Denne elleville historien begynner en midtsommerkveld da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter ytterligere en konkurs er på vei inn i en låve for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon finner de en god løsning . de vil samle selvmordskandidatene rundt i landet til et seminar. Etter det svært vellykkede seminaret bestemmer en gruppe seg for kollektivt selvmord. Dermed starter en vanvittig reise i luksusbuss mot «dødsriket». Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Harens år, Den ulende mølleren og De hengte revenes skog har alle fått et stort publikum.

Hyggelig bok om en gammel eksentrisk dame fra Finland som løser sine problemer på litt annerledes måte! Kan anbefales !

«Gassen i bånn», beordrer den gamle landmåleren Rytkönen som uvisst hvordan, er havnet i baksetet på en drosje. Dette er begynnelsen på en strabasiøs ferd gjennom Finland. Rytkönens hukommelse er ikke hva den engang var, men kampviljen er det ingenting å si på - hvis han bare kunne huske hva han het, hvor han bor og hvorfor lommeboken hans er stappfull av pengesedler.

Britt-Marie (63) er ikke passiv aggressiv. Det er bare det at skitt og riper og bestikk som ikke ligger på riktig sted i skuffen får henne til å skrike inni seg. Hun har akkurat forlatt ektemannen gjennom 40 år og gått ut av rollen som husmor og inn i rollen som arbeidssøkende. Den eneste jobben hun kan få befinner seg i Borg, et sted som er hardt rammet av finanskrisen, og der alt utenom den ølstinkende pizzasjappa er nedlagt. Britt-Marie hater fotball, men Borg har ikke annet enn fotballen igjen. Dette er absolutt ikke noen god start på et nytt liv. Men når stedets ungdomsklubb så desperat trenger en ny trener at de til slutt er klar for å gi jobben til hvem som helst, da bryr de seg ikke om detaljer som at Britt-Marie absolutt ikke vil ha jobben. Når hun i tillegg blir invitert på date av en politimann og brekker hånden i et solarium, da fins det ingen vei tilbake.

I Krigshesten bringes de mange entusiastiske norske Paasilinna-tilhengerne til krigsvinteren 1942 i Finland. To sovjetiske partisaner er sluppet ned over de finske skogene for å drive etterretningsarbeid. Leningrad er omringet og tyske og finske tropper har nådd fram til elven Svir. Savolenko og Kunitsjin er gode sovjetiske borgere, men ikke så mye at de følger ordrene blindt. Når de ved en utrolig glipp havner midt i fiendeland, kommer de i nærkontakt med finske soldater, og opplever dramatiske møter med den finske sivilbefolkningen, blant annet en viss apoteker i skjørt. Det er et ganske kritisk bilde Paasilinna gir av den ofte selvforherligende finske hæren, sett gjennom våre to sovjetiske soldaters absurde opplevelser.

De finske gudene er skuffet over at folket ikke tilber dem og ofrer gaver lenger. Andre religioner og ren ateisme har tatt deres plass. På et møte blant gudene melder Tordengudens sønn, Rutja, seg frivillig til å misjonere blant finnene. Han er forberedt på alt, absolutt alt.

Etterretningslederen Jalmari Jyllänketo, en velbygd mann i førtiårene, blir sendt øst i Lappland av Det nasjonale sikkerhetspolitiet. Han skal finne ut av hvordan et nedlagt gruve har kunnet utvikle seg til en blomstrende geskjeft, med produksjon av urter, juletrær og langt mer ulovlige saker. Jalmari blir sendt dit under dekke av å være kvalitetsrevisor for økologisk landbruksproduksjon og oppdager raskt at det i gangene til den gamle jerngruven, ikke dyrkes sjampinjonger. De er omgjort til tvangsarbeidsleir for små og store forbrytere som har unnsluppet lovens lange arm. Bak prosjektet står en viljesterk enke og Jalmari blir fort overbevist om at det har livets rett. For ikke å snakke om at han har falt for Sanna, enkens datter.

Arto Paasilinnas svar på vad som egentligen händer när man dör… ”Paasilinna är en fantasibegåvning som inte väjer för det makabra.” Borås Tidning»Min död kom som en fullständig överraskning för mig.« Så säger vår hjälte redan i allra första början av denna halsbrytande historia. Han möter döden på det mest snöpliga vis. Fullt upptagen av att spana in ett par kvinnoben, går han rakt ut i gatan och blir påkörd av en bil. Han dör på fläcken. Och allt detta på grund av en främmande kvinna som inte ens visar sig vara så vacker som hennes ben antydde.När han ligger där på trottoaren inser han att han faktiskt är död. Hans kropp är helt orörlig men andligen befinner han sig på denna sidan och kan följa allt som händer! Han tar tillfället i akt och svischar hem till hustrun för att invänta telefonsamtalet om sin bortgång. Som han befarat blir hon inte särskilt ledsen när dödsbudet kommer ...

I Krigshesten bringes de mange entusiastiske norske Paasilinna-tilhengerne til krigsvinteren 1942 i Finland. To sovjetiske partisaner er sluppet ned over de finske skogene for å drive etterretningsarbeid. Leningrad er omringet og tyske og finske tropper har nådd fram til elven Svir. Savolenko og Kunitsjin er gode sovjetiske borgere, men ikke så mye at de følger ordrene blindt. Når de ved en utrolig glipp havner midt i fiendeland, kommer de i nærkontakt med finske soldater, og opplever dramatiske møter med den finske sivilbefolkningen, blant annet en viss apoteker i skjørt. Det er et ganske kritisk bilde Paasilinna gir av den ofte selvforherligende finske hæren, sett gjennom våre to sovjetiske soldaters absurde opplevelser.