Boka ser på hvordan de muslimske kvinnene ikke bare blir påvirket av det muslimske miljøet, men også av det norske synet på dem som "undertrykte". Boka undersøker i hvilken grad undertrykkelse og press mot muslimske kvinner også kommer fra det norske storsamfunnet. Den handler også om den muslimske klesdrakten, om sløret, om selve kulturmøtet mellom innvandrere og det norske samfunnet og om hvordan det er å ha en såkalt bindestreksidentitet.

Islam er og har vært . i likhet med andre religioner . i stadig endring i og med skiftende kulturelle og sosiale kontekster. Dagens muslimer er derfor en gruppe med langt større variasjon enn man ofte forestiller seg. Denne boken går tilbake til religionens opprinnelse og viser både den teologiske og den sosiale utviklingen i islams historie, helt frem til vår tid. Både de åndelige og de mer praktiske eller kulturelle sidene ved religionen diskuteres. Leseren får også et godt innblikk i hva muslimer tror på og hva som er bakgrunn og begrunnelse for ritualer, klesdrakt osv.

De senere års mediedebatter i Norge viser at religionens offentlige rolle er både omstridt og omdiskutert. Aktuelle spørsmål er skolens religionsundervisning, statskirkeordningen, hijabbruk i offentlige institusjoner, synet på islam generelt, forholdet mellom religiøs tilhørighet og sosial integrering, religion og kjønnslikestiling og trossamfunnenes autonomi i ansettelsessaker. I mange av disse debattene vises det til "sekularisme" som et argument for bestemte løsninger uten at begrepet eller de beslektede uttrykkene "sekularisering" eller "sekularitet" forklares. Her reflekterer noen av Norges fremste fagfolk over hva sekularisme kan bety i praksis, og hvordan brytningen mellom sekularitet og religion kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Begrepet drøftes i lys av ulike faglige perspektiver hentet fra kjønnsstudier, menneskerettighetsstudier, sosialantropologi, juss, religionsvitenskap og teologi. Samlet sett sikter boken mot å gi et bilde av hvordan den internasjonale debatten om sekularisering, sekularisme og sekularitet får form og farge i den norske virkeligheten. Bidragsytere: Sindre Bangstad, Tordis Borchgrevink, Cora Alexa Døving, Thomas Hylland Eriksen, Jan Olav Henriksen, Olav Hovdelien, Oddbjørn Leirvik, Ingvill Thorson Plesner, Anne Sofie Roald og Eivind Smith.

<p>Bilden av muslimerna och islam är i de flesta länder statisk. Muslimernas traditionalism uppfattas som oföränderlig, och islamiska idéer ses som fenomen som aldrig går att ändra. Sådana betydande historiska förändringar som man vet att kristendomens och judendomens teologi och tänkande har genomgått gäller inte islam, enligt denna stereotyp. Den bild vi får i media av islam och muslimer är ofta främmande, och muslimerna framstår som annorlunda. Bilder av krig, terror och elände ligger så långt från den västerländska verkligheten som tänkas kan. Men det finns en annan bild, en som oftast inte får utrymme i nyheterna, men som inte är oförenlig med västerländska värderingar och västerländsk verklighet.</p><p> Islam. Historia, tro, nytolkning är indelad i två delar där den första behandlar islams uppkomst, den historiska utvecklingen, islamisk lagstiftning, den teologiska och filosofiska utvecklingen, islamiska dogmer och riter samt utvecklingen av den islamiska mystiken.</p><p>Bokens andra del ger bakgrunden till kulturmötet mellan islam och väst och olika islamiska reformtankar presenteras och diskuteras. Här står kvinnofrågan i fokus. I Västerlandets olika uppfattningar och diskussioner om islam har frågan om kvinnans rättigheter utgjort själva symbolen för islams bakåtsträvande hållning till det moderna samhällets värderingar.</p><p>Boken Islam behandlar såväl den traditionella grunden i islams lära som den förändring de islamiska idéerna har genomgått under de senaste två till tre hundra åren.</p><p> Översättning Margareta Brogren</p>

