre å forstå helsesykepleierens rolle og arbeidsfelt. Boken er en fagfellevurdert vitenskapelig antologi skrevet av forfattere som alle er ledende på sitt fagområde. Berit Misund Dahl (red.) er helsesykepleier, ph.d. og ansatt som førsteamanuensis ved NTNU, Institutt for helsevitenskap i Ålesund. Hun er studieprogramleder for helsesykepleierutdanningen ved NTNU. Misund Dahl forsker og underviser på områder som omhandler helsesykepleierens profesjonelle identitet, helsefremming, tverrprofesjonelt samarbeid og utdanningsforskning.