Boka gir en historisk og systematisk innføring i etikk, fra den greske oldtid og fram til vår egen tid. Den historiske delen gjennomgår den etiske og politiske idéhistorien fra antikken fram til i dag. Med utgangspunkt i oldtidens idealer trekkes linjene fram mot siste tiårs politiske liberalisme og dagens kulturelle mangfold og minoritetsproblematikk. I den systematiske delen er de to viktigste emnene etisk argumentasjon og normative etiske teorier. Hva er det som setter oss i stand til å felle moralske dommer? Og hva skal vi se etter for å avgjøre om en handling er rett? "Innføring i etikk" er en ny, illustrert revisjon av læreboka "Etikk i historie og samtid" (Universitetsforlaget 1996). Den er skrevet med særlig tanke på førstesemesterstudiet ved universiteter og høyskoler, men kan leses av alle som er interessert i en grundig innføring i etisk tenkning.

Boken viser hvordan nyliberalismen.har vunnet fotfeste både institusjonelt og individuelt, og hvorfor det haster å bekjempe den. Arne Johan Vetlesen, professor i filosof Mange av oss sliter med stress og følelsen av å være i en evig konkurranse med andre mennesker. Vi oppfordres til å stadig strekke oss lenger, og selvhjelpsbøker topper bestselgerlisten. Hvorfor føler vi oss ikke bra nok? I 40 år har vi har levd og åndet i nyliberalismen. Psykologene snakker om en «nyliberal psyke», som konsekvens av at vi stadig testes, telles og måles. Når alle problemer skal løses av hver og en alene, i et såkalt fritt marked, blir kollektive løsninger på felles problemer vanskelige. Vi står tilsynelatende maktesløse overfor vår tids største utfordringer: Klimakrisen, ulikheten i verden og ensomheten mange kjenner på. Det er nok nå. Vi må finne veien ut sammen.

Et barn ser engstelig opp på faren. «Det vil gå bra, ikke sant?» Barnet har hørt at fisken i havet kveles av plast, at fuglene er i ferd med å forsvinne, at regnskogen hugges og isen is.bjørnen er avhengig av smelter. Naturen forandres, verden er blitt utrygg. Hva svarer faren når han vet at så mye tyder på at det slett ikke vil gå bra? Vi må begynne å snakke sant før det er for sent. Skal vi berge en noenlunde intakt klode for de som kommer etter oss, må vi ta et brutalt oppgjør med vår tids falskhet og selv.bedrag, hevder filosofen Arne Johan Vetlesen og sosiologen Rasmus Willig. Denne boken er et kampskrift om miljøkrisen. Den tar et radikalt oppgjør med vår tids måter å omgå problemene på, illustrert som en gammeldags «fuglekøye» (ref. decoy), en «fuglefelle» med ni «ruser». I disse blindgatene er de fenomenene som hindrer oss i å tenke klart og snakke sant. En ruse er for eksempel troen på at teknologi.en vil finne løsninger for oss, som gjør at vi ikke behøver å forholde oss til miljøkrisen. Andre «feller» er intetsigende forbruk, konkurranseutsetting og outsourcing av alle mulige funksjoner, både i næringslivet og privatlivet, som stresser oss og hindrer mennesker i å ha kontakt med naturen og seg selv. De sosiale mediene utgjør en egen ruse, hvor tid og fokus dras bort fra de reelle problemene. De er en flukt fra virkeligheten, og vi forsøker her å få bekreftet hvem vi er - men uten hell, for jakten på individuell status og på å «forbedre» oss sliter oss ut mens naturen utarmes og verden skriker etter systemendringer som krever kollektiv innsats. Willig og Vetlesen mener utdannelse i å tenke kritisk og yte motstand er viktigere enn noensinne, og er et imperativ i voksnes - foreldres og læreres - omgang med de unge. Vi må omskolere vårt begjær etter tingene, og gjenoppdage kjærligheten til alt levende forstått som fundamentet for at vi selv skal kunne overleve på kloden.

