Du kan lykkes på jobb selv om du ikke lykkes på skolen. Det vet menneskene du møter denne pamfletten. Mange unge faller utenfor i et ensporet skolesystem. Spesielt gjelder det arbeiderklassens barn. Bedriftene, samfunnsøkonomien og de unge selv har alt å vinne på at arbeidslivet klarer å hanke dem inn igjen. For mange er arbeid, ikke skole, den beste veien til arbeid.

Kunsten er et felles samfunnsgode, som vi alle skal kunne nyte godt av uavhengig av sosial og økonomisk bakgrunn. Derfor har vi også et felles ansvar for å ta vare på den og for å bygge den norske kulturarven videre. Det forutsetter at kunstnerne får rom til å gjøre det de er best til: å skape kunst. I dag tjener norske kunstnere stadig mindre. I likhet med andre som ikke er fast ansatt har de også dårlige rettigheter ved sykdom og dårlige opptjeningsvilkår for pensjon. Skal kunsten være fri, må kunstnerne gis mulighet til økonomisk frihet. Derfor må vi styrke og bedre de kulturpolitiske ordningene vi allerede har i Norge. Vi trenger en tøffere organisering blant kunstnerne selv. Og vi trenger en fagbevegelse som er i stand til å organisere de mange menneskene som jobber, men som ikke er fast ansatt.

Å la kommersielle krefter drive offentlige tjenester har verken gitt bedre eller billigere tjenester. Derimot har det skapt flere millionærer. Men det er fullt mulig å stenge døra for velferdsprofitører - og enklere enn mange tror. I denne pamfletten viser vi flere mulige veier til målet om profittfri velferd. Mange steder har tillitsvalgte, ansatte og politikere allerede vunnet lokale kamper. Bli med til blant annet Tromsø , Oslo, Bergen, Moss og Trondheim og se hva de har fått til der. Dette er en håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt.

Øk laveste avgangsalder fra 62 til 64 år, tving de utslitte til å stå lenger i jobb eller sett dem på uføretrygd. Det foreslår Pensjonsutvalget som ble oppnevnt av regjeringa Solberg. For staten handler avgangsalder om kroner og øre. For vanlige folk kan det handle om smertene i en operert skulder, en ødelagt rygg, muligheten til et verdig pensjonistliv. Denne pamfletten handler om pensjonsreformens pris. «For å unngå fattigdom må mange nå utsette avgangen fra arbeidslivet, enten de har helse til det eller ikke.» Fra forordet til professor Steinar Westin.

Folk måtte selge bikkja eller droppe julegaver til ungene. Bedrifter sto skjelvende på konkursens rand. Et land med solid overskudd av rimelig vannkraft ble rammet av prissjokk på strøm. Da er noe alvorlig galt. Men hva? Vil du vite mer om årsakene til strømsjokket, og om løsningene som kan sikre nødvendig og rimelig kraft til innbyggere og industri? Les denne!

Rød jul er et julehefte som berører, utfordrer og maner til samhold i vintermørket. Rød jul 2022 har et sammensatt utvalg av tegneserier, dikt, essays, skjønnlitteratur og fortellinger - til ettertanke, underholdning og inspirasjon. En god blanding av humor, alvor og samfunnskritikk, ispedd noen historiske perler. Dette er juleheftet for alle som vil strekke ut beina i en hektisk juletid, og samtidig la seg engasjere til å være med på å skape en bedre og mer rettferdig verden. Med tekster av: Ali Esbati, Wencke Mühleisen, Inger Bråtveit, Ágota Kristóf, Ingvild H. Rishøi, Bertolt Brecht, Borys Khersonskyj, Jonas Bals, Ewa Sapie.y.ska, Galina Rymbu, Olof Palme, Kaisa Hansen-Suckow, Berit Mortensen, Astrid Hauge Rambøl og Magnus J. Delsett, og tegneserier av Liv Strömquist og Ellen Ekman. Redaktør er Ellen Engelstad. Sagt om Rød jul 2021: Terningkast 5! Dagbladet Sagt om Rød jul 2020: Spenstig nykommer med revolusjonær glød. Terningkast 6, Dagbladet Balanserer fint mellom rent litterære, analytisk resonnerende og humoristisk-satiriske tekster. Terningkast 5, Bok 365 «Rød jul» varer helt til påske [...] det er en nykommer man helst vil pakke inn og gi bort i år. Dagens Næringsliv

