Vil du også isbade? Her får du alle tips og råd du trenger. Folk over hele landet kaster seg i vannet, også om vinteren. De priser «kicket» de får, naturen de opplever og gleden ved å isbade med venner. Anne Kristin Møller er en av disse, som gjerne deler sin badeglede. Her får du hennes - og andre entusiasters - beste råd. Om trygg, sosial og hyggelig bading. Og om fantastiske badesteder i hele Norge, fra syd til nord. - Så legg fra deg tankene, og hopp i det! Boken er rikt illustrert med vakre naturbilder fra hele landet, av blant andre fotografene Dan Celius (Svalbard) og Jonathan Stone (Trondheim).

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Dette er utvalgte dikt av Oddvar Rakeng, illustrert av 22 kunstner. Oddvar Rakeng skapte seg et navn som lyriker etter debuten på Tiden Norsk Forlag i 1970. Gjennom det tiåret skrev han ytterligere fire diktsamlinger som høstet gode kritikker. Hans siste, Paparazzi, fra 2009, ble også godt mottatt. Kritikeren Elling Tjønneland skrev om samlingen Fargesendinger, 1974: «Forfatteren gir opplevelser om hvordan norsk språk brukes til noe nytt og opplysende». Kunstnerne som illustrerer diktboka er Anne Kristine Thorsby - Anne Nilseng - Arnold Rakeng - Annemor Rivertz Torgersen - Anne Siv Falkenberg Pedersen - Brit Rakeng - Elise Jarem - Elisabeth Slettnes - Espen Skjønhaug - Eva Willix - Heidi Pettersen - Herbjørn Skogstad - Jakob Weidemann - Jan Egge - Kjell Bendiksen - Kristin Søhoel - Nussa Bø - Ole Kristian Reinsbu - Siri Aurdal - Stein Egil Pedersen - Turid Mellerud.

I krisesituasjoner vil det ofte være barn involvert som kan oppleve situasjonen skremmende og uforståelig. Disse barna trenger informasjon og ivaretagelse. Denne lille håndboken inneholder praktiske råd og tips til hva du som hjelper kan bidra med. Å gi barn som pårørende nødvendig oppfølging er viktig forebyggende helsearbeid. Boken er skrevet for alt utrykningspersonell og akuttpersonell i somatisk og psykisk helsevern. Anne Kristine Bergem er psykiater med erfaring fra psykisk helsevern. Hun er fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende og leder i Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin. Hun har skrevet tre fagbarnebøker, og holder en rekke foredrag knyttet til psykisk helse og kommunikasjon.

Pappa'n min er syk i tankene sine er skrevet for barnehage- og småskolebarn som har foreldre med alvorlige psykiske helseplager. Anne Kristine Bergem viser hvordan det kan være for et barn å ha en forelder med psykosesykdom. Vi følger Daniel noen dager i livet hans når han skjønner at pappa er syk. Barnets perspektiv er sentralt, og målet med boken er å gi barn et språk og en forståelse av hva en psykose er. Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om psykiske helseplager. Derfor har forfatteren skrevet denne boken, i håp om at den kan stimulere til å samtale med barn som har det vanskelig. Boken kan brukes som et verktøy i kommunikasjonen mellom barnet og de voksenpersonene barnet har rundt seg, det være seg voksne i barnehagen, lærere, foreldre, helsepersonell eller andre. Bakerst i boken er det en voksenveileder, utarbeidet i samarbeid med BarnsBeste, som beskriver hvordan den kan brukes. Der er det også tips til de voksne om hvordan de kan bruke spørsmålene i snakkeboblene til utdypende samtaler med barnet. I tillegg er det litt informasjon om sykdommen psykose og lenker og tips til hvor man kan lese mer om barn som pårørende og barns rettigheter. Anne Kristine Bergem er psykiater, og har arbeidet innenfor voksenpsykiatrien siden 1999. Hun er utdannet gruppeterapeut og har en mastergrad i ledelse fra BI. Hun har arbeidet med barn som pårørende både i Akuttpsykiatrisk avdeling ved Vestre Viken og på Regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Hun er opptatt av barnets behov og barnets beste, og hvordan dette best mulig kan kombineres med ivaretakelse av den voksne pasienten / forelderen. Bergem er i dag administrerende direktør i helseforetaket Incita AS. Hun er også fagrådgiver i Rådet for psykisk helse og har en prosjektmedarbeiderstilling i BarnsBeste. Hun holder foredrag om kommunikasjon og ulike temaer knyttet til psykisk helse. Pappa'n min er syk i tankene sine er hennes første fagbarnebok.

