En hyllest til kvinnen i arbeidsliv og fest.

Menneskets tilværelse omfatter både ensomhet og fellesskap, originalitet og tilpasning, lederskap og underkastelse. Vi har alle egenart, men er uopphørlig stillet overfor kollektive tilpasningskrav. Mennesket har behov for å utvikle begge retninger: sin individualitet og sin evne til å leve, skape og styre sammen med andre - i grupper, i samfunn. Det er unaturlig å skille sterkt mellom de to. Bevegelse på ene område påvirker det andre, og omvendt. Psykologisk vekst må med nødvendighet omfatte begge. Hoved­vekten ved bearbeidelse kan selvsagt plasseres forskjellig - på det mellom­menneskelige i grupper, på individ i meditasjon, terapi og psykoanalyse. Det er således intet motsetningsforhold i ACEM mellom interessen for meditasjon og på andre siden for gruppepsykologisk bearbeidelse. Begge stimulerer utadrettet liv og økt forankring i følelsesmessige ressurser. Tidligere har vi skissert trekk ved gruppepsykologiens ulike retninger og historie (Dyade 2/83). Det nå foreliggende nummer bygger på perspektiv som der ble trukket. Et annet DYADE-nummer (6/82) har gått nærmere inn i arbeidet med drøm og fantasi. Sammen gir disse tre hefter den alminneli­ge leser verdifull oversikt over det gruppepsykologiske felt. I dette nummer bringer vi intervju med en av gruppepsykologiens «grand old men», Carl Rogers. Han forteller særlig om erfaringer med storgrupper. I prinsippet finnes to hovedtyper storgruppeprosesser (alle med 15-20 deltagere eller mer): (1) de som arbeider seg frem til en konsensus, en felles plattform og målsetning; og (2) der gruppeledere stadig bryter konsensus-bestrebelser for å stimulere mer ubevisste prosesser. I Acem har man arbeidet med begge. Men i senere år har interessen vært fokusert særlig om den siste variant hvor man fordyper seg i den mytisk-tragiske dimensjon av det menneskelige fellesskap. Gjennom år har det vært drevet et nokså allsidig gruppepsykologisk utprøvingsarbeide i ACEM. En artikkel gir oversikt over de gruppetyper organisasjonen har beskjeftiget seg med. Kom-grupper er en særegen grup­peprosess. Den er utviklet i Acem siden 1970. Den er ikke skapt med tanke på pasient-behandling, men for personer som er interessert i å arbeide med seg selv og andre. Arbeidet i kom-gruppe er tidvis sammenlignet med det å skrelle appelsin. Man starter med den hel i hånden, begynner å skrelle seg inn under overflaten. Først deler man den opp i store deler. Siden i båter. Parallellen til kom-gruppen er omtrent slik: Først forholder man seg til gruppen som helhet; da arbeider man særlig med gruppeprosess. Etter hvert arbeider man med relasjoner i gruppen og ender gjerne opp med fordypelse i de enkelte individer. Slik skissert, kan det virke som fremgangsmåten følger et fast skjema, men det er ikke tilfelle. Man starter med overflaten og arbeider seg i dypet. Man begynner gjerne med nåtid og fortsetter med sentrale fortidstema. De viderekomne deler av gruppen dreier seg i økende grad om de spontane perseptuelle tilbøyeligheter som viser seg. De er også kilde til sentrale meditasjonsutførelsesfeil. Deltagelse forutsetter allikevel ikke at man har kjennskap til meditasjon. Tidligere har det ikke vært skrevet noe systematisk om denne omfattende gruppeprosess som er fremstått særlig på bakgrunn av meditasjonspsykologisk innsikt. Opplæring og videreutvikling har foregått uavhengig av skriftelige kilder. Dette nummer av DYADE representerer derfor et betimelig brudd på situasjonen. En artikkel viser noen paralleller mellom meditasjon og kom-gruppe. En annen forklarer aspekter ved det begrep om «nået» som legges til grunn for arbeidet i kom-gruppene. En artikkel drøfter kort forholdet mellom introspeksjon og det å vike unna for selvinnsikt. Om grupper kan man lese og lære en del, men deltagelse, egenopplevelse i smågrupper, kom-grupper eller storgruppe gir allikevel en unik vekststimulerende erfaring som skrevne fremstillinger aldri kan formidle. FØRSTE GANG OM KOM-GRUPPER av Are Holen I GRUPPE UTVIKLES INDIVIDUALITET OG FELLESSKAP Intervju med Carl Rogers GRUPPEPSYKOLOGI I ACEM av Inge K. Hetland og Morten Wærsted DET PSYKOLOGISKE NÅ av Anne Grete Hersoug PROJEKSJON OG INTROSPEKSJON av Per Slaastuen MEDITASJONSPSYKOLOGI OG KOM-GRUPPER NOEN FELLES PRINSIPPER av Maria Drageset