Hvorfor gjør vi ikke mer for å bremse menneskeskapt klimaendring når vi vet så mye om hva konsekvensene kan bli? Når fører kunnskap til handling - og hva kan et fag som pedagogikk bidra med i møte med vår tids største utfordring? I denne boka belyser Ingerid S. Straume hvordan våre sosiale forestillinger bidrar til handlingsmuligheter, håp og evne til å skape noe nytt. «Forfatteren går til kjernen i ulike forståelser av klimaproblemet: politisk, kulturelt, moralsk og pedagogisk. Boken er skrevet med forbilledlig klarhet og smittende engasjement, samt med brodd overfor ledende aktører i oljelandet Norge». - Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo «Straume gir en utfyllende analyse av det pedagogisk-filosofiske idégrunnlaget for klima- og miljøundervisningen i skolen. Boken er interessant for alle som er opptatt av klima og miljø - og av hvordan skolen kan forberede fremtidige generasjoner på å leve i en tid preget av store klimaendringer». - Astrid Sinnes, førsteamanuensis i realfagsdidaktikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet «Ingerid Straumes bok bør leses av alle som er opptatt av klimaendring, utdannelse, ungdom og framtid. Med tyngde og nøkternhet leverer hun slagkraftige argumenter for transformativ læring både i skolen og i samfunnet». - Karen O'Brien, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor reiser vi fremdeles på ferie til Thailand, når vi vet at flyreiser gir store utslipp av CO2? Hvorfor fortsetter Norge med oljeutvinning, selv om alle vet at bruk av fossil energi fører til global oppvarming? Dette er vår tids store moralske utfordring, mener de to forfatterne Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen: Vi vet hva som kan motvirke klimakrisen, men vi gjør likevel ikke det som trengs. Vetlesen og Henriksen inspirerer til å tenke annerledes om natur og samfunn og til å reflektere rundt de etiske og moralske valg vi alle må ta. Sammen må vi finne en måte å leve på som er bærekraftig for alle levende vesener i dag og for fremtidige generasjoner. Etikk i klimakrisens tid er et kritisk og konstruktivt bidrag til debatten om vår tids største utfordring.

Boken er en bred og systematisk innføring i Jürgen Habermas' teori om sosial og politisk handling, slik denne særlig har fått sin utforming i løpet av de siste tjue år. Av de mange mulige innfallsvinkler til Habermas' forfatterskap siktes det her primært mot å få frem den samfunnsvitenskapelige relevansen av teorien. Første del av boken tar for seg de sosiologiske grunnkomponentene i teorien, som var det sentrale temaet for Habermas på 80-tallet: rasjonalitetsforståelsen, handlingsbegrepet, moralteorien og det samfunnsteoretiske byggverket basert på skillet mellom system og livsverden. Andre del er viet retts- og demokratiteori, som er kommet i fokus for forfatterskapet på 90-tallet. Tema er her hvorfor vi må forstå demokrati som en form for offentlig samtale eller deliberasjon, og hvilken rolle retten spiller i et moderne samfunn. Det siste kapitlet handler om kommunikativ design, der teorien blir forsøkt anvendt til å utforme institusjoner for argumentativ problemløsning. Boken er beregnet for samfunnsvitere og vil særlig egne seg for universitets- og høgskolestudenter på innenfor studieretninger med sosiologiske, statsvitenskapelige og rettslige emner. "Denne boken gir en imponerende fremstilling av Jürgen Habermas sin teori om samfunn, rett og politikk. Forfatterne har et godt pedagogisk grep og viser et kjennskap til Habermas som er fullt på høyde med den internasjonale kommentarlitteraturen. Fremfor alt lykkes boken i å vise hvorfor Habermas er så aktuell som politisk tenker." Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo Erik Oddvar Eriksen er dr.philos. og professor ved Arena (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State), Universitetet i Oslo, og professor II ved LOS-senteret, Universitetet i Bergen. Jarle Weigård er cand.polit. og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har publisert flere artikler med tema fra demokratiteori og samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer.

Bauman viser her hvordan jødeforfølgelsene ikke var et utslag av rasisme, men en logisk følge av opplysningstiden og det moderne prosjekt hvor mangelen på medmenneskelige engasjement og ansvar førte til en umenneskeliggjøring av samfunnet. Boken roper et varsko til dagens folkeopplysere, byråkrater og samfunsmedlemmer om modernitetens etiske konsekvenser. Har noter. Boken utkom første gang på engelsk i 1989.

Smerte er det vi frykter mest, men også det vi tiltrekkes av og som gir et kick. Smerte utfordrer grenser. Hvordan stiller dagens samfunn og kultur seg til fenomenet smerte? I håndteringen av smerte - egen såvel som andres - forteller vi som individer og som kultur noe vesentlig om hvem vi er og hvilke verdier vi har. Denne boken undersøker smerten i dens kulturelle bredde så vel som i dens eksistensielle dybde. Leseren tas inn i bokens filosofihistoriske kontekst med sitt utgangspunkt i eksistensialistisk og fenomenologisk filosofi. Filosofiske posisjoner knyttes an til psykologiske. Samfunnsvitenskap spiller også en viktig rolle og inngår i behandlingen av fenomenet smerte. Boken viser hvordan kunst og fortellinger er livsviktige som medier for å gjøre smerten til å leve med - for smerten kan transformeres og deles - den kan gis symbolske uttrykk som alternativ til å flytte den over på andre i form av aggresjon og vold.

