Denne boken tar for seg styring, organisering og ledelse i barnehagen og hvordan den preges og utvikles i takt med samfunnsmessige endringer. Barnehagen er for alvor satt på den politiske dagsorden. Det politiske målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd, og rett til barnehageplass er innført. Med utgangspunkt i nyere empiriske undersøkelser har boken en ambisjon om å identifisere og analysere barnehagens ledelses-, organiserings- og styringsordninger i nye rammebetingelser. Den presenterer organisasjonsteoretiske begreper og perspektiver som kan belyse viktige utviklingsprosesser i barnehagen, og viser hvordan slike verktøy kan hjelpe oss til å forstå de utfordringene som barnehagens ledere, myndigheter og eiere står overfor når de skal organisere og drive sin virksomhet. Boken henvender seg til studenter ved førskolelærerutdanningen, ansatte i barnehagen, barnehagemyndighetene og eiere. Forfatterne er alle statsvitere og ansatt ved Uni Rokkansenteret, Universitetet i Bergen og ved Høgskolen i Bergen.

Boken brukes i pensum for barnehagelærerutdanningen.

Bygging av nye kunst- og kulturarenaer i Norge har over lengre tid vært et kulturpolitisk satsingsområde. Store ressurser er brakt inn i arbeidet med å utvikle ny infrastruktur for kunst og kultur. Parallelt med denne utviklingen har det skjedd store endringer i måten kunst produseres og formidles på. Nye kunstpraksiser beveger seg ut av scener og gallerirom og utfordrer etablerte forestillinger om hva som kjennetegner en formidlingsarena. I denne forskningsrapporten undersøkes forholdet mellom etablering og drift av ulike typer produksjons- og formidlingsarenaer og de behovene og ambisjonene som eksisterer i kunstfeltene selv. Gjennom en dybdestudie av de fire arenaene Bergen Kunsthall, Kulturhuset USF Verftet, Sandnes kulturhus og Odda bibliotek undersøker forfatterne hvordan forholdet arena kunst sted former det handlingsrommet som kunsten virker innenfor. Forfatterne har også gjennomført en breddeundersøkelse av 119 kulturarenaer i Norge. I denne rapporten diskuteres sentrale funn fra denne undersøkelsen i lys av innsiktene fra de fire dybdestudiene. Hele breddeundersøkelsen er presentert i Arena, kunst og sted. Resultater fra undersøkelsen «Kunst Kultur Arena» som utgis samtidig med denne rapporten. Hovedrapporten er utarbeidet av forskere ved Uni Research Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen.

The Cultural Rucksack is a national programme for arts and culture in Norwegian schools that aims to give all students aged 6-19 years access to professional arts and culture of high quality. The programme started in 2001 and is a cultural and educational project that involves both policy sectors and administration at the municipal, county and national level. This publication is a compact English version of the book The Cultural Rucksack (Breivik and Christophersen, eds, 2013) and the result of a three-year research project conducted by researchers from the Uni Research Rokkan Centre and Bergen University College, 2010 2013. The researchers studied what the programme meant for artists, students, teachers and administrators; what actions schools and municipal and county authorities took in relation to the Cultural Rucksack programme; and how selection processes proceeded. Proximity to the actors perspectives gives crucial insight into how the programme is perceived from different angles. A main insight is that the programme is widely appreciated but also characterised by a goodness discourse that in some cases has rendered criticism inappropriate. The authors argue that the programme would benefit from more resistance and comprehensive debate, more openness in the selection processes, greater opportunity to examine programming work and selection practices, and greater influence from both students and teachers, and thereby also greater collaboration between artists and schools.

Den kulturelle skolesekken kan sies å være både et kulturpolitisk og et utdanningspolitisk prosjekt. Men hva betyr ordningen for kunstnere, elever og lærere? Hvordan jobber skolene, kommunene og fylkene med Den kulturelle skolesekken? Og hvordan foregår utvalgsprosessen? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i Den kulturelle skolesekken, og som gir ulike innblikk i hvordan Skolesekken ser ut fra forskjellige ståsteder og perspektiver. Boka er et resultat av det treårige forskningsprosjektet om Den kulturelle skolesekken, utført av Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen i perioden 2010 2013. Prosjektleder Jan-Kåre Breivik har sammen med Catharina Christophersen redigert boka. De andre bidragsyterne er Anne Homme og Lise Rykkja, begge forskere ved Uni Rokkansenteret.

