Hver by og hvert tettsted hadde pølser og pølsemakere som folk var stolte av. Så kom tøffe tider og de gode pølsene forsvant sammen med de lokale pølsemakerne. Nå snur bølgen. Pølser er «in» som aldri før. Ei pølse er ikke lenger bare ei pølse. Utvalget og kvaliteten blir stadig bedre. Pølser er der øl var for noen år siden. Først krise og nedleggelser, men så en oppblomstring uten sidestykke. Folk vil nå lage si egen pølse. Forfatter og humorist Arnt Olav Klippenberg har skrevet boken"Glade pølser". Her får vi på en humoristisk måte servert pølsas fascinerende historie fra vikingtida og fram til i dag. I tillegg tar han leserne med inn på kjøkkenet og viser oss hvordan han lager sine egne favorittpølser. Etterpå bruker han de samme pølsene til å lage herlige retter som blir beskrevet i lett forståelige oppskrifter. «Glade pølser» er ingen tradisjonell kokebok. Den er først og fremst en hyllest til verdens første .fast food" som nå er trend som «slow food». Det er en humrebok der humoristen Klippenberg skriver for alle som vil vite mer om pølser og som samtidig vil ha det gøy med sine egne pølser.

Arnt Olav Klippenberg, journalist, kåsør, forfatter og humorist, har skrevet en spesiell bok om sin kjære hjemby. Ikke en stor bok, heller ikke en liten bok, men en akkurat passe, stor bok til å få med alt som Klippenberg elsker med Egersund og herlighetene rundt byen. Han har fått med seg fotograf Richard Larssen til å fryse de magiske øyeblikkene. Larssen har et helt spesielt, følsomt blikk for vakre Sør-Vestlandet og bildene hans blir fulgt av millioner på nettet. Egersund, en akkurat, passe stor by er en akkurat passe stor bok for alle som er bitte, litt forelsket i Egersund.

Ormebitt - Fasinerende spenningsroman fra Vikingtiden Fortellingen om den berømte bueskytteren Orvar Odd starter med Ormebitt. Det er en utrolig historie om en sagahelt som skulle gi navn til to eliteserielag i fotball, nemlig Odd og Rosenborg. To skip er på vei langs kysten fra Trøndelag til Viken. De skal hente den store arven etter Harald Herse. Før han døde tvangssendte han datteren Lopthena til Ytre Namdalen for å gifte seg med høvdingssønnen Grim. Han står til rors på «Hugin». Bak ham seiler Torvald Båtbygger i «Munin». De to unge mennene har kjempet mot hverandre helt siden barnedagene på Ramstad. Nå er Lopthena gift med den ene, men elsker den andre. Utenfor kysten av Rogaland må skipene søke nødhavn. Lopthena er høygravid og nå er fødselen i gang. På Berglyd føder hun sønnen Odd, den seinere så berømte bueskytteren Orvar Odd. Norge i årene rundt 1030. De gamle gudene har mistet taket. Nå er det Kvitekrist som gjelder. Det er voldsomme tider i landet. Olav Haraldsson flykter til Gardarike. Erling Skjalgsson blir drept ved Bokn. Danskekongen Knut setter den udugelige sønnen sin til å styre Norge. Det nærmer seg et slag på et jorde utenfor Verdal som skal forandre alt. Ormebitter en roman om svik, hevn, heltemot og ikke minst kjærlighet. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en spennende og underholdende reise inn i den kanskje mest fascinerende brytningstiden nasjonen har gjennomlevd.

