Oversikt over helse- og omsorgsretten

Denne utgaven av Helsepersonelloven er oppdatert med ny lovgivning, forvaltningspraksis og rettspraksis. Det er nye regler om informasjonsansvar, krav ved utstedelse av attester og sakkyndigerklæringer, og nye restriksjoner på å tilegne seg taushetsbelagt informasjon. I boken trekkes det opp en grense mellom hva helsepersonelloven omfatter, og hva som hører inn under den nye alternativ behandlingsloven. Boken er et oppslagsverk for helsepersonell, arbeidsgivere i helsetjenesten og ansatte i helsemyndighetene, og er egnet for jurister, advokater og dommere som arbeider med helserettslige spørsmål. Anne Kjersti C. Befring er advokat og direktør for juridisk avdeling i Legeforeningen. Bente Ohnstad er førsteamanuensis i jus ved Høgskolen i Lillehammer.

Lov om alternativ behandling trådte i kraft i begynnelsen av året 2004. Det er den første lov i Norge som omtaler alternativ behandling. I loven defineres alternativ behandling som all behandling som ikke omfattes av autorisasjonsordninger, eller som på annen måte inngår i det offentlige helsevesenet. I utgangspunktet kan enhver gi behandling, men loven setter visse grenser. Det er restriksjoner med hensyn til å bruke metoder som kan innebære alvorlig risiko, og i forhold til behandling av alvorlige sykdommer. Men restriksjonene er mindre absolutte enn i tidligere lovgivning, noe som innebærer at også alternative behandlere kan gi visse former for helsehjelp overfor alvorlig syke. Loven pålegger alternative utøvere taushetsplikt, og den stiller krav til markedsføring. Med loven etableres det en frivillig registerordning som skal bidra til større grad av forutsigbarhet for de som orienterer seg om alternative utøvere. For den enkelte utøver innebærer det å være registrert visse plikter og rettigheter, blant annet en viss tittelbeskyttelse. I denne kommentarutgaven gis det en oversikt over og gjennomgang av hvordan lov om alternativ behandling er regulert, og hva som er bakgrunnen for loven. Innholdet i loven blir også belyst ved bruk av andre rettskilder, som pasientrettighetsloven og helsepersonelloven, og ved eksempler fra praksis. Her beskrives også kravene om å opptre aktsomt som behandler og om å innhente pasientens tillatelse. Anne Kjersti Befring er advokat og har arbeidet med dette rettsområdet fra ulike ståsteder, både som ansatt i det tidligere Helsedirektoratet (det nåværende Helsetilsynet) og i Helsedepartementet - og som medlem av Aarbakke-utvalget.

Sykepleiepensum

Ingen merknader, som ny

Lov om alternativ behandling trådte i kraft i 2004 og erstattet kvaksalverloven av 1936. Loven er en straffelov og setter rettslige skranker for hvordan alternativ behandling kan utøves. Kommentarutgaven gir en god oversikt over hvordan alternativ behandling er regulert i norsk lovgivning. I loven er det rettslige skranker for hvilke metoder som kan benyttes av alternative utøvere, og hvilke sykdommer som kan behandles. Det er et generelt forbud mot å behandle alvorlige sykdommer. I loven er det noen unntak som dreier seg om andre aktiviteter enn målrettet behandling, og ved samforståelse med lege. Loven er utformet på bakgrunn av hensynet til valgfrihet og hensynet til å etablere et vern om alvorlige syke. Loven pålegger alternative utøvere taushetsplikt, og den stiller krav til markedsføring. Med loven etableres det en frivillig registerordning som skal bidra til større grad av forutsigbarhet for dem som orienterer seg om alternative utøvere. For den enkelte utøver innebærer det å være registrert visse plikter og rettigheter, blant annet en viss tittelbeskyttelse. Kommentarutgaven inneholder en systematisk redegjørelse for lovens bestemmelser. Den tar for seg bestemmelsene i lovens rekkefølge, og kommentarene er basert på hvordan bestemmelsen anvendes i praksis og er begrunnet i flere rettskilder. Anne Kjersti Befring er professor i rettsvitenskap ved Juridisk fakultet i Oslo, med et særskilt ansvar for helserett og life science. Hun har bidratt med flere bøker innenfor dette rettsfeltet. Befring var medlem av Alternativ medisin-utvalget (Aarbakke-utvalget) som utarbeidet en innstilling. Denne ligger til grunn for loven. Hun har lang erfaring fra helseforvaltningen.