Over the course of the last thirty years, the investigation of objects at the nano scale has rocketed. Nanoscale scientific research has not only powerfully affected the amount and orientation of knowledge, it has perhaps even more significantly redirected the ways in which much research work is carried out, changed scientists' methodology and reasoning processes, and influenced aspects of the structure of career trajectory and the functioning of scientific disciplines.

Le livre nous propose une étude de l'amitié en tant que communion spirituelle dans le Traité de l'amitié de Mme de Lambert et La Nouvelle Héloïse de Rousseau. L'auteur du livre, Svein-Erik Fauskevag, est professeur de littérature française et a publié Sade dans le surréalisme (1982), Allégorie et tradition, Études sur la technique allégorique et la structure mythique dans « Le Roi des Aulnes » de Michel Tournier (1993) et Sade ou la tentation totalitaire. Études sur l'anthropologie littéraire dans « La Nouvelle Justine » et l'« Histoire de Juliette » (2001). Son dernier livre, Philosophie de l'amitié (2008) vise le concept d'amitié sur une base dialogique qui unit un je et un tu à partir d'un principe de solidarité affective et éthique. L'essai de Fauskevag s'engage à explorer la philosophie d'un concept ancien en s'appuyant sur deux œuvres de la littérature française: d'un côté, plusieurs ouvrages moraux rédigés par Anne-Thérèse de Marguenat de Courcelles, marquise de Lambert, femme de lettres et salonnière française; et, de l'autre côté, le célèbre roman épistolier La Nouvelle Héloïse (1761), écrit par le philosophe et écrivain représentant les Lumières par excellence, Jean-Jacques Rousseau. Le corpus choisi, incluant le Traité de l'amitié (1732) accompagné de l'Avis d'une mère à son fils, l' Avis d'une mère à sa fille et le Traité de la vieillesse, ainsi que le roman rousseauiste, décrivent les deux une « anthropologie axée sur la valeur existentielle qui découle du commerce intersubjectif sous sa forme dialogique » (18). L'auteur se concentre sur l'exploration des rapports interpersonnels dans l'expérience de l'amitié (ou de l'amour, et il indique qu'il ne fera pas de distinction entre les deux) chez ces deux auteurs mentionnés. Le lien qui unit les deux œuvres est une préoccupation pour une quête de l'essence du bonheur et pour l'élaboration d'une éthique « comme technique de l'authenticité personnelle » (16). Le traité et le roman soutiennent, tous les deux, le dynamisme d'un rapport mutuel qui s'éloignerait du subjectivisme cartésien, ainsi que l'échange interpersonnel pour atteindre un accomplissement du sujet comme personne morale. Ce livre, Philosophie de l'amitié, est divisé en six chapitres. Le premier chapitre, « Amitié, modèle de la vie morale chez Madame de Lambert », étudie surtout la philosophie de la marquise en l'ancrant dans la tradition grecque et latine provenant des philosophes fondamentaux comme Aristote, Sénèque et Cicéron. Le deuxième chapitre, « Le code du c œur », met au premier plan un développement éthique de l'amour/l'amitié et de la tension qui se dévoile chez Mme de Lambert ainsi que chez Rousseau, entre les inclinations du corps et les aspirations [End Page 150] de l'âme. Les chapitres suivants, plus précisément de 3 à 6, examinent, sous plusieurs angles, l'amour constituant le sujet principal des lettres échangées entre les personnages de La Nouvelle Héloïse où l'amour « tendre » se définit comme « sublime » et vise un éloignement du contact physique pour réussir à récupérer, ce qui, dans la vision rousseauiste, demeure « naturel » dans l'homme, ce qui est inné, simple et immaculé, non-déformé et non-altéré par l'interaction sociale et l'influence de la civilisation. La conclusion nous ramène à la démarche éthique qui s'avère commune aux deux écrivains, à savoir comment le bonheur peut être l'équivalent du repos et de la tranquillité.

The Rise and Decline of a Global Security Actor investigates the rise of the United Nations High Commissioner for Refugees (UNHCR) as a global security actor. It follows the refugee agency through some of the past two decades' major conflict-induced humanitarian emergencies: in northern Iraq (1991), Bosnia (1991-95), eastern Zaire (1994-96), Kosovo (1998-99), Afghanistan (2001-) and Iraq (2003-). It analyses UNHCR's momentous transformation from a small, timid legal protection agency to the world's foremost humanitarian actor playing a central role in the international response to the many wars of the tumultuous last decade of the 20th century. Then, as the 21st century set in, the agency's political prominence waned. It remains a major humanitarian actor, whose budgets and staffing levels continue to rise. But the polarised post-9/11 period and a worsening protection climate for refugees and asylum seekers spurred UNHCR to abandon its claim to be a global security actor and return to a more modest, quietly diplomatic role.The rise of UNHCR as a global security actor is placed within the context of the dramatic shift in perceptions of national and international security after the end of the Cold War. The Cold War superpower struggle encouraged a narrow strategic-military understanding of security. In the more fluid and unpredictable post-Cold War environment, a range of new issues were introduced to states' security agendas. Prominent among these were the perceived threats posed by refugees and asylum seekers to international security, state stability, and societal cohesion. This book investigates UNHCR's response to this new international environment; adopting, adapting, and finally abandoning a security discourse on the refugee problem.