Fasinerende spenningsroman fra Vikingtiden. Ormebitt som er starten på fortellingen om den berømte bueskytteren Orvar Odd. En utrolig historie om sagahelten som skulle gi navn til to eliteserielag i fotball der det ene i dag heter Rosenborg. To skip er på vei langs kysten fra Trøndelag til Viken. De skal hente den store arven etter Harald Herse. Før han døde tvangssendte han datteren Lopthena til Ytre Namdalen for å gifte seg med høvdingssønnen Grim. Han står til rors på «Hugin». Bak ham seiler Torvald Båtbygger i «Munin». De to unge mennene har kjempet mot hverandre helt siden barnedagene på Ramstad. Nå er Lopthena gift med den ene, men elsker den andre. Utenfor kysten av Rogaland må skipene søke nødhavn. Lopthena er høygravid og nå er fødselen i gang. På Berglyd føder hun sønnen Odd, den seinere så berømte bueskytteren Orvar Odd. Norge i årene rundt 1030. De gamle gudene har mistet taket. Nå er det Kvitekrist som gjelder. Det er voldsomme tider i landet. Olav Haraldsson flykter til Gardarike. Erling Skjalgsson blir drept ved Bokn. Danskekongen Knut setter den udugelige sønnen sin til å styre Norge. Det nærmer seg et slag på et jorde utenfor Verdal som skal forandre alt. Ormebitt er en roman om svik, hevn, heltemot og ikke minst kjærlighet. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en spennende og underholdende reise inn i den kanskje mest fascinerende brytningstiden nasjonen har gjennomlevd. Arnt Olav Klippenberg er forfatter, kåsør og journalist. Han har sju bøker på samvittigheten, men det er første gang han skriver en roman og det er første gang han skriver fra vikingtiden.

Handlingen i Steinulv er lagt til slutten av vikingtiden. Vi følger de to brødrene Odd og Åsmund ut i verden på jakt etter farens morder. Reisen går først til Nidaros der de sverger hevn ved skrinet til Hellige Olav. Senere møter vi dem igjen i den beryktede væringgarden i Holmgard. Steinulv bygger løselig på sagaen om Orvar Odd, den berømte bueskytteren som har gitt navn til to eliteserielag i fotball (Odd og Rosenborg). Det er en frittstående og avsluttende roman. Språket er moderne og dialogene er slik vi snakker i dag. Det er gjort for at leseren skal kunne identifisere seg med karakterene. Steinulv er en spenningsroman der handlingen er lagt til den kanskje mest fascinerende brytningstiden landet har vært gjennom. De gamle gudene må vike for Kvitekrist. Sterke slekter står mot hverandre i blodige oppgjør. Guttekongen Magnus blir hentet hjem fra Holmgard av ladejarlene og satt på tronen som eneste sønn av Hellige Olav. Snart dukker onkelen opp og gjør krav på den samme tronen. Steinulv er en roman om svik, hevn, heltemot og kjærlighet. Bueskytteren Odd forelsker seg i en prinsesse, en kvinne langt over sin stand. Det får store konsekvenser for dem begge. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en underholdende spenningsroman fra vikingtiden. Arnt Olav Klippenberg er forfatter, journalist og kåsør. Hans siste bokutgivelse var vikingromanen «Ormebitt» i 2019. Han er mye på farten for å kåsere om bøkene sine. Klippenberg er kjent som en god forteller, særlig når det handler om vikingtiden. I Rogaland kjenner mange ham også som skuespiller og spaltist i Stavanger.

Kyiv er vikingenes Kænugard. Odd fra Berglyd drar på et livsfarlig oppdrag til hovedstaden i Gardarike. I Kænugard kjemper tre av sønnene til storfyrste Jaroslav om makten. Odd blir tvunget til å velge side, noe som får dramatiske følger. I Norge heter kongen Olav Kyrre. Han har inngått en pakt med den engelske kongen. Norge skal aldri mer angripe mål i England. Når høvdingen på Lilland likevel drar til England for å raide byer og klostre, sender kongen Odd for å stanse ham. Hvis Odd mislykkes, vil det føre til krig mellom et sterkt England og et svekket Norge. Samtidig må Odd kjempe en personlig kamp. Hans erkefiende fra årene i væringgarden dukkeropp og krever hevn. Kænugard er den fjerde romanen i serien om Odd fra Berglyd. Bøkene kan leses som avsluttende, men også som en sammenhengende fortelling. Odd fra Berglyd er kjent fra sagalitteraturen, har gitt navn til tre kjente fotballklubber og ligger gravlagt på Oddsfjellet i dagens Sokndal kommune.