Cannabis (hasj og marihuana) er både velkjent og ukjent på samme tid. Mye har imidlertid forandret seg: mengden av virkestoffer i hasj og marihuana er endret, det har kommet nye cannabislignende produkter, hjemmedyrking er blitt mer utbredt og ny viten om skader er framkommet. Forandringene skjer stadig raskere. Bare i løpet av de siste årene har en rekke nye syntetiske stoffer som etterligner effekten av tradisjonell, organisk cannabis kommet på markedet. Disse kjøpes over Internett og tilgjengeligheten er dermed ekstrem god - alt som behøves er nett-tilgang via PC eller mobil og en postkasse. Internett er blitt en viktig informasjonskilde, markedsføringsarena og markedsplass for cannabisprodukter. Alle forandringene gjør det relevant å spørre hva vi egentlig vet om cannabis, om dagens brukere, om stoffets virkninger og om effekter av tiltak. Gjennom bidrag fra ulike samfunnsvitenskaper, juss og medisin er målsettingen med denne boken nettopp å formidle kunnskapsstatusen på sentrale områder rundt bruken av cannabis. Boka er skrevet med tanke på høgskolestudenter og folk som jobber i rusmiddelfeltet, men også foreldre og andre interesserte får vite mer om cannabis og om de store endringene som er skjedd med dette stoffet. Bidragsytere er foruten bokens redaktør Anne Line Bretteville-Jensen, Liliana Bachs, Jørgen G. Bramness, Ragnar Hauge, Odd Hordvin, Pål Kraft, Willy Pedersen, Ingeborg Rossow, Silja Skogstad Tuv og Astrid Skretting. Boken kan anbefales til alle som vil lære mer om cannabis, enten man er lege, politi, politiker, lærer, forelder eller cannabisrøyker. A. A. Westin, Tidsskrift for Den norske legeforening.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

"En varm og underholdende selvbiografi" - Publishers Weekly "Boken er faktisk ganske så sjarmerende - kristne musikkelskere vil i hvert fall ikke bli skuffet" - June Sawyers, Booklist Gjennom flere tiår har Bill Gaither, sammen med sin kone Gloria, skrevet sanger som synges av artister, kor og forsamlinger over hele verden. Bill og Gloria Gaither har vunnet åtte Grammy Awards, en rekke Dowe Awards og blitt kåret til "Songwriters of the Century" (Århundrets låtskrivere) av American Society of Composers and Publishers. Bill Gaither er også mannen bak et av verdens best besøkte konsertkonsept, Homecoming Friends. Mer enn musikk er hans første bok på norsk.

I Min Jesus lever forteller Gloria Gaither om livet og teologien bak ?ere av ekteparets sanger. Hver sang har sin unike historie. Gloria Gaither forteller om de teologiske re?eksjonene som hviler i de nydelige sangtekstene hennes. I boka blir vi kjent med det enkle hverdagslivet til gospelmusikkens mest anerkjente låtskriver-par, og til sammen utgjør fortellingene en liten minibiogra? om ekteparets musikk-karriere. Men fremfor alt er dette vakre, jordnære og oppbyggelige historier om troen på Jesus og hverdagslivet med Gud.

Hardcover. Skinn-inbundet med tittel i gulltrykk. Minnealbum i bilder. Flerspråklig: svensk, fransk, engelsk, tysk og nederlandsk. Malmö Konsttrycksanstalt, Aktiebolag. Malmö 1935.