Gjennom Donald Duck & co - De komplette årgangene kan du sikre deg bokserien som inneholder originalgjengivelser av alle de første årgangene av Donald Duck & Co med spesialhefter.

Tidvis hevdes det at introspeksjon er usunt. I 1970-årene ble det sagt å være selvopptatthet. I 80-årene maktesløshet overfor krisen knyttet til økonomi, dystre fremtidsutsikter, arbeidsløshet og rustningskappløp. I en tid hvor astrologi, hasj-profeter og «Elsk deg selv» har appell, er ikke påstanden uten en viss gyldighet. Men som generell vurdering av psykologisk innsikt, utgjør den grov forenkling med fordummende konsekvenser. Den bygger på en uferdig oppfatning av skillet mellom det indre og ytre; som om man enten går inn i verden og gjør noe - eller trekker seg ut og passiviseres. Hva mennesker møter i seg selv, er jo nettopp de psykologiske res¬ter skapt i nærmiljø, arbeidsplass og storsamfunn. Den som vil endre forutset¬ningene for sin tilværelse, må ha kontakt med seg selv, forstå noe av den sammen¬heng hun eller han fungerer innenfor. In-trospeksjon er bevisstgjørende både i for¬hold til samfunn, aktuell livssituasjon og formende livshistorie; den har betydning for politikk, fag og privatliv. Selvinnsikt er ingen vare for en overklasse. Personer med god forankring i seg selv underbygger to¬leranse, solidaritet, demokrati og vidsyn. Psykologisk innsikt har verdi for fellesska¬pet.Seriøst arbeide med drøm kan være en av flere mulige veier til avklaring. Derfor ønsker vi denne gang å rette søkelys mot emnet. Alle mennesker drømmer - og har behov for det selv om de kanskje ikke husker sine nattlige opplevelser. Forstyrres vi syste¬matisk slik at vi ikke får drømt, trues vår mentale integritet. Å drømme er ikke å flykte, men å ivareta dypere behov vi ellers ikke tillater ut fra oss selv eller det norm-fellesskap vi tilhører. Vi har behov for drøm. Den er nødvendig for våre liv - når vi sover. Selv om det er vesentlige forskjeller, ek¬sisterer et visst slektskap mellom medita¬sjon og drøm. Meditasjon utføres i våken bevissthet. Drømmen finner sted under søvn. Meditasjon er resultat av en ledig viljeshandling hvor bilder og tankeinnhold har underordnet betydning. Anderledes er det med drøm. Den er ikke resultat av be¬visst beslutning. Bildene utgjør det sentrale innhold. Imidlertid er det samme ubevisste krefter som utformer bildene i drøm som skaper tendenser til utførelsesfeil i medi-tasjon. For å arbeide med det ubevisste, må man med drøm først over i en annen be-vissthetstilstand; man må våkne. Så må man huske drømmen og deretter tolke inninn¬holdet og symbolene. I meditasjon derimot, står man i et regressivt, men likefullt be¬visst forhold til ubevisste krefters innflyt¬else. Man kan handle gjennom meditasjonsutførelsen direkte i forhold til dem. Slik opparbeides gradvis en dypere per¬sonlighetsutvikling. Forståelse av drøm kaster således også lys over noen sider av de samme dybdepsykologiske prosesser som opptar meditasjonsutførelsen hos personer som over lengre tid praktiserer Acem-meditasjon. Til alle tider har drøm fascinert. Samti¬dig har det vært klart at drøm pakker sitt budskap inn i et symbolenes tilslørende, men allikevel ikke helt uforståelig sprog. Drømmer er ikke klar tale. De må fortol¬kes. Vi kjenner vel alle beretningen om Josef som tolket Faraos drømmer. Fra my¬ter, sagn og fortellinger har vi hørt at drømmer kan romme forutsigelser, overføre tanker, være bindeledd mellom mennesker og