Hva betyr det at vi lever i et flerkulturelt samfunn? Hvilken betydning har skolen i denne sammenheng? Hvordan kan skolen møte barn og unge på en måte som fremmer demokrati, anerkjennelse, likeverd og rettigheter for alle i et flerkulturelt samfunn? Dette er et ambisiøst spørsmål som kan belyses ut fra ulike faglige vinkler, og som har både teoretiske, praktiske og politiske implikasjoner. Denne antologien har som mål å stimulere til refleksjon og diskusjon og dermed bidra til at beslutninger som lærere, skoleledere og skoleeiere gjør, kan være gjennomtenkte og ikke tilfeldige. Forskere med bakgrunn i fagtradisjoner som pedagogikk, historie, rettsvitenskap, medievitenskap, filosofi, sosiologi og sosialantropologi bidrar med ny kunnskap og empiri for å forstå skolens rolle i det flerkulturelle samfunnet. I en kritisk forståelse av det flerkulturelle rettes fokus mot samfunnets institusjoner innen politikk, utdanning, media og lovverk, og man prøver å analysere hvordan mye av det vi tar for gitt, bidrar til å påvirke, forme og endre samfunnet. Bidragsyterne i boken har følgende insitusjonstilknytning: Kariane Westrheim, Universitetet i Bergen Thor Ola Engen, Høgskolen i Hedmark Astrid Tolo, Universitetet i Bergen Trond Erik Welstad, Universitetet i Oslo Elisabeth Eide, Høgskolen i Oslo og Akershus Steinar Bøyum, Universitetet i Bergen Yael Harlap, Universitetet i Bergen Hanne Riese, Universitetet i Bergen Carla Chinga-Ramirez, NTNU Trond Solhaug, NTNU Kari Hagatun, Universitetet i Bergen Kariane Westrheim og Astrid Tolo er førsteamanuenser ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen.

Kompetanse er et begrep som de fleste av oss bruker i vår dagligtale. Det blir ofte brukt enten som betegnelse på en ressurs eller en mangel ved personer eller yrkesgrupper. Kunnskapssamfunnet krever at landet har en kompetansepolitikk. Vi hører gjerne at lærerkompetansen er for lav og må styrkes. Skolen skal utvikle grunnleggende kompetanse og høyere utdanning er avgjørende for at nasjonen skal være konkurransedyktig i fremtiden. Kompetanseutvikling er viktig i arbeidslivet, og spisskompetanse kreves når oppgaven er vanskelig å løse. Vi møter slike oppfatninger i mange sammenhenger i dagens politiske debatt, og kanskje spesielt i utdanningspolitikken. Men hva handler alt dette egentlig om? Er vi enige om hva begrepet skal dekke? Problemet kan bli at vi snakker forbi hverandre fordi vi ikke har en velfundert oppfatning av hva kompetansebegrepet innebærer. Det denne boken gjør, er å presentere et felles referansegrunnlag slik at kommunikasjonen kan bli klarere og samtalen om kompetanse mer meningsfylt. Spesielt tar boken opp temaer som er relevante for lærerkompetanse og profesjonalitet. Boken passer for lærere, lærerstudenter og dem som utdanner lærere på høyskoler og universiteter, men også andre som er interessert i læreres arbeid, skole og utdanning. Astrid Tolo er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Tolo har lang undervisningserfaring fra lærerutdanning, bachelor og master i pedagogikk. Siden 2014 har hun vært utnevnt som Research Associate ved Oxford University Center for Educational Assessment (OUCEA), og siden 2016 som nestleder i Center for the Science of Learning and Technology (SLATE) ved UiB. Tolo leder for tiden to prosjekter i samarbeid mellom OUCEA og SLATE, Intelligent Accountability og Technology Enhanced Formative Assessment.

