Hva er det som kjennetegner barnehagelærernes fagpolitiske historie? I denne boka er forfatterne på jakt etter de viktige sakene, de som har satt sitt preg på barnehagelærernes historie. Barnehagelærernes kritiske og begeistrede holdning til sin profesjon og til barnehagen har vært toneangivende i kampen for full barnehagedekning og i kampen for barnehagen som arbeidsplass. Barnehagelærernes spesielle ansvar og lojalitet først og fremst overfor barna har vært med på å forme den barnehagen og den profesjonen vi har i dag. Ønsket om å snakke godt om barnehagen har kanskje ført til at barnehagelærerne i perioder har virket mer begeistrede enn kritiske. Imidlertid kan begeistringen og kritikken sies å ha gått hånd i hånd gjennom hele historien. Underveis i det historiske forløpet har det også oppstått faglige og politiske stridsspørsmål som har drevet yrket og barnehagepedagogikken framover. Boka løfter fram disse kampsakene og utfordrer samtidig til videre debatt. Boka henvender seg til barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barnehagelærernes fagpolitiske historie. Turid Thorsby Jansen er utdannet barnehagelærer og Anne Greve og Morten Solheim er utdannet førskolelærere. Forfatterne har alle lang erfaring fra barnehagefeltet. Turid Thorsby Jansen er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold. Anne Greve er førsteamanuensis og Morten Solheim er høgskolelektor, begge ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Barns rett til medvirkning har vært forankret i barnehageloven siden 2005. Like fullt må vi stadig arbeide for, og ivareta, denne rettigheten. På hvilke måter kan vi tolke og forstå barns rett til medvirkning? Hvordan kan barns rett til medvirkning utspille seg i barnehagen? Og hvordan skal vi reflektere over innholdet og praksisen i barnehagen? Forfatterne av denne boken arbeider ved ulike institusjoner i tilknytning til barnehagen og barnehagelærerutdanningen og bidrar med nye perspektiver på barns medvirkning i barnehagen. Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning er forfattere og redaktører for boken. De øvrige bidragsyterne er Birger Dahl, Hanne Fehn Dahle, Pål Dingstad, Brit Johanne Eide, Randi Evenstad, Anne Greve, Mette Røe Nyhus, Bente Svenning og Nina Winger.

Denne boken ser på små barns vennskapsrelasjoner slik de kan komme til uttrykk i en hverdagslig, pedagogisk kontekst på en småbarnsavdeling i en norsk barnehage. Hverdagslivet her er preget av lek, små og større samlingsstunder og uteaktiviteter i tillegg til de daglige rutinene. Spørsmålet blir hvilke muligheter barnehagen tilbyr for nære relasjoner mellom barna og hvordan vennskap kan vokse frem og komme til uttrykk i barnehagen. Boken henvender seg til alle som arbeider med små barn i barnehagen, førskolelærerstudenter og foreldre.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

En perlet furunål. En sulten krokodille på vei til å bite. En enhjørning som flyr gjennom lufta. En hemmelig butikk under et teppe. En vulkan som spruter rognebærlava. Barns lek er svært forunderlig. Den inneholder på et vis alt og ingenting. Alt, fordi den representerer barns måte å være i verden på. Ingenting, fordi den er formålsløs, flyktig og ofte uforutsigbar. I denne boken tar Birgitte Fjørtoft leseren med inn i lekens verden, sett gjennom øynene til en barnehagelærer. Gjennom små historier presenterer hun ulike innganger til hvilken betydning leken har for barn, og hvordan voksne kan stille blikket inn på det lekende uttrykket. Hun gir leseren innsikt i lekens mange lag ved å grave i det ville, myldrende og hemmelighetsfulle livet på et sted som også er en arbeidsplass. Et sted hvor en perlet furunål plutselig kan dukke opp. Boken er skrevet for barnehageansatte, barnehagelærerstudenter og andre som interesserer seg for barns lek. «Birgitte Fjørtoft har i en årrekke vært en ivrig talskvinne for leken i barnehagen. Nå har hun skrevet en glitrende bok som ikke på noen måte romantiserer leken, men som forteller og viser i klare ordelag hvorfor lek er det mest sentrale i barnehagelæreres arbeid med barn.» Anne Greve, OsloMet

Denne boken ser på små barns vennskapsrelasjoner slik de kan komme til uttrykk i en hverdagslig, pedagogisk kontekst på en småbarnsavdeling i en norsk barnehage. Hverdagslivet her er preget av lek, små og større samlingsstunder og uteaktiviteter i tillegg til de daglige rutinene. Spørsmålet blir hvilke muligheter barnehagen tilbyr for nære relasjoner mellom barna og hvordan vennskap kan vokse frem og komme til uttrykk i barnehagen. Boken henvender seg til alle som arbeider med små barn i barnehagen, førskolelærerstudenter og foreldre.