Da pappa fikk kreft. En fortelling om rare ord, vanskelige følelser og håp er skrevet for voksne som skal snakke med barn som har foreldre med en kreftsykdom. Anne Kristine Bergem beskriver hvordan det kan være for et barn å oppleve at en av foreldrene får kreft. Boken handler om Astrid og hennes opplevelser og tanker når det brått blir oppdaget at pappa Christian har en hjernesvulst. Når barn opplever sykdom i familien, er det viktig at de får informasjon tilpasset sin alder, og med ord som er forståelige. Det er ikke alltid så lett å være voksen og skulle snakke med barn om vanskelige ting som alvorlig sykdom. Forfatteren har skrevet denne boken for å gjøre det litt lettere for voksne og barn å komme i gang med de viktige samtalene. Både foreldre, andre familiemedlemmer, voksne i skoler og i barnehager samt helsearbeidere i sykehus, på helsestasjoner og andre steder, kan bruke boken som et verktøy for å ivareta barn og unge som er pårørende. Underveis i teksten er det snakkebobler med spørsmål som kan brukes til å åpne for utdypende samtaler mellom voksne og barn. Bak i boken er det en voksenveileder som Anne Kristine Bergem har utarbeidet i samarbeid med Randi Værholm fra Kreftforeningen. Der informerer Bergem og Værholm om hvordan boken kan brukes og hvorfor det er viktig å snakke med barn om kreft. Leseren finner også faktaopplysninger om sykdommen kreft, og det er lenker til andre informasjonskilder for hvilke rettigheter barn har som pårørende. ANNE KRISTINE BERGEM Forfatteren er lege og psykiater. Hun har arbeidet med barn som pårørende innenfor voksenpsykiatrien siden 2003, da hun var ansatt ved Akuttpsykiatrisk avdeling i Vestre Viken HF. Hun har senere arbeidet med barn som pårørende ved Regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus og ikke minst gjennom et engasjement som fagrådgiver i Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende – BarnsBeste fra august 2013. I 2013 skrev Bergem boken Pappa’n min er syk i tankene sine, en fagbarnebok om å ha en forelder med psykosesykdom, og om hvordan voksne kan snakke med barn om dette. Hun holder en rekke foredrag om emner relatert til barn og unges psykiske helse, barn som pårørende og om kommunikasjon og andre temaer knyttet til psykisk helse. Bergem er administrerende direktør i helseforetaket Incita AS, fagrådgiver i Rådet for psykisk helse, fagrådgiver i BarnsBeste og strategisk rådgiver i SuperEgo as, et selskap som arbeider for å fremme psykisk helse ved hjelp av apper og digitale løsninger. Hun sitter i styret for Norsk psykiatrisk forening og leder bransjenettverket for psykisk helse og avhengighet i NHO Service. Bergem har vært bidragsyter i flere bøker. Da pappa fikk kreft er hennes andre fagbarnebok.

Hele folket i hus (2) er historien om det Oslo som ble bygd av OBOS i de turbulent tiårene fra 1970 og fram til i dag. Arkitektene skrev ved inngangen til epoken "Vi skal bygge for framtidsønsker vi ikke kjenner og behov vi aldri har hørt om". De formulerte en utfordring som er kjernen av bolighistorien: Nemlig at det er nesten umulig å planlegge hvordan framtida blir og at lite blir slik som en tror. Bjørn Bjørnsen og Anne-Kristine Kronborg har fulgt boligbyggernes spor gjenom byen, og har stilt seg spørsmålet: Hvorfor blir ting som de blir? Det er et spørsmål som ikke har ett, men mange svar. Hele folket i hus er også samtidshistorie og hverdagshistorie slik folk flest har opplevd den.