åndskrefter. Drømmen bærer en flerty¬dig og gripende dimensjon; vi kan legge meget inn i den - men vi kan også overse den. Mens drøm som fenomen er nokså ensartet, er holdningen til dens verdi kul¬turbestemt.I én tid ble drøm turbestemt. I én tid ble drøm forklart som gudenes tale, i en annen som overførte tanker, varsler o.l. Ikke å forholde seg til sine drømmer er et kulturfenomen som vi til dels har vært vitne til siste 10-15 år. I vår tid oppfatter vi ellers gjerne drøm som uttrykk for dybdepsykologiske prosesser.Moderne drømmetolkning startet med Freud ved inngangen til dette århundre. Noe senere kom Jungs bidrag. Han har fascinert mange, men hatt liten evne til å få praktisk betydning. Siden Freud synes intet prinsipielt nytt å ha skjedd i forståelsen av drømmer. Søvnfysiologien derimot, har vært i rivende utvikling, men uten at dette har fått betydning for det psykoterapeutiske arbeidsfelt. Drømmetolkningen står med andre ord der den sto da Freud slapp.Imidlertid har drømmen fått innpass i grupper. Gruppepsykologien har hatt enorm utvikling og utbredelse i etterkrigstiden. Den har gjort psykologisk bearbeidelse mulig for langt fler. Samtidig med gruppepsykologien kom også vekstperspektivet for alvor inn i fagfeltet. Psykologisk bearbeidelse ble ikke lenger bare terapi for behandlingstrengende, men for alle mennesker som metode til frigjøring.Med gruppepsykologien kom også vul-gærpsykologien. Den stimulerer gjerne en selvopptatt eller narsissistisk livsstil som sammenfaller med meget av frihetsideolo-gien fra studentopprøret i 1968: idealisering av kravet, opprør mot autoriteter og forpliktelser o.l. Vulgærpsykologien har ofte et visst evangeliserende preg som «rettlære». Den gir sterk livsmening til deltagerne som ved en vekkelse. Riktignok kan den øke personers mestring av enkelte sentrale livsutfordringer. Men samtidig skaper den ofte dypere avhengighet og uheldig brudd med opprinnelig miljø. Ikke sjelden formidles vulgærpsykologien av omreisende sjarmterapeuter fra USA. Man finner gjerne skjulte tendenser til person-kult med overbygning av velformulert antiautoritær filosofi. Ofte er slike terapeuter personer med utviklede ferdigheter, men med nokså store behov for bekreftelse gjennom andres fortrolighet; behov for i siste instans ikke å gjøre andre uavhengige av seg, men for kontakt og dominering. Men langt fra all psykologi har dette preg, særlig ikke i vårt land, som også på dette felt ligger noe utenfor hovedstrømningene. Dette nummer av Dyade handler altså om drøm. Leseren vil finne artikler om både Freud og Jung. I en artikkel fremstilles enkelte funn fra moderne søvnfysiologi. Dessuten kan du lese om arbeide med drøm i grupper som faller utenfor vulgærpsyko-logiens strupetak. Og vi bringer et intervju med professor Montague Ullman, en av dem som har gjort vesentlig innsats for å benytte drøm i gruppearbeide på seriøs måte. Sentralt for forståelse av drøm og fantasiliv er billedtenkningen. En artikkel ser nærmere på den. Samlet skulle nummeret gi våre lesere en interessant orientering innenfor et emne som ellers vies lite plass i samtiden. Are Holen: Om drøm Anne Grete Hersoug: Billedtenkning i drøm og fantasi Turid Tolloczko: Sigmund Freuds drømmeteori Kirsten Hasselknippe: Carl Gustav Jungs drømmetydning Inge K. Hetland: Intervju med Montague Ullman Per Slaastuen: Drøm som kilde til refleksjon Erik E. Solberg: Litt om søvn og drømmefysiologi Vigdis Eidissen: Forfedrenes drømmeforståelse