30 intervjuer fra Vårt Land-spalten Min tro: Mehtab Afsar, Ingvar Ambjørnsen, Tom Egeland, Ylva Eggehorn, Joralf Gjerstad, Ragnhild Aadland Høen, Nils-Øivind Haagensen, Torbjørn Røe Isaksen, Siv Jensen, Jenny Jenssen, Einar Johnsen, Prableen Kaur, Geir Lippestad, Sylfest Lomheim, Håvard Nyhus, Håvard Rem, Georg Fr. Rieber- Mohn, Anne Sofie Roald, Asle Rossavik Ola Didrik Saugstad, Anne Sender, Anita Skorgan Linn Skåber, Erna Solberg, Jens Stoltenberg, Henrik Syse, Simona Vaduva, Gerd-Liv Valla, Jan Erik Vold, Knut Olav Åmås.

Hvordan ergoterapeutisk praksis kan minske aktivitetsbegrensninger, fremme deltagelse i hverdagslivets aktiviteter samt støtte brukeren til å gjenvinne kontroll over livet. Boken er dansk, men dette språket var ikke en valgmulighet i beskrivelsen.

2.utgave

Boken viser fast eiendoms betydning i samfunnet, for næringsvirksomhet og husholdningenes økonomi, og i byutvikling. Til sammen speiler bidragene de ulike, men sentrale rollene fast eiendom spiller i samfunnsutviklingen. Formålet med boken er å belyse spørsmål rundt temaet eiendom. Det forsøker forfatterne ved å presentere ulike perspektiver på hvordan fast eiendom er med på å legge premisser for samfunnsutviklingen: Del I: Eiendom som idé og samfunnsfenomen Del II: Eiendom og verdiskaping Del III: Eiendom og samfunnsbygging Boken henvender seg til studenter og praktikere som trenger å sette seg inn i hvordan fast eiendom på sentrale felt av samfunnsutviklingen legger forutsetninger for verdiskaping, utvikling av fysiske omgivelser og menneskers hverdag. Bokens redaktører er Øystein R. Kristoffersen og August E. Røsnes. I tillegg inneholder den også bidrag fra Erling Annaniassen, Rolf Barlindhaug, Anne Sofie Bjørkholt, Mathilde Fasting, Ola Honningdal Grytten, Erling Dokk Holm og Jon Olav Mjølhus. «Boken behandler eiendom og eiendomsrett i et teoretisk/filosofisk/historisk perspektiv for deretter å akademisk dykke ned i de mer spesifikke aspektene ved eierskap, verdiutvikling og utvikling av eiendom. Dette er viktige temaer som ellers er lite behandlet i litteraturen og forfattere fortjener ros for sine bestrebelser på å analysere den ofte meget konkrete eiendomsbransjen i et bredere akademisk perspektiv.» Christian Ringnes, eiendomsinvestor

XU var Norges største og mest effektive hemmelige etterretningsorganisasjon under andre verdenskrig. Den var enestående - ikke bare i norsk, men også i alliert sammenheng. Den besto av cirka 1500 agenter, de fleste unge sivilister som var villige til å ofre livet for Norge, demokratiet og ytringsfriheten. Likevel er XU og innsatsen til menneskene bak organisasjonen ikke spesielt godt kjent. I denne boken forteller Edda Espeland om bakgrunnen og historien til XU gjennom tre unge mennesker i ledelsen - Øistein Strømnæs, brilliant leder og tryllekunstner, Anne-Sofie Østvedt, ung student og nestleder, og Astrid Løken, humleforsker og koordinator - samt sin egen far, Erling Espeland, som var journalist og XU-agent på Gjøvik. Ikke bare bedrev de livsfarlig arbeid og sto i konstant fare for å bli avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, de ble også motarbeidet av den norske militære ledelsen i Stockholm og London som ikke alltid var like godt oppdatert på sikkerhetssituasjonen hjemme. Etter krigen ble XU-agentene pålagt taushetsplikt. Den ble først opphevet i 1988, og mange fikk aldri den anerkjennelsen og oppmerksomheten de fortjente for sin enorme innsats. Nå er de alle borte, men historien om disse menneskeskjebnene må leve videre.