Rapporten er en studie basert på kvalitative intervjuer med 20 poliorammede mennesker. Rapporten sammenfatter viktige livserfaringer for denne gruppen og viser hindre og barrierer som mennesker med funksjonshemminger står ovenfor. Den peker mot tilpasninger og tilrettelegginger i omgivelsene som kan gjøre tilværelsen lettere for de som har levd lenge med sin funksjonshemming.

Erichsen & Horgen ble etablert i 1925 som et rådgivende ingeniørfirma innen varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk. I dag er selskapet det største selvstendige rådgivningsfirmaet innen VVS-relaterte fag i Norge - og har blant dagens aktører den lengste historien i bransjen. I denne boken stifter leseren bekjentskap med ulike faser av Erichsen & Horgens historie. Forfatteren følger selskapet gjennom dets opp- og nedturer - gjennom flere globale og nasjonale finanskriser, og beskriver hvordan eiere og ansatte har løst de utfordringer de til ulike tider har stått overfor. Boken gir også innblikk i viktige endringsprosesser innen VVS-faget, fra den gangen man først og fremst skulle sikre innbyggernes hygiene og helse, via de løsninger for varme- og sanitære anlegg som preget bransjen i den offensive bolig- og kontorutbyggingen som preget årene etter andre verdenskrig og frem til det fokus som i dag er rettet mot å skape godt inneklima, ivareta miljøet og være bevisste på energiforbruket. Anne Kristine Børresen er professor i historie ved NTNU, og hun har tidligere skrevet bøker om kunnskapskulturer innen ingeniørfagene og deres betydning for fremveksten av det moderne industrisamfunnet.

Boken tar opp de dilemmaer behandlere står oppe i, de erfaringer mennesker med funksjonshemning har i møter med hjelpeapparatet og behandlerkulturen . og hvorledes slike forhold utspilles i en videre samfunnsmessig sammenheng. Boken er skrevet av Anne-Kristine Schanke, sjefspsykolog ved Sunnaas sykehus. Hun har lang erfaring fra møter med mennesker med funksjonshemning i mange sammenhenger. Forfatterens hensikt med boken er å utfordre tradisjonelle faglige tenkemåter, ureflekterte behandlerroller og kulturelle stereotypier, og få oss til å overskride skiller mellom grupper ved en forståelse av at Vi er Oss. Vi deler behovet for livsløp og aldring under vilkår som gir livsutfoldelse og selvbekreftelse like inn i alderdommen. Boka henvender seg til personer med funksjonshemning, behandlere/ansatte og andre ved et bidrag til viktige spørsmål om måter vi skaper oppfatninger av personer med funksjonshemning og livsrommet deres.