Denne boken gir en bred og grundig innføring i organisasjons- og ledelsespsykologi. Forfatternes utgangspunkt er, som i tidligere utgaver, å gi en grundig innføring i fagpsykologiske prinsipper av stor betydning for å forstå oss selv og andre bedre når vi utfolder og utvikler oss i arbeidslivet. Slik setter den leseren i stand til å forstå og håndtere praktiske problemer i arbeidslivet på en selvstendig måte. I denne femte utgaven har forfatterne forsterket de anerkjente faglige og pedagogiske grepene som har gjort boken til den mest brukte innføringsteksten i organisasjonsatferd i Skandinavia. Forfatterne har i denne utgaven videreutviklet og oppdatert innholdet i boken, slik at den nå gir et representativt bilde av kunnskapstilstanden på feltet slik det fremstår i dag. Boken er forskningsbasert, og teoretiske kunnskaper blir koplet til og illustrert gjennom viktige praktiske problemstillinger som motivering av medarbeidere, mellommenneskelig samspill og teamarbeid, arbeidsmiljø, jobbtilfredshet, jobb- og lederstress, konflikter og konflikthåndtering, mobbing, varsling av klanderverdige forhold i organisasjonen, metoder til å fremme problemløsnings- og beslutningskvalitet, organisasjonsendringer, god og dårlig ledelse, kvinner og ledelse o.l. Boken er skrevet for studenter i økonomiske og administrative fagområder, men med sin brede tilnærming passer den for studier som har organisasjonspsykologi på planen. Den vil også passe for andre interesserte som ønsker en innføring i emnet.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Denne boken utforsker musikkens mangfold og potensial for å integrere ungdom som står i fare for å havne utenfor. «Musikk, ungdom og deltakelse - musikk i forebyggende arbeid» fremstår imponerende innholdsrik. Forfatterne har lykkes med å sammenstille praksisfortellinger, forskning og begrepsforklaringer til en meningsfull faglig tekst.» Randi Margrethe Eidsaa, Fontene forskning «Vi får presentert gode teoretiske perspektiv, noe som gjør at boken må sees på som noe mye mer enn en bok om musikkterapi. Den kan like gjerne leses som en bok om læringsteori eller som en bok om forebyggende praksis.» Bård Mellin Olsen og Nora Lindèn, Norges barnevern Alle kan holde på med musikk om det legges til rette for det. Musikkutøvelse skal ikke bare være forbeholdt den med stort talent. Arbeid med unge mennesker under barnevernets omsorg vies mest oppmerksomhet, men boken besvarer også spørsmål om hva økt bruk av musikk i institusjoner og virksomheter som skole, barnevern, fengsel, psykisk helsevern, sykehus og rusomsorg kan føre til. Her utforskes også hvordan deltakelse i musikkrelaterte aktiviteter kan gi ungdom gode erfaringer i samhandling med både voksne og jevnaldrende og hva som skal til for at ungdom settes i stand til å engasjere seg i felles musikkprosjekter. Musikk kan brukes av et bredt spekter av yrkesutøvere som for eksempel barnevernspedagoger, vernepleiere, sosionomer, pedagoger, sykepleiere og psykologer. Boken egner seg godt for personer som jobber med unge mennesker i ulike samfunnsinstitusjoner, både musikkterapeuter og andre.

Innføring i skatterett er skreddersydd for studenter i økonomisk-administrative fag på høgskolenivå. Bestill vurderingseksemplar Innføring i skatterett er skrevet for studenter i økonomisk-administrative fag på universitets- og høgskolenivå. Boka er inndelt i tre deler, hvor del I tar opp personbeskatning, del II tar opp næringsbeskatning og del III tar opp særskilte temaer innen skattebetaling og forvaltningsrett. Del III inneholder også utvidet stoff om skatt og fast eiendom. Bokas pedagogiske grunnidé er fokus på økonomiske virkninger av skattereglene, stor hyppighet av eksempler for å illustrere virkningene og forenkle læringsprosessen, samt årlig oppdatering av skatteregler og -satser for å gi best mulig relevans for studentene. Denne 40. utgaven av boka er oppdatert i henhold til gjeldende, ordinære skatteregler for 2022. Læreverket består også av en studiebok som inneholder oppgaver og løsningsforslag til alle delene av læreboka.