Ville er tilbake! Ville er en helt vanlig gutt som er ferdig med barnehagen og gleder seg til å begynne på skolen etter sommerferien. Men hvordan skal det gå? Ville er nemlig veldig god til å finne på ting, og sånne ting som de voksne kan bli ganske sinte for, selv om Ville ikke helt skjønner hvorfor. I denne boka kan du for eksempel lese om å stjele, om første skoledag, om dinosaurknokler og skolemelk, om tiss og lus og om en guttebursdag. Og selvfølgelig også om en veldig søt baby! Bøkene i serien Villes verden er blant de mest populære og leste bøkene i Danmark for tiden, og de er blitt både filmatisert og dramatisert. Kombinasjonen gjenkjennelig hverdagsrealisme om barn av i dag, uimotståelig sjarm og ordentlig gøy, er en vinner. «Villes verden er spennende og morsom underholdning for barn fra 4-8 år som vet hvor interessant det er å finne dinosaurknokler og grave videre etter hele skjelettet. velegna til høytlesning både for barn som snart skal begynne i skolen og for barn i de første skoleårene.» Bogvægten.dk.

Har Emil i Lønneberget endelig fått sin arvtaker? «Villes verden» er historien om den helt vanlige gutten Ville. Ville har en hyggelig og helt vanlig familie: En mamma, en pappa og en storesøster. Han bor i et fint gult hus i en by som heter Valby, og han er nesten alltid snill og grei. Men han er også veldig god til å få gode idéer og å finne på ting. Litt for god, synes de voksne. Og av og til (faktisk ganske ofte) går det fryktelig galt. Da tenker Ville: «Å nei - ikke nå igjen! Jeg mente det jo ikke sånn!» Bøkene i serien «Villes verden» er blant de mest populære og leste bøkene i Danmark for tiden, og de er blitt både filmatisert og dramatisert. Kombinasjonen gjenkjennelig hverdagsrealisme om barn av i dag, uimotståelig sjarm og ordentlig gøy (vi snakker skrekkblandet fryd), er en vinner. Nå står Norge for tur!

De neste 20 årene må energibehovet til oppvarming og til elektrisitet i bygg reduseres radikalt. Dette gjelder både nybygg og utbedring av eksisterende bygg. Målene er formulert i klimaforliket og i EU-direktiv. Derfor må vi utvikle dagens byggemetoder slik at husene blir mye mer energieffektive. I tillegg må husene produsere sin egen energi fra fornybare kilder. Det vil kreve kontinuerlig kompetanseheving i hele byggebransjen. Denne boken er en introduksjon til prinsippene for en slik utvikling. Steinar Anda er ansatt som seniorarkitekt i Husbanken. Han har arbeidet med energi og miljø i boliger i flere tiår. Anne Sofie Bjelland har mastergrad i byggeteknikk og arkitektur fra Universitetet for miljø og biovitenskap. Hun er prosjektleder for å bygge opp et kompetansesenter for miljøvennlige bygninger ved Høgskolen i Bergen.

Pensum ergoterapi

Oversatt av Anne-Sofie Talseth. Sfinx-serien, E. Greens Forlag. Bildet er av den faktiske boken som selges.

Selges

- Vet du, det er virkelig altfor mystisk det hele, klaget Amy. - Hvorfor alt dette hemmelighetskremmeriet? Vi har da hatt celebriteter her før. Hva er det som er så spesielt med denne Vittorio Duca? Hvem er han egentlig? Ja, hvem er Connies mystiske arbeidsgiver på Capri? Vera har nettopp ankommet den vakre øya ute i Napoligulfen. Hun har en intens fornemmelse av at hun har vært her før, og at hun har en viktig oppgave å løse. Etter å ha rømt fra en turbulent høst og vinter på Åstestad, viser det seg snart at sommeren i Villa Rosa blir minst like utfordrende. Capris vakre natur og spennende historie danner bakteppe for Veras møte med menneskene her ute - både de som tilhører den selvoppnevnte eliten, de som gjemmer seg bort og vokter sine hemmeligheter, og de som bærer med seg kunnskap om fortid, nåtid og fremtid.