Go áhcci oaccui borasdávdda. Muitalus ártegis sániid, váttes dovdduid ja doaivaga birra lea cállojuvvon rávisolbmuide geat galget hupmat mánáiguin geain váhnemiin lea borasdávda. Anne Kristine Bergem cilge movt mánáide sáhttá leat, dovdat ahte nubbi váhnen oazzu borasdávdda. Girji lea Astrid ja su vásáhusaid ja jurdagiid birra go fáhkka fuomásuvvo ahte áhcis Christianas lea sattalmas vuoinnamaccain. Go mánát vásihit dávdda bearrasis, de lea dehálas ahte sii ozzot agi mielde heivehuvvon dieduid, ja dakkár sániiguin maid ipmirdit. Ii leat álo nu álki leat rávisolmmos ja hupmat mánáiguin nu váttes ássi birra nu go duodalas dávdda birra. Cálli lea cállán dán girjji álkidan dihte rávisolbmuide ja mánáide boahtit johtui daid dehálas ságastallamiiguin. Sihke váhnemat, eará bearasláhtut, rávisolbmot skuvllain ja mánáidgárddiin, ja dearvvasvuodabargit buohcciviesuin, dearvvasvuodaguovddáziin ja eará sajiin, sáhttet atnit girjji veahkkeneavvun áimmahussan dihte mánáid ja nuoraid geat leat oapmahaccat. Teavsttas leat duos dás hupmanbulljarasat main leat jearaldagat maid sáhttá jearrat cieknalis ságastallamiin rávisolbmuid ja mánáid gaskka. Loahpas girjjis lea rávisolbmobagadus maid Anne Kristine Bergem lea ráhkadan ovttas Borasdávdasearvvi Randi Værholmain. Das muitaleaba Bergem ja Værholm movt girjji sáhttá atnit ja man dihte lea dehálas hupmat mánáiguin borasdávdda birra. Lohkkit gávdnet maid fáktádieduid borasdávdda birra, ja linkkaid eará diehtogálduide dan birra ahte makkár vuoigatvuodat mánáin leat oapmahazzan. ANNE KRISTINE BERGEM Cálli lea doavttir ja psykiáhter. Son lea bargan mánáiguin oapmahazzan rávisolbmopsykiatriijas 2003 rájes, go son barggai Akuhttapsykiatriija ossodagas Vestre Viken HF:s. Son lea mannel bargan mánáiguin oapmahazzan Regiovnnalas sihkarvuodaossodagas Oslo universitehtabuohcciviesus ja dasa lassin borgemánu 2013 rájes fágaráddeaddin nasuvnnalas gelbbolasvuodafierpmádagas mánáide oapmahazzan – BarnsBeste. Bergem cálii 2013:s girjji Pappa’n min er syk i tankene sine, fágamánáidgirjji dan birra go váhnemis lea psykosabuozalmasvuohta, ja movt rávisolbmot sáhttet mánáiguin hupmat dan birra. Son doallá moanat logaldallamiid fáttáid birra mat gusket mánáid ja nuoraid psyhkalas dearvvasvuhtii, mánáide oapmahazzan ja gulahallamii ja eará fáttáid birra mat gusket psyhkalas dearvvasvuhtii. Bergem lea hálddahuslas direktevra dearvvasvuodafitnodagas Incita AS, BarnBeste fágaráddeaddi, ja SuperEgo AS strategalas ráddeaddi, mii lea fitnodat mii ovddida psyhkalas dearvvasvuoda áppaiguin ja digitála covdosiiguin. Son cohkká Norgga psykiátralas searvvi stivrras ja jodiha psyhkalas dearvvasvuoda ja sorjavasvuoda fidnosuorgefierpmádaga NHO Services. Bergem lea leamasan doarjjafálli mángga girjjis. Go áhcci oaccui borasdávdda lea su nubbi fágamánáidgirji.

OBOS - 100 borettslag 1929-2013 er en fortelling om hvordan det moderne Oslo ble til, og om hvordan det urbane hverdagslivet fikk en ny form. Det er en fortelling om arkitekter og arkitektur, om politikk, husbank og boligsamvirke - om den enestående byggingen av velferdsstaten Norge. De 100 borettslagene viser mangfoldet i det OBOS har bygd - høyblokker og eneboliger, sentrum og drabantbyer, små og store leiligheter, mindre og større borettslag. Alle boligtyper er representert, alle tidsepoker og alle kanter av byen - samt noen borettslag fra andre byer.

"Geologi for samfunnet" ble første gang brukt som slagord for Norges geologiske undersøkelse (NGU) for tjue år siden. Men ambisjonene om at kartleggingen skulle komme samfunnet til gode, har sine røtter helt tilbake til opprettelsen av NGU i 1858. I løpet av NGUs 150-årige historie har dette samfunnsansvaret blitt fortolket og forvaltet på ulike måter. Kartleggerne handler om NGUs oppgaver og roller gjennom 150 år. Tre temaer står særlig sentralt: Det ene er spennet mellom vitenskap og forvaltning, det andre dreier seg om geologi og kartlegging som praksis, og det tredje om NGU som institusjon. Det betyr blant annet at vi studerer hvordan NGU har greid å balansere mellom hensynene til å drive forskning av høy kvalitet, samtidig som de skulle imøtekomme de praktiske behovene som ulike brukere har stilt til organisasjonen. Kartleggingsmetodene har også forandret seg - fra da geologene klarte seg med god fysikk, sterke bein, tegnesaker, feltdagbok, berghammer og noen kjemikalier - til i dag da mobiltelefon, GPS og datamaskiner er nyttige hjelpemidler. Vi følger dessuten institusjonen fra den ble ledet av bestyreren og hans faste assistent, til den i dag teller vel 200 ansatte. Anne Kristine Børresen er førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Astrid Wale er ansatt som forsker ved samme sted.