Ville er tilbake! Ville er en helt vanlig gutt som er ferdig med barnehagen og gleder seg til å begynne på skolen etter sommerferien. Men hvordan skal det gå? Ville er nemlig veldig god til å finne på ting, og sånne ting som de voksne kan bli ganske sinte for, selv om Ville ikke helt skjønner hvorfor. I denne boka kan du for eksempel lese om å stjele, om første skoledag, om dinosaurknokler og skolemelk, om tiss og lus og om en guttebursdag. Og selvfølgelig også om en veldig søt baby! Bøkene i serien Villes verden er blant de mest populære og leste bøkene i Danmark for tiden, og de er blitt både filmatisert og dramatisert. Kombinasjonen gjenkjennelig hverdagsrealisme om barn av i dag, uimotståelig sjarm og ordentlig gøy, er en vinner. «Villes verden er spennende og morsom underholdning for barn fra 4-8 år som vet hvor interessant det er å finne dinosaurknokler og grave videre etter hele skjelettet. velegna til høytlesning både for barn som snart skal begynne i skolen og for barn i de første skoleårene.» Bogvægten.dk.

Har Emil i Lønneberget endelig fått sin arvtaker? «Villes verden» er historien om den helt vanlige gutten Ville. Ville har en hyggelig og helt vanlig familie: En mamma, en pappa og en storesøster. Han bor i et fint gult hus i en by som heter Valby, og han er nesten alltid snill og grei. Men han er også veldig god til å få gode idéer og å finne på ting. Litt for god, synes de voksne. Og av og til (faktisk ganske ofte) går det fryktelig galt. Da tenker Ville: «Å nei - ikke nå igjen! Jeg mente det jo ikke sånn!» Bøkene i serien «Villes verden» er blant de mest populære og leste bøkene i Danmark for tiden, og de er blitt både filmatisert og dramatisert. Kombinasjonen gjenkjennelig hverdagsrealisme om barn av i dag, uimotståelig sjarm og ordentlig gøy (vi snakker skrekkblandet fryd), er en vinner. Nå står Norge for tur!

En moderne Emil i Lønneberget! Ville har mye å tenke på nå før jul. Ikke bare har han begynt i 2. klasse og fått en løs tann, det er også det med nissen. Finnes nissen egentlig på ordentlig? Og hvis han gjør det; kommer Ville til å få se ham? Går det an å fange en med en nissefelle? Og hva med tannfeen? Kan han være sikker på at hun kommer? Han tenker også mye på nintendoer som blir borte, og ikke minst krokodiller som bor i kloakken. Og på mammas diamantøredobber som kanskje også har havnet der - sammen med krokodillene. Boka er delt opp i 25 kapitler; ett til hver dag før jul, sånn at den kan brukes som julekalender. Men det er jo bare 24 dager i advent, tenker du kanskje? Helt riktig. Det ekstra kapittelet er til dagen etter julaften da alt er så utrolig kjedelig at alle trenger noe gøy å lese. Alt det morsomme trenger jo ikke å slutte på julaften!

En bok om å få en bestevenn, som får ideene dine til å poppe som popkorn og latteren til å sprute ut av både nese og munn! Første dag i 4. klasse komme det en ny jente i klassen. Hun har krøllete hår og overbitt og så heter hun Mille. Hun blir bedt om å sette seg ved siden av Mille, ja de heter det samme! De to jentene heter ikke bare det samme, de har også akkurat den samme humoren. Noen ganger trenger de bare å se på hverandre, så bobler latteren opp i begge to. Men en dag tuller de med storebroren til en av dem, og ved et uhell ødelegger de forholdet mellom ham og den hemmelige kjæresten. Han blir dypt ulykkelig, og de to venninnene får det travelt med å bringe kjærestene sammen igjen uten at de avsløres.

