Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet. Boken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene. Berit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bidragsytere: Anne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder) Berit Grindland (Universitetet i Stavanger) Kirsten E. Jansen (Universitetet i Agder) Nina Johannesen (Høgskolen i Østfold) Anne Myrstad (Universitetet i Tromsø) Ninni Sandvik (Høgskolen i Østfold) Toril Sverdrup (Universitetet i Tromsø) OMTALE «Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.» Tore Frost i Første steg «Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.» Brit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm

Praksisfortellingene som presenteres i denne boken, er hentet fra det myldrende livet blant de yngste barna i barnehagen. I dette frodige, livlige fellesskapet finnes utallige fortellinger som belyser faglige og spennende temaer. Vi analyserer fortellingene for å få frem kunnskap, og utfordrer etablerte forestillinger som knyttes til lek og kultur, hverdagsrutiner, samspill og læring, didaktikk, samt medvirkning og demokrati. Praksisfortellingene er dokumentasjon, og disse tolkes gjennom en analytisk struktur. Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om det småbarnspedagogiske feltet og til innsikt i de yngste barnas evne til aktiv deltakelse og medvirkning i egne og andres liv. Høyoppløst bilde Bla i boken Anne Tove Fennefoss og Kirsten E. Jansen har begge undervist i pedagogikk ved Universitetet i Agder i mange år. De har deltatt i forskningsprosjekter om barns medvirkning og de yngste barna i barnehagen. Begge har skrevet flere bøker som brukes i barnehagelærerutdanning.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

Praksisfortellingene som presenteres i denne boken, er hentet fra det myldrende livet blant de yngste barna i barnehagen. I dette frodige, livlige fellesskapet finnes utallige fortellinger som belyser faglige og spennende temaer. Vi analyserer fortellingene for å få frem kunnskap og utfordrer etablerte forestillinger som knyttes til lek og kultur, hverdagsrutiner, samspill og læring, didaktikk samt medvirkning og demokrati. Praksisfortellingene er dokumentasjon, og når vi tolker og analyserer disse fortellingene, betrakter vi dette som pedagogisk dokumentasjon. Med denne boken ønsker vi å bidra til økt kunnskap om det småbarnspedagogiske feltet og til innsikt i de yngste barnas evne til aktiv deltakelse og medvirkning i egne og andres liv. Anne Tove Fennefoss og Kirsten E. Jansen er begge førstelektorer i pedagogikk ved Universitetet i Agder. De underviser i småbarnspedagogikk i førskolelærerutdanningen. Begge er involvert i forskning om medvirkning og de yngste i barnehagen.

Boken beskriver og drøfter en læringsstrategi som hviler på en annen kunnskapstradisjon enn den teoretiske. Den starter i praksisfeltet, med praksisfortellingen. Praksisfortellinger er fortellinger om hendelser fra et yrkesfelt. Når en analyserer og reflekterer over praksisfortellingen, berøres deltakernes erfaringer, verdier og ervervet kunnskap. Ulike teoretiske perspektiver blir nødvendige for å utvikle og forstå fortellingen. Det vil si at praksisfortellingen blir belyst fra flere synsvinkler, og i dialogen blir en utfordret til å se andres synspunkter - og tenke nye tanker. Denne læringsstrategien benyttes i undervisning og prosjekt- og utviklingsarbeid. Strategien kan også være en tilnærming til personalutvikling. Boken kan brukes i ulike yrkesrettede studier, på arbeidsplasser i helse- og omsorgssektoren og i barnehage og skole. Anne Tove Fennefoss (t.v) og Kirsten Jansen (t.h) er begge høgskolelektorer og førskolelærere med hovedfag i pedagogikk. De underviser i pedagogikk ved Høgskolen i Agder.

Om å fange øyeblikket handler om hvordan du som styrer og ditt personale kan nyttiggjøre dere bruk av videoopptak i barnehagen. Boken gir mange gode praktiske tips om hvordan videoobservasjon kan gjennomføres rent praktisk, og hvordan du kan få god teknisk kvalitet på opptakene. Boken drøfter også de juridiske og etiske sidene ved videoobservasjon. Video er et sterkt medium som krever en høy etisk bevissthet fra observatørens side for å ivareta deltakernes integritet. Boken vil bidra til at personalets observasjonsevne skjerpes, og den er et godt virkemiddel for kompetanseheving i en personalgruppe. I tillegg er boken et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet.