Året er 1066. Odd fra Berglyd er årmann på kongsgården i Eikundasund. En dag driver det i land et lik ved det gamle hovet på øya Eikund. Hvem er mannen? Er det en dauing? Hvor kommer han fra? Ute i verden brygger det opp til storkrig om den engelske tronen. Kong Harald samler hæren for å dra til England. Han ber Odd bli med som leder av livgarden. I Norge har Kvitekrist for lengst nedkjempet Odin og Tor. Over alt dukker det opp nye kirker. Disse blir pålagt å ha en relikvie i alterbordet. I Nidaros ligger en av de mektigste relikviene i kristenheten, Olavsskrinet med kroppen til Hellig-Olav. En pilegrim får med seg skinnbeinet til helgenkongen. Det skal få plass i en av de mange katedralene som reiser seg ved Midjarhavet. På dramatisk vis forsvinner relikvien før han når hjem til Sikiløy. I Relikvie følger vi Odd i den livsfarlige jakten på Olavsbeinet. Den tar oss med til verdens midtpunkt - Jorsal, og til en krypt, dypt under katedralen i Rouen, der Hellig-Olav ble døpt. Relikvie bygger løselig på sagaen om Orvar Odd, den berømte bueskytteren som har gitt navn til to eliteserielag i fotball (Odd og Rosenborg). Det er en frittstående og avsluttende roman.

Året er 1108. Tre unge brødre deler kongemakten i Norge. En av dem, Sigurd Magnusson, blir sendt på korstog til Jorsal. Med 60 skip og 6000 mann forlater han Norge. Snart kommer mistanken om at han blir sendt bort for å dø. En ærefull død, i Det hellige land, vil gjøre ham til helgen, noe som vil tjene de to andre kongene stort. Samtidig blir brødrene kvitt en rival til tronen. På kongsgården i Eikundasund bor lendmann Odd og kona Siv. De har to sønner, Odd og Orvar. Kong Sigurd kommer til byen. Han tar inn på kongsgården. Snart begynner merkelige ting å skje. Odd og Siv frykter at kongen har falt i uvett. 60 skip og 6000 mann tømmer Norge for stridskraft. Korstoget legger landet åpent for fiender. En dag dukker det opp et stort, tjæresvart skip i Eikundasund. Byen er under angrep. Kun én mann kan lede kampen mot okkupantene. Lendmann Odd. Korstoget til Jerusalem er en reise til forvandling. For noen handler det om å jage hedninger ut fra de hellige stedene, mens det for andre handler om bot, helbredelse og forvandling. Kong Sigurd er syk på sinnet. Kan et bad i Jordan gjøre ham frisk? Sverdgny er den femte romanen i serien om Odd-familien. Bøkene kan leses som avsluttende, men også som en sammenhengende fortelling. Odd er kjent fra sagalitteraturen som Orvar Odd. Graven hans ligger på Oddsfjellet, omtrent der grensa mellom Sørlandet og Vestlandet går i dag.

Handlingen i Steinulv er lagt til slutten av vikingtiden. Vi følger de to brødrene Odd og Åsmund ut i verden på jakt etter farens morder. Reisen går først til Nidaros der de sverger hevn ved skrinet til Hellige Olav. Senere møter vi dem igjen i den beryktede væringgarden i Holmgard. Steinulv bygger løselig på sagaen om Orvar Odd, den berømte bueskytteren som har gitt navn til to eliteserielag i fotball (Odd og Rosenborg). Det er en frittstående og avsluttende roman. Språket er moderne og dialogene er slik vi snakker i dag. Det er gjort for at leseren skal kunne identifisere seg med karakterene. Steinulv er en spenningsroman der handlingen er lagt til den kanskje mest fascinerende brytningstiden landet har vært gjennom. De gamle gudene må vike for Kvitekrist. Sterke slekter står mot hverandre i blodige oppgjør. Guttekongen Magnus blir hentet hjem fra Holmgard av ladejarlene og satt på tronen som eneste sønn av Hellige Olav. Snart dukker onkelen opp og gjør krav på den samme tronen. Steinulv er en roman om svik, hevn, heltemot og kjærlighet. Bueskytteren Odd forelsker seg i en prinsesse, en kvinne langt over sin stand. Det får store konsekvenser for dem begge. Romanen bruker historiske hendelser og personer, men er først og fremst en underholdende spenningsroman fra vikingtiden. Arnt Olav Klippenberg er forfatter, journalist og kåsør. Hans siste bokutgivelse var vikingromanen «Ormebitt» i 2019. Han er mye på farten for å kåsere om bøkene sine. Klippenberg er kjent som en god forteller, særlig når det handler om vikingtiden. I Rogaland kjenner mange ham også som skuespiller og spaltist i Stavanger.

