Har en ulv egenverdi? Er det galt å utrydde blåhvalen? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Sigurd Hvervens nye bok. Boken introduserer naturfilosofi for et bredt norsk publikum. I et tilgjengelig språk tas leseren til kjernen av tenkningen til kjente navn som Peter Singer og Arne Næss. I tillegg introduseres mindre kjente filosofer, som Holmes Rolston, for første gang på norsk. Singer og andre mener det kun er individer som teller i etikken. Hverven forsvarer en mer helhetlig miljøetikk: Hele det levende fellesskapet på jorda har egenverdi. Men dersom naturen er verdifull i seg selv, hvordan skal en slik tanke omsettes i praksis? Boken undersøker også hvordan ulike natursyn er styrende for våre praksiser overfor, og moralske vurderinger av, naturen. Hverven viser begrensningene ved et menneskesentrert syn på verden, der naturen betraktes som en samling «ressurser». Tenkemåten hjemsøkes av spøkelser fra 1600-tallets naturvitenskap. Hverven tar til orde for å anerkjenne at naturen rommer mange ulike verdifulle livsprosjekter, som mennesker bør respektere. Naturen er full av liv, den består ikke bare av mekaniske ting. Boken er skrevet for å kunne leses av folk som ikke har studert filosofi, og et mål med boken er å etablere «naturfilosofi» som navnet på den typen tenkning boken tar til orde for.

Arne Næss ønsker større bevissthet om den avgjørende rolle som følelsene faktisk spiller i menneskenes tanker og handlinger. Han mener at svært mange reflekterer altfor lite over sitt liv og sin tilværelse. Eller de begynner med det for sent. Det er stor forskjell på å fungere som menneske og å være bevisst om at det er akkurat nå du lever. «Livsfilosofi» er en bok der spørsmålene er flere og viktigere enn svarene. "Næss rager himmelhøyt over de øvrige deltagerne i dagens norske livsfilosofimarked" (Lars Svendsen, Dagsavisen) "Næss' bok er blitt en suksess helt og holdent av egen kraft, uten fiffige kampanjestrategier" (Rune Slagstad, Aftenposten)

Boken innledes med en innføring i tradisjonell økofilosofi med vekt på å formidle hvordan ulike tilnærminger har ulike idèhistoriske forutsetninger. Deretter følger en analyse av økologien som vitenskap i tre ulike modeller. Så legges grunnlaget for en alternativ evolusjonsteoretisk og økologisk begrunnelse for samspillet i naturen. Videre argumenteres det for en moralfilosofisk posisjon; moralsk holisme som viser at det å ta vare på naturen samtidig er å utvikle våre humanistiske verdier. I et avsnitt om pragmatismens betydning for økofilosofien samordnes noen av de nevnte problemstillingene. Til slutt henvises det til en ny læringsmodell: Transformativ læring. Her redegjøres det for hvordan transformativ læring kan bidra til en bedre verden med større økologisk bevissthet og at dette er nært forbundet med respekt for, og solidaritet med våre medmennesker, andre kulturer og folkeslag. Forfatteren mener at disse tingene må få en helt annen og mer sentral plass i vårt læringssystem, fra barneskole til høyere utdannelse. Det antydes også hvordan dette kan la seg praktisere i klasserommet. Trond Gansmo Jakobsen (f. 1952) tok magistergarden i filosofi ved Universitetet i Tromsø i 1984 og dr.philos.-graden på en avhandling om biologiens filosofi ved samme lærested i 1999. Ansatt som universitetslærer og senere som universitetslektor ved UiTø i perioden 1983–94, imidlertid med et avbrekk og opphold ved Harvard University fra 1988–1990. Ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer i 1994 og professor i filosofi og vitenskapsteori ved avdeling for samfunnsvitenskap (ASV) i 2001. Han har vært med å starte et økofilosofisk kurs ved UiTø og han har hatt det faglige ansvaret for et internasjonalt økofilosofisk symposium på Svalbard for Arne Næss. Hans artikkel i tidsskriftet Naturen ble kåret til årets artikkel i 2004. Han har tidligere utgitt boken Vitenskapsfilosofi; for natur-og humanvitenskapene,1996. Han publiserer jevnlig i norske og internasjonale fagtidsskrifter, det kan nevnes Environmental Ethics, anthropocentrism vs non-anthropocentrism revised in the light of critical realism (Taylor & Francis, London, 2017).

