Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane som forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. Forfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag.

2017, 2.utgave. Brukt på lærerutdanningen. Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? I denne boka syner forfattarane mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe den. Dei tek for seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, teoriane si rolle i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som den legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag. Astri Andresen er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen. Sissel Rosland er førsteamanuensis i moderne historie, Avdeling for lærarutdanning, Høgskolen i Bergen. Teemu Ryymin er dr.art. og forskar ved Uni Rokkansenteret, Bergen. Svein Atle Skålevåg er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap, Universitetet i Bergen

historisk metode

Hvor viktig er historie når regjeringer, stortingspolitikere og departementsbyråkrater former politikken? Politikkutformingen skal være kunnskapsbasert, men hva slags historiekunnskap inngår i utredninger, forarbeider til lover og politiske vedtak? Hvem får fortelle historiene som former norsk politikk? Og hvilket spillerom for politikkutøvelse skaper slike fortellinger? I «Historie og politikk» undersøker forfatterne bruken av historie i politisk sakprosa - Norges Offentlige Utredninger, stortingsmeldinger og proposisjoner. De viser hvordan fortellinger om fortiden brukes til å konstituere politiske problemer. Og de viser hvordan disse fortellingene gir retning til politisk handling ved å gi entydige svar på hva som må gjøres for å løse problemet. Forfatterne gir en analyse av hvordan historien som er fortalt av byråkrater og politikere, preger politikken, men viser også hvordan politikken kan prege historikerne. Boken presenterer ny internasjonal forskning om historiebruk, og de ulike bidragene etablerer til sammen et felles begrepsapparat for å forstå politikkens fortellinger om fortiden. «Historie og politikk» inneholder i tillegg nye perspektiver på den norske styrings- og forvaltningspolitikken, kommunepolitikken, skolepolitikken, fiskeripolitikken, helsepolitikken, samepolitikken, klimapolitikken og ressursforvaltningspolitikken i etterkrigstiden, ved å undersøke hvilken rolle fortidsfortellinger spiller innenfor disse politikkfeltene. Medforfattere: Astri Andresen, Svein Ivar Angell, Yngve Flo, Knut Grove, Tore Grønlie, Morten Nadim, Leidulf Melve, Eivind Heldaas Seland, Jørn Øyrehagen Sunde og Christian Sæle.

Ikke alle barn vokser opp hos biologiske foreldre. Krig og naturkatastrofer, eller mer hverdagslige forhold som fattigdom, død, oppdragelsesidealer og moral har alltid og overalt skapt behov for andre oppvekststeder. I Norge mellom 1900 og 1950 dominerte de «hverdagslige» grunnene. Det ble regnet som naturlig og nyttig at det fantes bortsatte barn, og noen barn ønsket å vokse opp hos andre. Denne boken handler om hvem som hadde makt over barndommen og bortsettingene, hva barn selv kunne bestemme, og hvilken verdi barna hadde.

249 Barn født utenfor lovlig ekteskap Anne-Hilde Nagel Pleiebarna og kampen om samfunnsansvaret 1900-1915 Astri Andresen 268 280 Mødrehjemmene - filantropiske prosjekter i sosialhjelpstatens tid Hanne Marie Johansen 294 Maternitet og de castbergske barnelover Anna M. Peterson 306 Katti Anker Møllers tale Moderskapets frigjørelse. Kari Tove Elvbakken 318 328 Ugifte mødre - fra moralsk avvik til anerkjent familieform Ida Blom Enslig mor - forståelse av "problemet» og trygd gjennom 100 år Liv Johanne Syltevik KOMMENTAR 339 Fra «mor og far» til «likestilte foreldre» som grunnlag for velferdsstatens familiepolitikk Kari E. Wærness BOKOMTALE Geir Kjell Andersland (red.): De castberske barnelovene 1915-2015 349 - en antologi Kari Tove Elvbakken 325 Index 2015

Uselvisk og med stor iver - til tross for stor befolkningsvekst og menneskenes stadig høyere krav - har Nissen gjennom uminnelige tider trofast delt ut julepresanger. I en ikke så fjern fortid ble imidlertid alt forandret. Nissen kom til et viktig vendepunkt i livet. Millioner av røsters klagesang lød for hans indre øre - et unisont krav om enda større og dyrere gaver. Hva hadde skjedd med gleden over å gi og få? Nissen kjente et voksende sinne og spurte seg selv: "Fortjener egentlig menneskene julepresanger?" "Nissens krise" er en billedbok for voksne, som med humor og alvor beskriver en psykologisk reise, sett gjennom nissens øyne. Historien begynner med at Nissen sitter på månen og reflekterer over året som nå ligger bak ham. Et år helt annerledes enn de foregående... Forfatternes felles bakgrunn med å arbeide med mennesker i krise og i siste fase i livet, har gitt viktige erfaringer om det å sette pris på nuet og de mulighetene det gir. Boken handler om det å anerkjenne og respektere seg selv og sin egen rolle og verdi isteden for å ønske å være noe helt annet enn den og det man er. Et aktuelt tema som denne boken tar opp på en original og litt annerledes måte.

Det er stor oppmerksomhet rundt lærerrollen og det er mange som stiller spørsmål knyttet til norsk lærerutdanning. Å ha godt faglig og teoretisk grunnlag er avgjørende for å lykkes som lærer. I tillegg er gode holdninger, praktiske ferdigheter og evnen til å utøve skjønn en forutsetning for profesjonell yrkesutøvelse. Får lærerstudentene et realistisk bilde av den virkeligheten de vil møte i skolen? Hvordan unngå praksissjokket? Tre erfarne lærere og skoleledere belyser i denne boka en rekke spørsmål knyttet til nye læreres møte med elevene, foreldrene og kollegene.· Hvordan møter du din nye klasse?· Hvordan ivaretar du alle elevene?· Hvordan arrangerer du foreldremøter?· Hvordan takler du vanskelige foreldresamtaler?· Hvordan blir du en god samarbeidspartner?· Hvordan kan du bevare engasjement og pågangsmot?Forfatterne tar utgangspunkt i praktiske problemstillinger. Framstillingen er preget av entusiasme og glede. Den positive tonen smitter over på leserne. Boka henvender seg både til nye lærere og lærerstudenter. Den egner seg ypperlig som velkomstgave til alle nyansatte!

Kompendium for pedagogikk del 2 av 2 for lektorprogrammet på UiO PROF4045

Utgitt på Tiden Norsk Forlag