Hylle 139.

Verdier ligger til grunn for all menneskelig atferd på godt og vondt. De senere årene har verdibasert ledelse fått stadig mer oppmerksomhet, både fra forskning og praksis. Denne boken besvarer alle de sentrale spørsmålene knyttet til bruk av verdier som lederverktøy: * Hva er verdier? * Hva er verdibasert ledelse? * Kan verdibasert ledelse erstatte målstyring og regelstyring? * Kan verdier gi ledere autoritet og makt? * Kan verdier bidra når det gjelder intern og ekstern tilpasning, endring, utvikling, motivasjon, identitet og omdømme? * Hvilke betingelser må være til stede for at verdier skal kunne brukes som lederverktøy? Gjennom sin vinkling og tilnærming henvender boken seg til studenter innen ledelse og organisasjon, men også til ledere på alle nivåer i offentlig og privat sektor. Sagt om boken "Boka er svært interessant, for den som vil utvikle tankar om korleis ein kan fastleggje og endre organisasjonsverdiar og for den som vil vere med på ei spennande intellektuell reise med visittar til daglegliv, klassisk sosiologi, moral og filosofi. For den reflekterte praktikaren er boka ei gullgruve. For akademikaren er boka også verdifull som oppslagsverk". Torodd Strand Professor emeritus, Administrasjon og organisasjonsvitskap, Universitetet i Bergen "I denne boken viser Kirkhaug på en klar og entydig måte at verdier styrer mye mer av den daglige virksomheten enn vi som ledere ofte er klar over. For ledere som skaffer seg nødvendige kunnskaper vil derfor verdibasert ledelse være et kraftfullt og nyttig verktøy. Denne boka bør være obligatorisk lesestoff for ledere flest". Elisabeth Utheim, konserndirektør i Sparebank 1Nord Norge

Bank i bondeland er historia om Time Sparebank. I boka blir utviklinga frå «den lange starten» i 1911 og heilt fram til i dag rulla opp. Det var bønder som etablerte, dreiv og brukte Time Sparebank. Og lenge var det nærast tale om ein rein «bondebank». I dag er det folk med bakgrunn i industri og tenesteyting som gjer mest av seg. «Banken i samfunnet, samfunnet i banken» er det berande perspektivet. I boka blir banken heile tida sett i lys av samfunnet og samfunnsutviklinga. Dermed har dette blitt ei historie ikkje berre om Time Sparebank, men like mykje om utviklinga på Jæren og i Time. Boka byr på rundt 100 nye jærbilete, fanga inn av fotograf Helge Hansen. Lars Gaute Jøssang kjem frå Strand i Ryfylke. Han er historikar, og har arbeidd både med lokalhistorie, industri- og arbeidslivshistorie, oljehistorie og kristenlivshistorie ofte med utgangspunkt i jærske tilhøve. Den nye Sandneshistorien (Fagbokforlaget 2010) var han også med på. Jøssang er tilsett ved NLA Høgskolen i Bergen.

Inneholder fire kart som viser Bergen i perioden 1070-1945. Utgitt av Bergens Sparebank 1968-1971. Uvanlig sett som er i meget bra stand

Korleis var det å gå på skulen for 75 år sidan, eller vera distriktslege på 1940-talet? Kva har vore dei største stridsemna i fusapolitikken, og kva meinte folk om kommunesamanslåinga på 1960-talet? Kven var Marstrander?Kor mange lensmenn har Fusa hatt? Kor lenge har det vore sparebank i kommunen, og korleis vart kraftforsyninga organisert? Det tredje og siste bandet av bygdebokverket om Fusa 1900-2000 fortel om rammene rundt fusafolket sine liv. Band I tok for seg kvardagsliv og levekår, og band II det sosiale og kulturelle livet og utviklinga i kommunikasjonane. Band III skildrar framveksten av velferdskommunen og velferdssamfunnet, det kyrkjelege livet, lensmann, lov og orden, sparebank og kraftlag. Bokverket vert avslutta med ein bolk med mini-bygdeleksikon. «Heilt andre tider» byggjer på varierte og rikhaldige kjelder. Folk i Fusa har delt raust av minne, kunnskapar og levd liv, og har henta fram bilete og dokument frå fotoalbum og skuff er. Det rikt illustrerte bokverket gjev eit eineståande innblikk i hendingar og levemåte i ein vestlandskommune som Fusa det siste hundreåret - og er kledd i ein sprek bokbunad. Ella Marie Brekke Vangsnes f. 1964 Utdanna cand. philol. ved Universitetet i Bergen 1992, med hovudfag i etnologi og støttefaga historie og tysk. Fleire års erfaring frå museumsformidling. Forfattar av «Verda inn over dørstokken. Krigsminne frå Fusa» 1995. Ho er oppvaksen på Voss, men har sidan 1992 vore busett i Fusa. Har arbeidd som lærar på Fusa vidaregåande skule 1992-1993 og journalist i «Os og Fusaposten» 1993-1998. Tilsett i bygdebokprosjektet i Fusa kommune frå hausten 1998.