De fleste har lest eller hørt tekster av Arnt Olav Klippenberg og Ingvar Hov- land. Begge skriver for et stort publikum. Hvis du har danset under stjernene til Vamp og Månemannen, har du gjort det til tekst av Ingvar Hovland. Hvis du har sunget .Eg e liga glad" eller hygget deg med spalta .Fra Provinsen" i Aftenbladet, så heter forfatteren Arnt Olav Klippenberg. Hovland og Klippenberg er kamerater. De liker å gjøre ting sammen. Det merker du når du leser .Okke". Bakgrunnen deres har mange fellestrekk. Eigerøy og Egersund har preget begge for livet. Det er ikke så mange andre som veksler mellom humor og poesi på en slik måte som Hovland og Klippen- berg gjør det i denne boken. .Okke" er en spesiell bok. De ulike tekstene egner seg til ulike anledninger. Her er tekster som du kan lese høyt for andre, og her er tekster som du kan kose deg med alene foran peisen på hytta.

For et par år siden ga Jæren Forlag ut boka «Okke» av Arnt Olav Klippenberg og Ingvar Hovland. Den ble forlagets bestselger det året. Nå er de her med en oppfølger - «Okke 2». Den er laget over den samme lesten der de løgne stubbene er mikset med satire, spennende historier og velskrevet poesi. Hovland og Klippenberg er velkjente skribenter. Begge har et stort publikum. Ingvar Hovland er kanskje best kjent som «Vampforfatteren» med hits som «Månemannen" og .Liten fugel» på samvittigheten. Arnt Olav Klippenberg kjenner folk som journalist i Aftenbladet der han hver lørdag skriver «Fra provinsen» og fra utallige revyer og plater med gruppa si, Show Chow. Da «Okke» kom ut for et par år siden ble det sagt at .få veksler mellom humor og poesi på en slik måte som Hovland og Klippenberg gjør det». Det er noe som gjelder også for «Okke 2». Okke-bøkene er spesielle. Her er det noe for en hver sinnsstemning og for en hver anledning. Derfor egner okkebøkene seg godt til opplesing eller til å kose seg med i mindre bolker på hytta eller på reise. .

Julemagasinet I de dager er lesestoff for deg som er opptatt av julenattens mysterium, liker gode fortellinger og jakter skikkelig julestemning. I årets utgave blir du kjent med ham som er blitt kalt for «historiens viktigste statist». Ole Paus er blant dem som er med på å løfte statisten fram på den store scenen. Hans tekst «Fortellingen om Josef» er en av tekstene i magasinet. Årets salmedikter er Ola Bremnes. Mange kjenner han som mannen bak blant annet «Har du fyr?» og «Mi pia, din gutt». Hans bidrag er den nyskrevne julesalmen «Mørkets tid er ute». Blant forfatterne som du møter, kan vi nevne Janne Stigen Drangsholt, Jon Fosse, Håvard Rem, Ulla Svalheim og Arnt Olav Klippenberg. Årets julebetraktning er skrevet av Satoe Marthe fra Kamerun. Ellers blir du kjent med oberstløytnant Palle Ydstebø, mannen som har gitt hele Norge innsikt i krigen i Ukrainia. Visuelt er I de dager preget av bilder både samtidskunsten og kunsthistorien. Ansvarlig redaktør: Martin Eikeland Gjesteredaktør: Tarald Aano Kunstansvarlig: Mirjam Raen Thomassen Utgitt av Verbum forlag og NMS