Marguerite Duras døde 3. mars 1996. Tre dager før avsluttet hun sin siste bok - Det er alt - en dagbok skrevet i dialog med Yann Andréa Steiner. Nå utgir TransFe:r Forlag boka for første gang i norsk oversettelse ved Silje Aanes Fagerlund og med etterord av Anne Helene Guddal. Farvel. Farvel til ingen. Selv ikke til deg. Det er over. Ingenting finnes. Siden må bli ferdig. Kom nå. Vi må dra. Det er alt (C'est tout) er en dagbok fra de to siste leveårene til Marguerite Duras (1914-1996). Ettersom hun ikke lenger kan skrive selv, er teksten nedskrevet av den yngre partneren Yann Andréa Steiner. Teksten tar dels form av en dialog med ham, og dels som monologiske ytringer. Det er alt handler først og fremst om døden - den uunngåelige døden, den definitive slutten som nærmer seg. Men her også følelsesladde utsagn om kjærlighet, begjær, barndommen i Indokina og forfatterens mor - og, ikke minst, refleksjoner rundt livet som skrivende. Stilen er utpreget litterær, konsentrert og poetisk, med en tidvis skarp og narsissistisk tone, og boka skapte en viss polemikk i Frankrike da den utkom. Det er alt er oversatt av Silje Aanes Fagerlund, og inneholder dessuten et etterord av poeten og essayisten Anne Helene Guddal - nylig Bragepris-nominert for diktsamlingen Døden og andre tiggere. Etterordet er en personlig og engasjert inngang til Det er alt, samtidig som den ser boka i lys av Duras' øvrige forfatterskap. Design og sats er ved Johanne Hjorthol.

"Også det uforsonlige finnes" rommer både korte vers, lengre dikt, aforismer og essayistiske innslag. Diktene sirkler inn erfaringer av ensomhet og sorg, utsatthet og overskridelse, sammenbrudd og uvirkelighet, men også gleden over vennskap, samhørighet, og det kreative språkets muligheter. Diktene åpner seg mot politiske og etiske refleksjoner, mot det som faller utenfor kulturen, og det som ikke kan forsones. Nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris 2014! «Knyttneveklok og mangefasettert diktbok som treffer både i magen og hodet. Antakeligvis årets beste diktdebut.» Cathrine Strøm, Klassekampen - Årets beste bøker 2014 «En vanvittig sterk debut, og en bok som i seg selv viser hvorfor vi skal fortsette å lese og skrive poesi.» Sandra Lillebø, Klassekampen - Årets beste bøker 2014

Boken inneholder 40 forskjellige strikkeoppskrifter for både barn og voksne med forskjellige vanskelighetsgrader og teknikker. I tillegg finnes det en rekke grunnoppskrifter på detaljer og plagg. Med instruktive bilder og tegninger.

Dette er boken om H.K.H. Kronprins Haakon. For første gang har han stilt opp til intervju og sier blant annet: "Sivilt yrke for meg? Nei, det er ingen vits å bygge luftslott." Boken er spekket med sjeldne privatbilder, tatt av H.M. Dronning Sonja.

Textbook inneholder fokussider med læringsmål og samtalebilde og tekster i ulike sjangre. Elevene får gode modeller og oppskrifter på skriftlige og muntlige tekster for å utvikle språkkompetansen sin. På "Write"-sidene er det skriverammer og modelltekster. På "Language work"-sidene presenteres språklige elementer på en enkel måteTil tekstene finnes oppgavetyper som "Before reading", "After reading", og "Talk about it". Tekstene er delt i rød og gul del og gjør det enkelt for deg å differensiere.