Filosofi i barnehagen orienterer seg mot etikk, religion og filosofi og mot barns medvirkning og språklige og sosiale kom-petanse: Hvordan kan vi bidra til at barna lærer å reflektere, ta begrunnede valg og stå for de valgene de tar? Det er en sentral del av barnehagens lærings- og dannelsesprosess. Boka gir en innføring i arbeidsmåter som kan fremme tenkning og samtale om etiske, religiøse og filosofiske tema. Her er det også konkret materiale i form av tekster, leker og øvelser. Arbeidsmåtene og materialet som presenteres, er også valgt ut fra en vurdering av hvordan vi kan støtte barnas utvikling av språklige ferdigheter og sosial kompetanse. Beate Børresen er førstelektor og Bo Malmhester lektor, begge ved Høgskolen i Oslo. De har lenge engasjert seg i arbeidet med barn og filosofi, og har blant annet ledet et nasjonalt prosjekt om filosofi i skolen.

Hva er muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter? Et viktig formål med denne boka er å øke den teoretiske innsikten i muntlighet som fagfelt og synliggjøre hva som ligger i begrepene «muntlig kompetanse» og «muntlige ferdigheter». De 101 måtene å fremme muntlige ferdigheter på som presenteres i boka, er utformet som konkrete og praktiske råd og opplegg. Samtidig er dette forankret i den aktuelle forskningen som ligger til grunn for metodikken, og boka bygger en bro mellom akademisk teori og klasserommets praksis. Bokas del I består av syv vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, som behandler en rekke sentrale temaer knyttet til muntlighet: samtale, lytting, fortelling, retorikk, muntlighet i digitale medier og vurdering av muntlighet. Del II er forankret i forskningsdelen. I de 101 oppslagene bindes teori og praksis sammen på en bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk. 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers muntlige ferdigheter i hele det 13-årige skoleløpet. Kåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeider først og fremst med lese- og skrivedidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen og artikler innenfor ulike disipliner i faget. Seneste utgivelser: 101 måter å lese leseleksa på (2012), Gutter og lesing (2013) og 101 skrivegrep (2014). I tillegg til Kverndokken, bidrar disse i boken: Liv Marit Aksnes, Jannike Ohrem Bakke, Jonas Bakken, Beate Børresen, Henning Fjørtoft, Fride Lindstøl, Eldbjørg Lognvik, Lars Opdal, Hildegunn Otnes og Sigrun Svenkerud.

Muntlige ferdigheter er viktig. Å ha trening i å stå fram, uttrykke seg presist, delta i samtaler som likeverdig partner og kunne lytte og respondere på andres synspunkter er forutsetninger for aktiv deltakelse på alle områder i samfunnslivet. Alle elever skal ha mulighet til å delta i diskurser knyttet til ulike fag og emner i ulike språksituasjoner, og ikke bare ved hjelp av det uformelle hverdagsspråket. Det er ikke nok å ha kunnskap om fag, en må også vite hvordan kunnskapen skal uttrykkes, og hvilke normer som gjelder. Med Kunnskapsløftet er muntlige ferdigheter blitt sentralt i skolen. Muntlighet skal gjennomsyre alle fag på alle trinn, trenes på mange måter og knyttes til læring, dannelse og utvikling av kritisk evne. Denne boka gir perspektiver på og redskaper til utvikling av muntlig kompetanse. Boka presenterer noen sentrale muntlige kompetanser og sjangre og viser deres plass i læreplanen og deres betydning for læring. Boka inneholder også konkrete arbeidsmåter og øvelser som skal gjøre det mulig å arbeide systematisk og gjennomtenkt med de muntlige ferdighetene. Beate Børresen er førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Lise Grimnes er frilans forteller og kulturformidler. Sigrun Svenkerud er høgskolelektor ved Fakultet for lærerutdanning og skoleforskning, Høgskolen i Buskerud.

Beate Børresen gir forslag til ulike grep som kan gjøre samtaler som fagsamtaler, spontane samtaler, gruppesamtaler og litterære samtaler, mer dialogiske og lærende. Målet er at elevene skal stille gode spørsmål, bli nysgjerrige, utvikle kritisk tenkning og lære i dybden. I boka er det mange refleksjonsspørsmål underveis, og et eget kapittel med eksempler på praktisk elevøvelser.

Barn har en åpen og spørrende holdning til tilværelsen. Denne boken viser hvordan man, ved hjelp av sokratisk samtalekunst, kan bidra til at barn og unge videreutvikler sin etiske bevissthet og sin evne til å reflektere og resonnere filosofisk sammen med andre. Boken er delt i en teoretisk og en praktisk rettet del. Den første delen begrunner filosofi og gir kunnskap om hvordan pedagoger kan bruke filosofiske tekster som grunnlag for elevenes læring i flere fag. Den andre delen gir praktiske eksempler på didaktikken knyttet til filosofi i skolen. Har litteraturliste og stikkordregister.

Boken tar opp religiøse og ikke-religiøse høytider fra hele verden, valgt ut med tanke på at de skal være representative og kunne markeres i en barnehage eller på en skole. Høytidene, de fleste ikke-kristne, presenteres med bakgrunnsstoff, fortellinger, sanger, leker, matoppskrifter og tips om hvordan man pynter og gjør i stand. Har litteraturliste og stikkordregister

Elevboka er organisert etter læreplanens hovedområder. Det er alltid lett og tydelig å identifisere hvilken tradisjon en er innenfor. Boka skal være en lesebok for alle på alle trinn. Elever på ulikt lesenivå vil kunne tilegne seg kunnskap gjennom tekster de kan mestre. Lesetekstene er knyttet til fortellingsstoffet som læreren finner i Lærerens bok, og er skrevet i en godt lesbar skrifttype. Elevboka på 1. trinn er en kombinert lese- og arbeidsbok (engangsbok).

Elevboka er organisert etter læreplanens hovedområder. Det er alltid lett og tydelig å identifisere hvilken tradisjon en er innenfor. Boka skal være en lesebok for alle på alle trinn. Elever på ulikt lesenivå vil kunne tilegne seg kunnskap gjennom tekster de kan mestre. Lesetekstene er knyttet til fortellingsstoffet som læreren finner i Lærerens bok, og er skrevet i en godt lesbar skrifttype. Elevboka på 1. trinn er en kombinert lese- og arbeidsbok (engangsbok).