Museum for visuell kunst skil seg frå andre museum ved at dei samlar på kunst frå vår eiga tid. Dei er såleis viktige medspelarar i dagens kunstliv, og interessa for korleis dei utøver denne rolla, er stor og til tider støyande. Ikkje minst gjeld det spørsmål rundt kva dei ervervar og ikkje ervervar til samlingane, og måten det blir gjort på. I denne rapporten blir inntakspraksisen mellom år 2000 og 2016 i 14 kunstmuseum i Noreg kartlagt. I tillegg til musea sine eigne prioriteringar tar rapporten opp kva slags kunst musea har fått overført frå Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk, Sparebankstiftelsen og Kulturrådet si nedlagde innkjøpsordning. Korleis unge kunstnarar er representerte, samtidskunsten sin plass og kjønnsfordelinga i samlingane er spørsmål som står sentralt. Rapporten viser også kor lite synleg samlingspraksisen til musea har vore hittil. Museumssamlingane tener som vår felles minnebank. Difor bør det stadig reisast spørsmål ved korleis musea utøver makta dei har som historieskrivarar og minneforvaltarar. I seinare år har private samlarar sett stadig sterkare avtrykk i dei offentlege musea gjennom donasjonar og langtidslån. Eit aktuelt spørsmål er difor om det i dag er desse privatsamlarane som er blitt premissleverandørar for historieskrivinga. Jorunn Veiteberg (f. 1955) er dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Ho har arbeidd med samtidskunst både som utstillingsleiar, redaktør og som frilans skribent og kurator. Veiteberg har vore professor II ved Kunsthøgskolen i Oslo og Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og sidan 2013 har ho vore gjesteprofessor ved HDK Göteborgs universitet. Frå 2008 til 2012 leia ho forskingsprosjektet «Kunstnarisk verdiskaping. Eit prosjekt om søppel og readymades, kunst og keramikk». Ho har vore leiar av forskings og utviklingsutvalet i Norsk kulturråd sidan 2014, og medlem av Norsk kulturråd sidan 2016. Veiteberg har skrive ei rekkje bøker og artiklar om bildeanalyse, videokunst, massekultur, kunsthistoriske emne og om dagens kunsthandverk. Av nyare relevante publikasjonar kan nemnast Kunstnardrivne visningsrom (2017) og oversiktsverket Bård Breivik som ho redigerte i 2016.

Veldig fin

Raketter og rebeller er som undertittelen sier skrevet for “deg som vil bygge merkevarer folk bryr seg om”. Siden 1. utgave kom ut i 2017 har behovet for å bygge merkevarer blitt stadig mer aktuelt. Digitale merkevarer bygges gjennom brukeropplevelsen, og det betyr at merkevaren påvirkes av alt fra forretningsmodell til feilmeldinger. Dermed må alle i organisasjonen ha like god forståelse for merkevaren og hvordan de kan være med å styrke den. En sterk merkevare er mer lønnsom, gjør det lettere for virksomheten å rekruttere de flinkeste medarbeiderne og fører til at den verdsettes høyere. Raketter og rebeller gir deg relevante metoder, modeller og en verktøykasse for merkevarebygging i vår tid. Ved å ta i bruk disse vil du: • Posisjonere merkevaren slik at den står tydelig frem på konkurransearenaen. • Skape en merkevarepersonlighet folk kan identifisere seg med. • Gi folk gode grunner til å bli støttespillere som heier på merkevaren din. Raketter og rebeller er en fagbok for deg som synes det er verdt å grave litt dypere for å sikte skikkelig høyt. Monna Nordhagen er partner i Mars, et rådgivningsselskap og fagmiljø for merkevarestrategi. Hun er en mye brukt foredragsholder og kursleder både for kunder og andre som brenner for innovasjon, merkevare, markedsføring og entreprenørskap. Kirsti Rogne er partner i rådgivningsselskapet Mars. Hun har jobbet nasjonalt og internasjonalt med merkevarer som markedssjef, rådgiver og tekstforfatter siden 2000. «I Raketter og rebeller fant vi de verktøyene vi trengte for å forstå merkevaren i en kulturell, kommersiell og teknologisk sammenheng og kommunisere dette til både egne folk og byråer vi jobber med, på en tydelig og engasjerende måte.» Malin Berge, Head of Nordic and Baltics, Mastercard «Maxbo har en utpreget kjøpmannskultur, med en naturlig utålmodighet når det gjelder teori. Raketter og rebeller ga oss raskt et rammeverk for å stille de rette spørsmålene og jobbe frem gode svar.» Eirik Grønli, markedsdirektør, Maxbo «Vipps har ambisjon om å være Norges mest merkevaredrevne selskap. Sommeren 2017 ble ledergruppa sendt på sommerferie med Raketter og rebeller. Derfra har vi bygget forretningsstrategien med merkevaren som utgangspunkt.» Elisabeth Haug, nestleder, Vipps «Vi har brukt verktøy i Raketter og rebeller for å diskutere oss frem til konkretisering av strategiske valg og hvilke praktiske konsekvenser de har for hva vi er, hvem vi er, hvilken rolle vi har i markedet og hva vi da må gjøre.» Jarle Moe, markedsdirektør, Fremtind