Astri Hauge: Er kvinneundertrykking en del av det kristne budskap? (21. januar 1995) Geir Kjetsaa: Tilbake til Dostojevskij - og Brødrene Karamasov (28. januar 1995) Thomas Hylland Eriksen: Kulturblanding og nasjonal identitet (4. februar 1995) Preben Munthe: Men Keynes var ikke død (11. februar 1995) Nils Kåre Jacobsen: Agnar Mykle - møte med en myte (18. feburar 1995) Solveig Aareskjold: Satan og Peer Gynt (25. feburar 1995) Jens A. Christophersen: Er ismene døde - eller lever de videre i nye former? (4. mars 1995) Ingrid Eide: UNESCOs første femti år (11. mars 1995) Einar Niemi: Pomor - i tusen år i nord (18. mars 1995) Carsten Smith: Høyesteretts stilling i vårt demokrati i dag (25. mars 1995) Christian Drevon: Velbehag og sunt kosthold (1. april 1995) Dag Østerberg: Musikkens plass i det moderne Europas historie (8. april 1995) Per Vidar Barth Lilje: Hva vet vi om universets tilblivelse og skjebne? (22. april 1995) Solveig Schult Ulriksen: Voltaire og Europa (29. april 1995) Thomas Chr. Wyller: Frigjøringspolitikk mai-juni 1945 (6. mai 1995)

FNs barnekonvensjon ble undertegnet av Norge i 1991 og innlemmet i lov om menneskerettigheter i 2003. Når man møter barn som samfunnsborgere som har rett til deltakelse og medbestemmelse, blir foreldre og profesjonelle utfordret på hva som er til barnets beste. I denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys. Forfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening. Bokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.

Med skjønnlitteraturen som innfallsport blir elevene kjent med den engelskspråklige verden og engelsk som internasjonalt språk. Verket er et solid utgangspunkt for elevens arbeid med både litteratur og samfunnsforhold. De mange og ulike tekstsjangrene i tekstutvalget gir gode muligheter for variasjon. Gamle og nye klassikere gir elevene opplevelser og innsikt, og ikke minst inspirasjon til egen muntlig og skriftlig produksjon.

Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard.

Brødrene Sem og Immer er plassert i fosterhjem hos sin tante Tyra. Mens de andre barna på gården leker, må brødreparet hjelpe til med å pusse sølv for sølvverkstedet. Livet er hardt og savnet etter foreldrene er stort. En dag dukker en rotte opp fra et land langt unna, og han har med et tilbud til Sem og Immer: De kan bli med ham og bli dronning Indras barn! Da vil de få alt de drømmer om. Den barnløse dronning Indra er av de eldgamle og magiske linnormene, og slottet hennes er fullt av luksus. Tjenerne er dyr hun har trollbundet slik at de kan gå på to ben og snakke. Til å begynne trives de to guttene, og dagene er fylt med lek. Men snart skjønner Sem at Indra liker Immer mye bedre enn ham. Dessuten begynner dyrene på slottet å oppføre seg underlig. Og det er noe mystisk med Tjodolf, den brune bjørnen som er dronningens skokgvokter. Hvorfor ser han på Sem og Immer som om han hater dem? Illustrert av Alexander Jansson. «Sveriges beste barnebokforfatter akkurat nå. Det er ingen tvil om at Frida Nilsson står i tradisjonen etter Astrid Lindgren. Denne boken er et stort steg fremover for Frida Nilssons forfatterskap. Hun er blitt en forfatter som alle som er glade i barnebøker, bør bli kjent med.» Morten Olsen Haugen, Aftenposten «At hun har blitt sammenlignet med Astrid Lindgren er helt på sin plass. «Linnormenes land» er en fabelfortelling på nivå med hennes fantastiske «Ishavspiratene», og overgår den faktisk.» Karin Haugen, Klassekampen

Vinteren 1943 blir tolv norske motstandsfolk på båten Brattholm overrumplet av tyskerne i Toftefjord i Troms. Bare én av dem klarer å flykte: Jan Baalsrud, Norges mest legendariske krigshelt. De andre elleve blir drept. Boka forteller historien om Baalsruds eventyrlige flukt over til Sverige med Gestapo i hælene, slik den ble opplevd av Baalsrud selv og slik de gjenlevende hjelperne forteller om den.