Verden med våre relativt unge sivilisasjoner har historisk sett alltid forholdt seg til endringer i naturen og klimaet. Nå står vår sivilisasjon overfor en natur- og klimakrise, på tross av - eller på grunn av - våre fremskritt som art. Dette er ikke en bok som kommer med entydige svar på kompliserte spørsmål. Boka utforsker først og fremst de kompliserte følelsene knyttet til natur- og klimakrisen. Den er et forsøk på å skrive fra hjertet og der det brenner. Et forsøk på å starte en kollektiv samtale om hvordan vi forstår oss selv som art - om hvordan vi kan tenke nytt om oss selv i en tid der vi trenger å tenke breiere. I en tid der vi trenger å utvide vår empati når store valg må tas for å sikre livsgrunnlaget til dem som kommer etter oss.

A study of the increasingly precarious relationship between humans and nature, this book seeks to go beyond work already contributed to the environmental movement. It does so by highlighting the importance of experiencing, rather than merely theorizing nature, while realizing that such experience is becoming increasingly rare, thus reinforcing the estrangement from nature that is a source of its ongoing human-caused destruction. In his original approach to environmental philosophy, the author argues for the reinstatement of nature's value outside of its exploitative usefulness for human ends. Such a perspective emphasizes the extent to which the environmental problem is a concrete reality requiring urgent action, based on a multi-sensuous appreciation of humans' dependence on nonhuman lifeforms.Designed as an accompaniment to undergraduate and postgraduate research, The Denial of Nature draws on empirically informed literature from the social sciences to examine what life is really like for humans and nature in the era of global capitalism. The book contends that capitalist society exploits nature - both in the form of human capital and natural capital - more relentlessly than any other and offers an environmental philosophy which actively opposes current developments. Through discussions of the work of Teresa Brennan, Theodor Adorno, Martin Heidegger and Hans Jonas, and through a radical critique of the nature deficit in Jurgen Habermas' theory of capitalist modernity, The Denial of Nature relies on insights from Critical Realism to bring together several, seldom-linked philosophies and suggest a new approach to the heavily-discussed question of environmental ethics.Arne Johan Vetlesen is Professor of Philosophy at the University of Oslo, Norway and the author of twenty books among them Perception, Empathy and Judgment: An Inquiry into the Preconditions of Moral Performance (1994), Closenes: An Ethics (with H. Jodalen; 1997), Evil and Human Agency (2005) and A Philosophy of Pain (2010)..

Boka gir en historisk og systematisk innføring i etikk, fra den greske oldtid og fram til vår egen tid. Den historiske delen gjennomgår den etiske og politiske idéhistorien fra antikken fram til i dag. Med utgangspunkt i oldtidens idealer trekkes linjene fram mot siste tiårs politiske liberalisme og dagens kulturelle mangfold og minoritetsproblematikk. I den systematiske delen er de to viktigste emnene etisk argumentasjon og normative etiske teorier. Hva er det som setter oss i stand til å felle moralske dommer? Og hva skal vi se etter for å avgjøre om en handling er rett?

Jürgen Habermas har siden slutten av 1960-tallet vært en sentral premissleverandør for akademisk og intellektuell debatt i Norge. I denne boka fortolker en ny generasjon akademikere Habermas i et kritisk og fornyende perspektiv. Boka er således også et forsøk på å bryte 68.erne monopol på å forvalte Habermas i den norske offentligheten. En kritisk lesning skal på en og samme tid føre leseren inn i forfatterens tanker, skape interesse for og debatt omkring disse, samt føre tankene et skritt videre gjennom å ta posisjonen opp til kritisk vurdering i lys av nyere forskning og samfunnsutvikling. To temaer går som røde tråder gjennom Habermas. forfatterskap, og preger bidragene i denne boken, nemlig tanken om .fornuftens demokratisering. og .demokratiets fornuft.. Fornuftens demokratisering fordi vi alle tilkjennes og avkreves en kommunikativ fornuft. Og demokratiets fornuft fordi kommunikasjon og .kraften i det bedre argument. er selve grunnpilaren i det moderne samfunnets demokratiske styresett. Odin Lysaker (f. 1976) og Gunnar Aakvaag (1972) er redaktører. Øvrige forfattere er: Ståle R.S. Finke (f. 1966), Kjersti Fjørtoft (f. 1966), Espen Hammer (f. 1966), Jan-Olav Henriksen (f. 1961), Cathrine Holst (f. 1974), Kjartan Koch Mikalsen (f. 1975), Arne Johan Vetlesen (f. 1960), Iver Ørstavik (f. 1965).

Boka er et korrektiv til den tradisjonelle tenkningen om moral der hovedvekten har vært lagt på fornuften og de intellektuelle evner. Ifølge Vetlesen og Nortvedt har moralen sitt opphav i de følelsesmessige bånd og evner som utvikles innenfor nærhetsrelasjonen mellom et jeg og et du.