Denne boka fortel om dei store endringane som har skjedd i næringsliv, busetnad og lokalstyring på 1900-talet, gjennom historia om Jølster og den lokale sparebanken, som vart 100 år i 2001. Boka er utgjeven i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane, avdeling Jølster.

Jubileumsbok for Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling. Samarbeidet mellom Sparebankstiftelsen DNB og Oslo Kunstforening ble påbegynt i 1986 og i 2008 ble det besluttet å etablere en stipendutstilling og et stipend. Boken presenterer alle kunstner som har deltatt på utstillingen, stipendmottakere og juryer i tidsrommet 2008-2021, med dokumentasjonsbilder av utstillingene, utstillingstekster og juryenes begrunnelser for tildeling av stipendene. Utstillingstekstene er de opprinnelige tekstene skrevet til den enkelte utstilling. Forord: Anders Bjørnsen, Marianne Hultman, juryen for 2021 (Behzad Farazollahi, Randi Grov Berger, Marianne Hultman, Mike Sperlinger og Elise Storsveen) Tekst om Sparebankstiftelsen DNBs kunststipend: Arve Rød Redaktør: Marianne Hultman Korrekutr og språkvask: Arve Rød, Sofia Clausen og Lona Korjenic-Hansen Design: Research and Development, Stockholm Forside: Kjetil Skøien, "Uten tittel" (2012-pågående)

Dette er historia om møllaren og godseigaren frå Stend som vart statsminister i 1910, etter sterkt påtrykk frå venen Chr. Michelsen. Men Wollert Konow var ingen ungdom lenger då han vart skuva fram for å leia ei samarbeidsregjering av Høgre og Frisinna Venstre. Det knirka frå fyrste stund i samarbeidet, og den fargerike fanamannen vart tvinga til å gå frå borde på ein rein bagatell: han greidde ikkje å løyna at han var så inderleg glad i landsmålet! I yngre år var Konow ein kraftfull, omstridd og modig stortingsrepresentant som stod diktarhovdingane Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Alexander Kielland svært nær. Sjølv var han ein lyrisk og fengslande folketalar, denne dottersonen til sjølvaste Adam Oehlenschläger. I det heimlege miljøet sitt sette Wollert Konow djupe spor etter seg, og dei er godt synlege den dag i dag. Meir enn nokon andre har han æra for at Fana Sparebank vart skipa, og fleire store veg- og jernbaneanlegg kom i gang etter hans initiativ. Som 23-åring starta han dessutan den fyrste folkehøgskulen på Vestlandet. Han var ein raus og gåvmild person som gav mange ei handsrekking. Bilethoggaren Gustav Vigeland bad i si naud om å få gratis koks gjennom vinteren til å varma opp det store atelieret sitt, og Alexander Kielland var sjeleglad for at Konow ville ta imot den late sonen og gjera han til dreng på gardsbruket på Stend. Olav Garvik (f. 1944) er cand.mag. og har sidan 1969 arbeidd som politisk journalist i Bergens Tidende. Han har skrive fleire bøker om både idrett og politikk, m.a. om då Venstre vart kløyvd i 1972, og ein biografi om den slagferdige høgrepolitikaren Henrik Ameln.

Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene. Forrige utgave kom i 2015. Før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, QAnon og TikTok. Før Covid-19 ga teknologiselskapene enda mer makt. Sosiale medier er for viktig til å overlates til synsing. Gjennom ti år har Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen fulgt forskningen på feltet. Nå har de igjen saumfart det som finnes av studier, for å gi deg oppdaterte og solide svar på de viktigste spørsmålene om sosiale medier. Forordet er skrevet av Grete Brochmann. Ida Aalen (f. 1985) er utdannet medieviter fra NTNU. Hun har utmerket seg som samfunnsdebattant og skribent i blant annet Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Til daglig jobber hun i teknologiselskapet Confrere hvor hun er medgründer og produktsjef. Magnus Hoem Iversen (f. 1985) er utdannet medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og han har forsket på politisk retorikk i sosiale medier. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og er nå politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.

Hva bør være skolens innhold og mål? Hva er forholdet mellom pedagogikk og teknikk? Hvilken rolle spiller menneskesyn i pedagogisk tenkning? Hva er skolens ansvar i et flerkulturelt samfunn? Denne vitenskapelige antologien tar for seg en rekke dagsaktuelle pedagogiske spørsmål og undersøker disse gjennom systematisk teoretisk og filosofisk refleksjon. Boken viser at pedagogiske diskusjoner gjerne hviler på grunnleggende normative oppfatninger om hva et menneske er, hva et godt samfunn er, eller hva rettferdighet er. Boken tar utgangspunkt i en teoretisk orientert allmennpedagogikk med forankring både i humaniora og samfunnsfagene. Fra dette perspektivet kaster forfatterne av boken lys over pedagogiske spørsmål og viser hvordan disse spørsmålene knytter seg til pedagogikkens grunnleggende begreper, diskusjoner og spenningsforhold. Boken er skrevet for både forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Lars Petter Storm Torjussen (f. 1977) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og medlem av forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED). Han har en rekke publikasjoner innenfor filosofi, pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk filosofi. Line Torbjørnsen Hilt (f. 1978) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun er leder for forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED) og har en rekke publikasjoner innenfor pedagogisk filosofi og grunnspørsmål, utdanningspolitikk og læreplananalyser, samt inkludering og integrering i samfunn og skole.

Om Samfunnsvitenskapelige metoder Samfunnsvitenskapelige metoder er en bred og generell innføring i kvalitative og kvantitative metoder for studenter i samfunnsvitenskapelige fag. Gjennom hele b...

Sosiolingvistikk er ei grein av språkvitskapen som tek utgangspunkt i språkvariasjonen i samfunnet. Ulike språk og ulike språklege variantar møtest heile tida både i det enkelte individet, i lokalmiljøet og i det større fellesskapet. I slike møte ser ein korleis språkleg variasjon er knytt tett til dei sosiale, kulturelle, psykologiske og samfunnspolitiske tilhøva i kvardagen vår. Denne boka gjev ei innhaldsrik og grunnleggjande innføring i sosiolingvistikk basert på norske tilhøve. Forfattarane legg vekt på mellom anna språkleg endring, dialektar, fleirspråklegheit og den særeigne norske skriftspråksituasjonen, og dei gjev mange viktige døme frå norske undersøkingar. Språkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk. Forfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta: talevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit skriftvariasjon språkendring språk og identitet sosiolingvistisk metode

Psykologien er rik på synspunkter og kontroverser, og nye diskusjoner har gamle røtter. Ofte er fortiden det beste middelet for å finne ut hva ulike angrepsmåter til psykologiske fremstillinger kan føre til. Historien til et levende fag er ikke «bare» historie. Denne boken gir en innføring i psykologiske retninger og grunnspørsmål, slik de har vært behandlet i vestlig psykologi gjennom et par tusen år, med særlig vekt på fremveksten av den nye, vitenskapelige psykologien. Egne kapitler er viet temaer som fakultetspsykologi og anvendt psykologi, forskningsmetodenes historie og skandinavisk psykologi. Historien bringes up to date ved å beskrive bakgrunnen for den «kognitive revolusjon» og ulike motreaksjoner mot den naturvitenskapelige tilnærmingen. En psykologihistorie er en innføringsbok skrevet som et supplement til vanlige tekster i generell psykologi, og den egner seg som grunnbok i psykologiens historie for studenter på ulike trinn av studiet - og for fagfolk med interesse for psykologiens utvikling. Den nye utgaven er oppdatert og supplert med nye illustrasjoner og oversikter. Karl Halvor Teigen er professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Oslo og adjunct research scientist ved Simula Research Laboratory. Han har arbeidet ved universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo, hvor han har undervist i kognitiv psykologi, beslutningspsykologi og psykologiens historie.