En kransekake av en bok Knut Vindfallet er en stor fotograf. Han er i tillegg en annerledes fotograf. Hans bilder blir først og fremst til i møte med den som skal fotograferes. Han kan få stivheten til å slippe taket i en jernpåle. Han kan få en dødsmaske til å dra på smilebåndet. Han kan få ei dame, som ikke har flørtet på 40 år, til å fukte leppene og se lekelystent inn i objektivet. Knut Vindfallet er nemlig en mester i noe som ikke læres på fotoskoler; et godt bilde er først og fremst atmosfæren som skapes før bildet blir tatt. Knut Vindfallet er rett og slett noe så sjeldent som en fotohumorist! Det vil du merke i denne boka. Det er en grunn til at noen skriver mens andre tar bilder. Derfor har Vindfallet i mange år hatt journalister på slep. I denne boka har han en av norges dyktigste humorister på slep, nemlig Steinar Lyse. De to må ha hatt det jysla løye da de satte sammen tekst og bilder. Kransekaka av ei bok toppes av norges beste avistegner, VG`s Roar Hagen, men vitsene i smell bong bongene er klassisk Vindfallet. Arnt Olav Klippenberg (beundrer, venn og tidl. kollega)

ExPhil-serien i tre bind er de eneste godkjente bøkene som dekker pensum til Examen philosophicum ved Universitetet i Oslo fra høsten 2003. Bøkene er gitt ut av Universitetet i Oslo i samarbeid med Unipub AS. ExPhil-serien er redigert av Olav Asheim, Else Wiestad, Nils D. Christophersen og Sturle Sunde, med de to førstnevnte som ansvarlige redaktører. Bind 1 er skrevet spesielt for denne bokserien av representanter for ulike fagområder og vitenskapstradisjoner. Dette er artikler som introduserer grunnleggende problemstillinger og sentrale tenkere innenfor filosofi- og vitenskapshistorien. Bidragsytere er Panagiotis Dimas, Øyvind Rabbås, Eyjolfur K. Emilsson, Olav Gjelsvik, Camilla Serck-Hansen, Jens Saugstad, Arnt Inge Vistnes, Dag O. Hessen, Raino Malnes, Thomas Krogh, Trond Skard Dokka, Svein Eng og Else Wiestad.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

I boka Broer og speil drøfter forfatterne fortelling i lys av interkulturell kompetanse, barns stedsfortellinger, historiebevissthet, hellige tekster, meningsdanning, samisk kultur, narrativ etikk og et etisk blikk på varianter av et folkeeventyr. Målgruppen er først og fremst barnehagelærerstudenter og barnehagelærere, men også andre som er opptatt av fortelling. Bokas forfattere underviser i samfunnsfag og religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning: Svein Sando, Sølvi Ann Fætten, Arnt Nordli, Marianne Schram, Gjertrud Stordal og Marit Halset Svare. Redaktør er Svein Sando. Han har også skrevet to av kapitlene i boka. Sando er professor i RLE med vekt på etikk, ved DMMH i Trondheim. Han har publiseringer på et bredt felt (fra arkitektur til matematikk), med tyngdepunkter i teknologietikk og profesjonsetikk.

Studiene åpner en ny verden av kunnskap og dører til framtida. «Bachelorboka» gir deg grepet om studieteknikk, nye begreper, frister, studentvelferd og eksamensformer. Hvordan skriver man en akademisk besvarelse? Hvem kan jeg spørre om hva? Hvordan får jeg en A? Når er fristen for å søke ERASMUS-stipend? Hvordan blir jeg venn med Lånekassen? Som fersk student har man en masse spørsmål. «Bachelorboka» gir svar og tips du ikke kan greie deg uten. Den forklarer forskjellen på en studiekonsulent og en programkonsulent og hva de kan gjøre for deg. Boka inneholder uunnværlig stoff om studieteknikk og eksamen. Her finner du også råd om hvordan du klager på karakterer, hvordan du skifter fastlege og hva som er lurt når du skal studere i utlandet. «Bachelorboka» kom første gang ut i 2009 og ble en umiddelbar suksess. Denne nye utgaven er oppdatert på all informasjon og har i tillegg utvidet kapitlet om studieteknikk. «Bachelorboka» er nyttig for alle. Studiene blir ikke de samme uten.