Økologiens første bud er at alt henger i hop. Næss utvikler i denne boka en filosofi som legger vekt på vårt slektskap med alt liv, og som åpner for de mange kilder til glede som nå tørker inn på grunn av menneskenes tankeløse omgang med miljøet. Boka ble utgitt første gang i 1973 og er et sentralt verk i utviklingen av den økologiske tenkningen.

Næss tar utgangspunkt i Spinozas hovedverk, Etikken. Kjærlighet, dugelighet, makt til frihet, streben og sjenerøsitet er nøkkelbegreper i Spinozas filosofi. Boken gir en veiledning i hvordan man kan bli et fritt menneske.

En kort og sylskarp introduksjon til semantikk og debattlære. En del elementære logiske emner har som formål å skjerpe leserens sans for bruken av språket og er en kort og sylskarp introduksjon til semantikk og debattlære. Arne Næss definerer hva tolkning, presisering, enighet og definering er, og presenterer sin berømte saklighetslære. Næss ser klar tanke og klar tale som demokratiets viktigste redskaper, og denne lille boken har med rette fått klassikerstatus i arbeidet for å fremme dette. Boken ble første gang utgitt i 1947, og foreligger nå i 11. utgave. "den viktigste boken i Norge etter krigen" Bernt Hagtvet, Aftenposten.

Arne Næss (96) gikk av som professor i filosofi for snart 40 år siden for å vie sitt liv til det inderlig gledesfulle, til lek, klatring, Hallingskarvet, hytta Tvergastein og kjærlighet til naturen. Han grunnla den dypøkologiske bevegelsen, som engasjerer tusener verden over. I Norge er det få som kjenner til hva bevegelsen går ut på. Boken samler for første gang på norsk utdrag fra de mest sentrale av Næss' dypøkologiske og økosofiske tekster. Dette er en inspirasjonsbok for folk flest. Den voksende klimatrusselen gjør dypøkologien mer aktuell enn noensinne. Boken er delt i fire hoveddeler med fem underdeler, krydret med bilder, sitater og inspirasjonsrammer. Den viser hvordan Næss' tanker er utviklet gjennom en åpen og nysgjerrig holdning til egne erfaringer. Per Ingvar Haukeland har tidligere samarbeidet med Næss om bestselgeren Livsfilosofi (1998), og hans glitrende pedagogiske form går igjen i denne boken. Han har også forsket og undervist i økofilosofi og har doktorgrad fra Berkeley-universitetet i California.

Denne boken samler de beste sitatene fra Arne Næss' samtaler med tidsskriftet Flux gjennom tolv år. Filosofen kommer med betraktninger om blant annet lek, intelligens, læring, fjell, følelser, kosmos - og ikke minst om det å være seg selv. Dette er en fin gavebok og en enkel inngangsport til Næss' tenkning. Boken er inndelt i 22 temaer og har omslagsfoto av Dag Thorenfeldt.

Denne boken utgis i anledning Arne Næss' 95 års dag 27. januar 2007. Møt filosofen i spennende samtaler om temaer som tid, penger, kjærlighet og opplevelser fra 2. verdenskrig. Samtalene har en enkel og lekende form beregnet på et bredt publikum. Samtalepartner er Arne Næss' gode venn Henrik B. Tschudi, som har lang erfaring med den spontane dialogformen. Dialogen går ikke bare mellom mennesker, men også mellom Arne Næss og naturen. Vi følger ham på tur til ørkenen i California, og på besøk til et grønt Norge i år 2084. Boken er en oppfølger til samtaleboken Hvor kommer virkeligheten fra? (2000). Begge bøker er basert på samtaler fra tidsskriftet Flux. Denne boken har også tidligere upublisert stoff.

I denne boka møter du filosofen Arne Næss i åpen samtale om alt mellom himmel og jord. Ut fra sitt særpregede ståsted reflekterer han over emner som angår de fleste av oss: kjærlighet, frihet, forelskelse, forbruk, humor, norske hyttetradisjoner, kritisk vitenskap og blendende skjønnhet. Albert Einstein, Erlend Loe, Odd Nerdrum, Spinoza og Gud er blant skikkelsene som dukker opp i samtalene, som har en engasjerende form som er tilgjengelig for alle.