«Affekt og kognisjon» handler om å forstå hvordan mennesker dras mellom ulike hensyn og noen ganger ender opp med å ta beslutninger som kan virke uforståelige. Det handler om å belyse menneskets irrasjonelle sider. Hvordan vi noen ganger kan la oss styre av følelser snarere enn fornuft. Hvordan vi kan ta beslutninger som virker kloke der og da, men som virker ubegripelige for andre, og senere kanskje også for oss selv. Forfatteren viser hvordan affekt kan hjelpe oss til å huske mer, løse problemer mer effektivt og ta bedre beslutninger. Vi får innblikk i hvilken rolle tankene spiller i emosjonelle reaksjoner, og hvordan kognitive mekanismer kan brukes for å regulere affekt. Forfatteren drøfter også temaene bevissthet og intuisjon. Boken er skrevet for psykologistudenter og studenter som tar emner i psykologi, og er relevant for, psykologer, leger, lærere og økonomer. Boken er av verdi for alle som vil lære om samspillet mellom tanker og følelser. Elisabeth Norman (f. 1972) er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet, med doktorgrad i kognitiv psykologi. Hun forsker primært på ytterkantbevissthet, intuisjon, metakognitive følelser og andre fenomen som utspiller seg i grenselandet mellom affekt og kognisjon. Norman har siden 2012 undervist i affekt og kognisjon.

Denne boka viser fram det språklege mangfaldet i norske barnehagar. I dagens barnehagar går det barn med ulike språk og dialektar, og nokre har forseinka eller avvikande språkutvikling. Forfattarane diskuterer korleis barn utviklar språk, kva for strategiar dei bruker, og korleis ein kan stimulere språkutviklinga deira. Ulike kartleggingsmetodar og språkstimuleringstiltak blir drøfta i boka. Dei faglege innsiktene er rikt eksemplifiserte med reelle døme. Målet er at boka skal gi kommande barnehagelærarar kunnskap til å forstå og handtere mangfaldet dei møter i den moderne barnehagen, slik at dei har eit godt utgangspunkt for å kunne arbeide med språk saman med alle barn. Hovudmålgruppa for læreboka er studentar i barnehagelærarutdanninga, men boka er eigna for alle som arbeider i barnehagen, og ho vil òg vere nyttig for grunnskolelærarstudentar. Forfattarane i boka: Ann-Kristin Helland Gujord er tilsett ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Magnhild Selås er tilsett ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Edit Bugge, Dagmar Andrea Cejka og Randi Neteland er tilsette ved Avdeling for lærarutdanning, Høgskulen på Vestlandet.

Master i norsk. Metodeboka 1 og 2 gir deg som masterstudent i norsk steg-for-steg-beskrivelser av hvordan man går fram for å skrive en masteroppgave med høy vitenskapelig kvalitet. Her er korte og kyndige introduksjoner til en rekke interessante tema, problemstillinger og metoder innenfor norskfaget. Enten du vil skrive om litterære samtaler i klasserommet, elevers skriveutvikling, gjøre litterære eller grammatiske analyser, forske på nett-tekster eller dykke ned i språkhistorien: Disse bøkene hjelper deg! Master i norsk. Metodeboka 1 tar for seg forskningsmetoder du kan benytte for å analysere norskfagets tekster: ulike muntlige og skriftlige skjønnlitterære og sakprega tekster, enten de er styringsdokument, læreboktekster, eller tekster elevene møter i hverdagen. Master i norsk. Metodeboka 2 presenterer metoder du kan bruke for å studere norskfaget i klasserommet og i samfunnet ved bruk av informanter. Kapitlene beskriver hvordan du kan samle inn og analysere ulike typer datamateriale, og legger særlig vekt på forsking på muntlige og skriftlige aktiviteter som er vanlige i norskundervisningen. Bøkene er velegnet for studenter som tar master i lærerutdanningene (1.-7. og 5.-10. trinn), lektorutdanningene (8.-13. trinn) og i disiplinfaget nor(di)sk. Redaktører for bøkene er Randi Neteland og Leiv Inge Aa. Neteland er postdoktor i nordisk språk ved Universitetet i Bergen. Aa er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er forskere og lærerutdannere med spisskompetanse på hver sine felt: Irmelin Kjelaas, Karine Stjernholm, Marit Olave Riis-Johansen, Randi Solheim, Gudrun Kløve Juul, Wenke Mork Rogne, Mari Nygård, Magnhild Selås og Edit Bugge.