Mille og Mille - de to vennene med samme fornavn og samme sans for humor - har nok å gjøre. Jonas og kjæresten Luna må tulles med og hunden Basse må lære seg å ligge død. . Da Mille må passes av mormoren får de to seg litt av et sjokk. For ikke bare er Milles mormor en dame med gullsmykker og røde negler. Hun er også en dame med mange regler og mystiske hemmeligheter.. Er mormor egentlig en forbryter eller hemmelig agent? Mens de spionerer på mormor heller de ketsjup i såpedispenseren og fyller badet med ballonger slik at Milles mamma må tisse ute.

En bok om å få en bestevenn, som får ideene dine til å poppe som popkorn og latteren til å sprute ut av både nese og munn! Første dag i 4. klasse komme det en ny jente i klassen. Hun har krøllete hår og overbitt og så heter hun Mille. Hun blir bedt om å sette seg ved siden av Mille, ja de heter det samme! De to jentene heter ikke bare det samme, de har også akkurat den samme humoren. Noen ganger trenger de bare å se på hverandre, så bobler latteren opp i begge to. Men en dag tuller de med storebroren til en av dem, og ved et uhell ødelegger de forholdet mellom ham og den hemmelige kjæresten. Han blir dypt ulykkelig, og de to venninnene får det travelt med å bringe kjærestene sammen igjen uten at de avsløres.

Ville er ferdig med 1. klasse, og klar for sommerferie. I denne boka kan du lese om en kanotur som ikke går helt som planlagt (og en streng nabo-mamma som blir veldig våt), og hvorfor det er veldig gøy med heliumsballonger! Du lærer også hvordan man kan lage sin egen is (men kanskje mest om hvordan man ikke skal gjøre det.) Og det ser stilig ut å kunne klatre rett opp en trestamme, men det er ikke fullt så gøy å prøve det med piggsko man har laget selv. Bøkene i Villes verden-serien handler om den helt vanlige gutten Ville. Ville har en hyggelig og helt vanlig familie: En mamma, en pappa, en storesøster og en lillesøster. Han bor i et fint gult hus i en by som heter Valby, og han er nesten alltid snill og grei. Men han er også veldig god til å få gode idéer og å finne på ting. Litt for god, synes de voksne. Og av og til (faktisk ganske ofte) går det fryktelig galt. Da tenker Ville: «Å nei - ikke nå igjen! Jeg mente det jo ikke sånn!»

En ung kvinne forteller kjæresten sin om ei jente og en mor ved en fjord. Moren er en liten mor, en orakelmor, en mor som trekker datteren til seg og sier: «Verden er ikke til for oss.» Mannen og kvinnen lever sammen i en leilighet som er god, og lys, og varm. Men mørket som finnes i sprekkene mellom de to, i det kvinnen ikke makter å si, siver stadig inn i fortellingen. Origo er en svært sterk diktdebut. Med bemerkelsesverdig poetisk presisjon og et usedvanlig rikt billedspråk skriver Anne-Maren Hammerbeck frem en historie om minner som virker, om traumer som går i arv, og om forbindelsene, trådene, mellom menneskene.

Denne boken bidrar med kunnskap og innsikt om barnehagens virksomhet. De sentrale temaene er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi, og hvordan prosesser utfolder seg og ordnes. Barnehagen er et rom hvor barn skaper mening, betydninger og identiteter. Her gis vilkår for danning gjennom lover, politiske og pedagogiske rammeverk og gjennom tenkning som førskolelæreren har med seg fra utdanning og praksis. Redaktør Elin Eriksen Ødegaard har doktorgrad i utdanningsvitenskap, arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og professor II ved Universitetet i Tromsø. Bidragsyterne i boken er deltakere i NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena Studier av barns meningsskaping, undervisningspraksis og vilkår»: Åsta Birkeland, Liv Torunn Grindheim, Anne S. Ekrene Hammer, Ida Margrethe Knudsen, Ida Marie Lyså, Randi Moe, Grete Nordvik, Thorolf Krüger, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei og Elin Eriksen Ødegaard. OM BOKEN Les et intervju med redaktør Elin Eriksen Ødegaard på Høgskolen i Bergen sine websider. «De ti kapitlene i Barnehagen som danningsarena har bidratt til nye tanker hos meg. Jeg har vært enig, uenig, overrasket og tankefull. Den har en slags balanse i teorilandskapet som bidrar til en form for urolig ro. Ny kunnskap som presenteres i boken opplees ikke som endelig og satt, men snarere som bevegelser i et kunnskapsfelt.» Marius Heimen, Pedagogisk bokorm