I dagens samfunn lever flere og flere barn store deler av sitt hverdagsliv innenfor institusjoner. Forfatterne er opptatt av hvordan denne hverdagen kan frigjøre og berike barns liv og øke kompetansen til å mestre det moderne samfunns utfordringer. Boken kommer ikke med lettvinte løsninger, men stiller spørsmål og reflekterer over pedagogisk praksis i møte med barns selvforvaltningsprosesser. Boken er skrevet for studenter og personale i ulike institusjoner for barn, men vil også være av allmenn pedagogisk interesse.

En sterk historie om ei aktiv dame på 43 år, som ble rammet av hjernestammeinfarkt med locked-in-syndrom. Hun opplevde plutselig at livet ble snudd opp ned og hennes "negative" møte med helsevesenet. Ei bok til ettertanke, som hjelper en å forstå hennes kamp tilbake til et liv som funksjonsnedsatt, med fullt tenkende hode og følelser. Ei ærlig og spesiell bok!

Allsangbok for voksne: Her er en stor mengde av de beste og mest kjente sangene som vi liker å synge i godt lag. Hele 366 sanger + 30 kanons, og i tillegg 14 nye potpurrier satt sammen av 198 sanger, totalt 594 sanger! Gitarspill og musikkteori: Boka er også en lærebok der ulike spilleteknikker er forklart, med rytmenoter til de fleste sangene, som også viser spillemåten. Det er også et avsnitt med grunnleggende musikkteori for å gi større innsikt i musikkens vesen. Informasjon og quiz: I en egen del av boka er det interessante opplysninger om hver enkelt sang. I tillegg er det eksempler på hvordan dette kan brukes til quiz og konkurranser. Vakre illustrasjoner: Portrettmaler Anita Olofsson har illustrert boka, inkludert portrettene på forsiden. Kort sagt er dette en skattkiste fylt av fantastiske sanger, forslag til komp-teknikk og forståelse av hovedelementene i musikken. Velkommen til skattejakt!

15. mai 2000 gjekk ein væpna mann inn i Hjelmeland Barnehage. Med hagle, kniv og bensinflasker i bagasjen trua han 26 barn og 10 vaksne inn på 0-3 årsavdelinga og heldt dei som gislar der i nærare eit halvt døgn. Helga Hope var avdelingsleiar. I "Ein dag i mai" fortel ho historia slik ho opplevde den. Utgangspunktet er dei ytre hendingane. Fortsetjinga er kva drama som utspant seg i sinnet hennar i åra etter gisselaksjonen, då alle etterforskarane og krisepsykologane hadde pakka saman verktøya sine og flytta merksemda si mot andre saker. Helga vart ikkje fri den augneblinken gisseltakaren overgav seg og døra vart sett open for alle til å vandra ut. Det skulle gå mange år før ho kom ut i frihet og forsoning med at livet hennar ikkje vart slik ho ønskte. Mange år før ho aksepterte tapet av alt ho vart fråstolen av gisseltakaren og sleppte taket i "gjeldskravet" mot han. Gjennom forteljinga tek Helga oss med heilt inn på nakne sjela, og me får følgja henne på nært hald gjennom ei ni år lang vandring i det indre landskapet hennar.

Inneholder diverse artikler rettet mot fordypningen Literacy i barnehagen. Ulike forfattere kan ses under «forfattere».