Hverdagslig samhandling handler om noe som tas for gitt, og kan virke betydningsløst og trivielt. Det kan være hvordan vi veksler blikk, hvordan vi hilser på hverandre eller hvordan prat foregår. Forfatteren bruker eksempler fra eget forskningsarbeid innenfor rus- og psykisk helsefeltet, og retter oppmerksomheten mot uformell og alminnelig samhandling som en del av yrkesutøvelsen. For personer i utfordrende og sårbare livssituasjoner kan det å bli møtt som en alminnelig person være et viktig element i en terapeutisk prosess. En kan bevege seg fra å se seg selv som en avviker, til å få et selvbilde som en alminnelig og verdig person. Denne hverdagsresponsiviteten har ikke status som profesjonell, faglig virksomhet og er ofte undervurdert som verktøy for bedring, hevder forfatteren. Hun presenterer en sosiologi om små ting, og med bidrag fra Erving Goffman, Howard Becker, Randall Collins og Johan Asplund gir hun bedringsprosesser i hverdagslivet en teoretisk forankring. Forfatteren viser til at det er sider ved hverdagslivet som har eksistensielle dimensjoner. Slik sett handler boka også om noe allmennmenneskelig. Astrid Skatvedt er sosiolog. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.

Denne boka er skrevet for syklus 2 i lærerutdanningen. Målet med boka er at den skal være en fagovergripende ressurs i studiet og i masterprosjektet, og at den skal bidra til kunnskap og refleksjoner i utvikling av profesjonell lærerkompetanse. I de enkelte kapitlene drøfter forfatterne den spenningen læreren står i mellom kravene i samfunnsmandat og andre politiske føringer og det å ta selvstendige profesjonelle valg til beste for den enkelte elev. Denne andre utgaven av boka er knyttet tettere til temaene i profesjonsfaglig pedagogikk og har gjennomgått en omfattende redigering. Kapitlene gjenspeiler de temaene vi ser at studentene oftest velger å fordype seg i i syklus 2, og med det også gjøre den til en ressursbok for masteroppgaven i pedagogikk. Av den grunn er sosial reproduksjon, psykisk helse og skole–hjem-samarbeid tatt inn som nye temaer. Bokas redaktører er Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen og Cecilie Pedersen Dalland. Nils Breilid, Marianne Dæhlen, Rolf B. Fasting, Astrid Gillespie, Kristin Helstad, Monica Johannesen, Pernille Grepp Knutsen, Hanne Rinholm, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim er bidragsytere. Kirsten E. Thorsen er dosent, Hanne Christensen er dosent emeritus og Cecilie Pedersen Dalland er førsteamanuensis, alle ved OsloMet.

Denne boken gir en innføring i undervisning for bærekraftig utvikling. Boken viser hvordan undervisning og læring kan legges opp for å fremme de kompetansene elever vil trenge for kunne bidra til en bærekraftig utvikling. Forfatteren gir henvisninger til litteratur og nettsteder hvor lærere kan finne oppdatert informasjon om problemstillinger knyttet til klima og miljø. Gjennom hele boken gis det også konkrete tips til undervisningsopplegg. I en utdanning for bærekraftig utvikling er det viktig at teorien elevene tilegner seg står i forhold til praksisen de opplever på skolen. Konkrete tips til hvordan skoler kan sette seg egne bærekraftsmål og dermed legge om til en mer bærekraftig drift, blir også presentert i boken. Boken er relevant for lærere, studenter og andre som er opptatt av hvordan skole og utdanning kan utruste elever til å imøtekomme miljøutfordringer og kunne bidra til en mer bærekraftig utvikling. Astrid T. Sinnes er førsteamanuensis i realfagsdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Hun har i flere år forsket på hvordan skole og lærerutdanning kan fremme utdanning for bærekraftig utvikling.