Boka er eldre og gulnet, men virker ulest.

Innbundet, i god stand, pent lest, litt bøyd.

I samtale med forfatteren forteller Arne Næss levende om barndom og studietid, om venner og ekteskap, klatring og filosofi, øko-engasjement og verdens ansvar. Boken gir et bilde av Arne Næss' rastløse søken etter sannheten i en turbulent tid -- storparten av det 20. århundre. Her finner du ikke oppsummeringer av tankene hans, men begivenhetene som formet dem. Det som først og fremst kommer frem, er en holdning, en måte å nærme seg livet på som begynner med undring -- over de enorme mulighetene som verden tilbyr oss -- og som fører til glede når hver enkelt velger sin individuelle måte å ta del i dette underet på, finner sitt eget sted og sørger for at dette stedet vil bli meningsfylt for andre og for verden som helhet.

Boka inneholder morsomme episoder, triste erfaringer, rare refleksjoner og ettertenksomme anekdoter fra filosofen Arne Næss' liv, i tegneserieform.

Hva er det med naturen som virker så tiltrekkende? Hvorfor velger så mange her i landet å reise på hytta for å koble av? Og hvorfor er mange av oss fremdeles opptatt av et hytte- og friluftsliv i enklere former, uten for mye utstyrsjag og luksuspreg? I denne praktboka bidrar de verdenskjente filosofene Arne Næss og Henry D. Thoreau til å belyse slike spørsmål. Her har idéhistoriker Mia Svagård latt Arne Næss fortelle fritt, og plukket ut tankevekkende sitater fra Thoreaus samlede verker. Videre gir boka blant annet et godt bilde av ulike natursyn i Vesten, til ulike tider. Spennende er det å lese om hvordan tankene om et godt liv i pakt med naturen og med materielt måtehold, har holdt seg levende fra det antikke Hellas opp til vår dagers miljøbevegelse og simple living-trend. Vi møter en sprudlende Arne Næss som på sin velkjente slentrende og undrefundige måte forteller om blant annet nordmenns spesielle forhold til natur: "Det eneste spesielle ved norsk kultur er naturfølelsen. At så mange mennesker her i landet har et så sterkt og inderlig forhold til natur. Enn for eksempel sveitsere eller svensker. Alt det andre, ja det har jo også andre land og folk." Hvis noen skulle være i tvil om hvorfor nordmenn har et slikt lidenskapelig forhold til natur, så fjernes den helt i møtet med Bård Løkens fascinerende foto av kjær og nær norsk natur. Løken er for øvrig en av Norges mest anerkjente naturfotografer, og har samarbeidet med kjente forfattere som Lars Saabye Christensen og Erlend Loe. Arne Næss' livsfilosofiske bidrag er velkjent, mens naturfilosofen Thoreau kanskje er noe mindre kjent for det norske publikum, selv om hans klassiker Walden - Livet i skogene ble nyutgitt i vinter og fikk en del oppmerksomhet. Noe av det mest slående ved Thoreau, er at hans tekster fremdeles treffer oss, selv 150 år etter hans tid: "Vårt byliv ville stagnere om det ikke var for de uutforskede skoger og marker som omgir oss. Vi behøver den ville natur som en forfriskende styrkedrikk..." Thoreau viste i praksis at en kunne ha et rikt liv med enkle midler, i pakt med naturen. Essensen av denne livsfilosofiske tenkningen presenteres på en delikat måte, med sitater som akkompagneres av Bård Løkens flotte og relevante foto. Alt i alt en fengende naturbok for både øye, hjerte og hjerne.

Bjørneboes tanker om barn og pedagogikk har sin bakgrunn i hans virke som lærer ved Steinerskolen i Oslo. Her finnes sentrale titler fra "Under en mykere himmel" (1976). Essayene viser fremfor alt en respekt for lærernes utfordringer og harme mot dem som misbruker yrket. Utvalget omfatter også to små hørespill "Joseph og hans brødre" og "Raniero".

Hylle 115