Boken er laget for jordmødre og sykepleiere som lærebok og som oppslagsbok. Den omfatter sentrale temaer innen helselovgivningen og gir veiledning i spørsmål som jordmødre og sykepleiere står overfor i sitt daglige virke. I boken er det gitt en rekke eksempler knyttet til forsvarlighetskravet, taushetsplikten, dokumentasjonsplikten mv. Den gir en gjennomgang av krav i forbindelse med behandling og oppfølgning av pasienter og pårørende. Tilsynssystemet, pasientombudsordningen og ordninger for klage, reaksjoner og erstatning omtales i en egen del. I boken gis det også en oversikt over plikter og rettigheter innen kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern, knyttet til forvaltning, tilrettelegging og yrkesutøvelse. Det gis også en oversikt over krav i forbindelse med bedriftshelsetjenesten og oppdrag som sakkyndig og vitne. Dette er en oppslagsbok som kan følge jordmødre og sykepleiere fra studiet og gjennom hele yrkeskarrieren.

Boken er laget for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere og omhandler sentrale juridiske temaer knyttet til virksomhet som hjelpepleier og omsorgsarbeider. Den gir en gjennomgang av rettigheter og plikter i forbindelse med autorisasjon og yrkesutøvelse innenfor kommunehelsestjenesten, spesialisthelsetjenesten, herunder psykisk helsevern, og sosialtjenesten. I tillegg gis det en gjennomgang av krav ved utøvelse av offentlig forvaltning. Boken kan benyttes som lærebok og som oppslagsbok.

Norsk Lovkommentar er Norges lover med kommentarer. Hver lov med kommentarer utgis separat under fellesbetegnelsen Norsk Lovkommentar Særtrykk. Særtrykkene produseres på bestilling (behovsopptrykk) og leveres i A5-format. Heftene er limfrest eller stiftet. Kommentarene omfatter detaljerte henvisninger til rettspraksis, forarbeider, forskrifter, relevant litteratur og andre rettskilder av betydning. Hver side er todelt. Over linjen står lovteksten og under linjen står kommentarene. Lovtekst og kommentarer er knyttet sammen ved at noter i lovteksten korresponderer med noter i kommentarteksten.

Norsk Lovkommentar er Norges lover med kommentarer. Hver lov med kommentarer utgis separat under fellesbetegnelsen Norsk Lovkommentar Særtrykk. Særtrykkene produseres på bestilling (behovsopptrykk) og leveres i A5-format. Heftene er limfrest eller stiftet. Kommentarene omfatter detaljerte henvisninger til rettspraksis, forarbeider, forskrifter, relevant litteratur og andre rettskilder av betydning. Hver side er todelt. Over linjen står lovteksten og under linjen står kommentarene. Lovtekst og kommentarer er knyttet sammen ved at noter i lovteksten korresponderer med noter i kommentarteksten.

Boken behandler ny lov om helsepersonell som trådte i kraft 1. januar 2001. Loven regulerer alt helsepersonell og skal erstatte gjeldende lover og forskrifter for helsepersonell. Boken tar opp sentrale spørsmål som ansvar og ansvarsfordeling mellom helsepersonell, faglig autonomi, kravet til forsvarlighet og sanksjoner ved pliktbrudd. Andre sentrale emner, som rettslig virkning av offentlig autorisasjon, rett til å benytte medhjelper, plikt til øyeblikkelig hjelp, krav til innrettelse og forholdet til arbeidsgivers styringsrett, er også behandlet. Boken henvender seg til ansatte i helsetjenestens ulike organisatoriske enheter, til studenter i helsefag og til ansatte i helseforvaltningen. Den er også relevant for jurister og advokater. Anne Kjersti Befring er utdannet jurist og er nå ansatt som seksjonsleder i Den norske lægeforening. Bente Ohnstad er utdannet jurist og er førsteamanuensis ved høgskolen i Lillehammer. Begge forfatterne har vært sentrale i arbeidet med utformingen av den nye helsepersonelloven.