Kjære grunnskolelærerstudent Gratulerer med at du har startet på lærerutdanninga. Det er et stort og viktig valg. Vi trenger dyktige lærere, og vi vil gjerne hjelpe deg til å bli en. Lærerutdanninga består av mange forskjellige deler, og vi ønsker at du skal være godt forberedt og ha realistiske forventninger. Derfor har vi skrevet denne boka til deg og håper at du bruker den første uka til å lese den! Hilsen Tove, Anne og Siw Tove Leming er dosent og underviser i samfunnsfag på grunnskolelærerutdanninga. Hennes interessefelt er internasjonalisering og studentaktive arbeidsformer, samt kulturmøter og mangfold. Anne Eriksen er dosent i drama og teater og merittert underviser. Hun underviser i grunnskolelærerutdanninga i drama som arbeidsform. Interessefeltene er anvendt teater, teater og kulturmøter, samt studentaktive læringsformer. Siw Skrøvset er dosent i utdanningsledelse og merittert underviser. Hennes interessefelt er ulike sider ved lærerutdanning og organisasjonsutvikling, samt ledelse. De er alle ansatt ved UiT Norges arktiske universitet, Campus Tromsø.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Formålet med denne boken er å analysere nyere norsk politisk historie fra et valg- og velgerperspektiv. Bokens to første deler tar for seg sentrale utviklingstrekk hos velgere og politiske institusjoner i Norge siden 1945, mens bokens tredje del beskriver noen utvalgte hendelser som har formet den politiske utviklingen. Del 1 kaster lys over norsk politisk historie fra et velgerperspektiv. Kapitlene tar for seg sentrale utviklingstrekk hos norske velgere langs seks dimensjoner: velgeres dagsorden, politiske holdninger, sosiale bakgrunn, tilknytning til partiene, valgdeltakelse og tillit til det politiske systemet. Del 2 tar for seg de politiske institusjonene som velgerne bemyndiger: Stortinget, regjeringen og partiene; samt institusjonene som utgjør rammen som de demokratiske valgene skjer innenfor: valgordningen og mediene. De to første delene av boken er forfattet av noen av de fremste norske forskerne på hvert av disse områdene. I del 3 fortelles ulike deler av norsk etterkrigshistorie av politikere som selv var en del av historien. Kapitlene er skrevet av Kjell Magne Bondevik, Kristin Clemet, Anne Enger, Carl I. Hagen, Kristin Halvorsen, Rasmus Hansson og Tove Strand. Hvert av bidragene kaster nytt lys over og gir et personlig perspektiv på norsk politisk historie. Boken gir viktige og originale bidrag til å forstå utviklingen av vår nære politiske historie, og er egnet for studenter og skoleelever som søker en innføring i temaet. Den er også viktig for allment politisk interesserte så vel som forskere og andre fagpersoner.

Det viser seg at mange profesjonsutøvere er på utkikk etter andre analysebegreper enn de «vante» for å kunne studere og forstå pedagogisk praksis på en annen måte enn tidligere. Denne boka presenterer pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan og bør føre til nytenkning i og rundt barnehagen. Bidragsyterne viser hvordan pedagogisk arbeid ofte bygger på det uskrevne, det uuttalte og det vante. Parallelt utfordres stadig pedagogenes rammebetingelser gjennom nye krav fra myndighetene. Forfatterne har derfor stilt noen kritiske spørsmål til hvordan barnehagelærere skal møte kravene om endrings- og utviklingsarbeid. De har ønsket å få fram hvilke historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og pedagogiske teorier som påvirker lærernes profesjonalitet, og å drøfte hvilket pedagogisk repertoar studentene møter i undervisningen. Sentralt i artiklene står temaer som maktkonstruksjoner, sosial klasse, kulturelt mangfold, etnisitet, kjønn, normalitet og heteronormativitet, anerkjennelse, omsorg, sosial kompetanse, barns seksualitet, postkolonialisme, ledelse og aksjonsforskning. "Tekstene har utvilsomt potensial til å sette barnehagepedgogiske praksiser i bevegelse.... Jeg vil anbefale alle høgskoler med ansvar for førskolelærerstudenter som kommende profesjonsutøvere å vurdere denne fagboka som en del av pensumlitteraturen..." (Mona Nicolaysen, pedagogisk leder i Liane Barnehage, Porsgrunn, i Pedagogisk Bokorm). I tillegg til redaktørene har boka følgende bidragsytere: Mona-Lisa Angell, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Marit Bøe, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingeborg Sæbøe Holten, Anne Torill Kimerud, Tove Lafton, Liv Alice Pope, Tonje Skoglund, Bente Ulla, Agnes Westgaard Bjelkerud og Bergljot Østerås.

Stor og flott antologi med jule- og vinterfortellinger fra våre mest kjente forfattere. Les om blant annet teskjekjerringa, Mummitrollet, Lotta fra Bråkmakergata, Lillesøster, Snekker Andersen og Ole Brumm. Kjente og kjære fortellinger og populære julesanger presentert i et vakkert design med et stort format og fargeillustrasjoner. En super høytlesningsbok full av jule- og vinterhistorier som gir minnerike lesestunder for høytlesere og ivrige lyttere.