Hva skjer hvis lærere deltar i barns lek? I boka Sammen i lek utfordrer forfatterne forståelsen av at lek kun er noe som hører barna og barndommen til. Forfatterne viser at dersom lærere i barnehage og skole blir med i barns lek uten et annet mål enn å skulle leke, kan leken fortsette. Lærere kan delta i lek på måter som inspirerer til mer lek. Men dette er ikke lett, og den studien som forfatterne bygger denne boken på, viser også til de mange dilemmaer og utfordringer som lærere står overfor når de skal delta i lek med barn. Forfatterne av Sammen i lek har gjennomført en studie der de gjennom bruk av ulike metoder forsøker å finne svar på hvordan lærere opplever å ta del i barns lek og hvordan barn opplever det at lærere blir med på leken. Kunnskap om improvisasjon og kunnskap om dramatisk lek som estetisk uttrykk trer frem som to viktige forutsetninger for at en slik deltakelse skal inspirere til mer lek. Sammen i lek en vitenskapelig monografi som henvender seg til lærere i barnehage og skole, til lærerstudenter i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen og til forskere som er opptatt av å få mer kunnskap om barns dramatiske lek. Anne Greve er barnehagelærer og professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet. Hun har lang erfaring fra barnehage og fra barnehagelærerutdanning, og er spesielt opptatt av barns lek, barns vennskap og barnehagens historie. Eilen Bergvik er barnehagelærer og har jobbet som pedagogisk leder i barnehage ved siden av arbeidet med denne boka. Hun er nå ansatt som universitetslektor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er spesielt opptatt av barns dramatiske lek, fortelling og figurteater i barnehagen. Knut Olav Kristensen er barnehagelærer og universitetslektor i drama og teater ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet. Han har i en årrekke vært opptatt av barns dramatiske lek som et estetisk uttrykk og hvordan den kan verdsettes og få livsrom i barnehagens hverdag.

Faglighet i barnehagen vaner eller refleksjon? Denne boken viser hvordan faglige refleksjonsprosesser danner et nødvendig grunnlag for barnehagepersonalets profesjonelle skjønn i det pedagogiske arbeidet. Forskning viser at barnehagens kvalitet i stor grad er knyttet opp mot personalets kompetanse, og faglig refleksjon er nødvendig for at barns hverdager skal bestå av gode opplevelser og god læring. Boken retter seg mot studenter, ansatte i barnehager og oppvekstsektor og barnehagelærerutdannere. Anne Greve er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og professor II ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Lillian Pedersen er høgskulelektor og Hege Gjerde Sviggum er høgskulelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. Gjennom å presentere forskning og teori kan bokens ulike kapitler bidra til kritisk refleksjon og debatt rundt formålet med barnehagen. I forskrift for rammeplan for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, tilgivelse, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått stor oppmerksomhet. Forfatterne problematiserer blant annet hvordan barnehagen kan ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon. På hvilke måter kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? 1.januar 2021 ble det gjort flere endringer i Barnehageloven som har fått betydning for hvordan barnehagens formålsparagraf kan tolkes. Blant de viktigste endringer er nye bestemmelser om barnehagens psykososiale miljø og nulltoleranse mot mobbing. 3.utgaven er oppdatert med nyeste forskning og aktuelle lovendringer. Antologien har også fått et nytt kapittel om barnehagens psykososiale miljø. Barnehagens grunnsteiner er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet. Bokens bidragsyterne er: Hilde Merete Amundsen, Hjørdis H. Krosshøl Bakke, Kathrine Bjørgen, Stig Broström, Eva S. Brønstad, Liv Gjems, Vibeke Glaser, Per Tore Granrusten, Anne Greve, Gunhild Hagesæther, Kris Kalkman, Marit Kanstad, Sonja Kibsgaard, Trude Kristiansen, Gunvor Løkken, Ingrid Lund, Kari Hoås Moen, Sissel Mørreaunet, Sturla Sagberg, Monica Seland, Frode Søbstad, Kristin R. Tholin og Maria Øksnes.

Kunnskap om fortida er en viktig kilde til å skape identitet som yrkesutøver. Mange førskolelærere ønsker å styrke sin yrkesidentitet. Anne Greves bok bidrar til dette, ved å gi leseren innsikt i det faglige og fagpolitiske arbeidet førskolelærerne drev fra 20-åra til de sluttet seg til Norsk Lærerlag i 1965. Dette gir også et bilde av utviklingen barnehagen var gjennom i denne perioden. Har litteraturliste og kilderegister.

After more than 30 years Anne Greves feels compelled to break her silence about her first lover, and a treacherous pursuit across Cambodia's killing fields. Once she was a motherless girl from taciturn immigrant stock. Defying fierce opposition, she falls in love with Serey, a gentle rebel and exiled musician. She's still only 16 when he leaves her in their Montreal flat to return to Cambodia And, after a decade without word, she abandons everything to search for him in the bars of Phnom Penh, a city traumatized by the Khmer Rouge slaughter. Against all odds the lovers are reunited, and in a political country where tranquil rice paddies harbour the bones of the massacred, Anne pieces together a new life with Serey. But there are wounds that love cannot heal, and some mysteries too dangerous to know. And when Serey disappears again, Anne discovers a story she cannot bear. Haunting, vivid, elegiac, The Disappeared is a tour de force; at once a battle cry and a piercing lamentation, for truth, for love.

Oförglömlig kärleksroman om två människor från olika kulturer I april sa du: Jag vill aldrig någonsin vara ifrån dig. Och jag förstod att du skulle ge dig av. Anne Greves är bara sexton år när hon träffar mannen som kommer att bli hennes livs kärlek. På en nattklubb i Montreal får hon syn på den vackraste man hon sett. Serey, musiker och exilstudent från Kambodja. Anne vill tillbringa varje sekund med honom och struntar i åldersskillnaden och faderns ogillande. Men när Kambodjas gränser öppnas väljer Serey att återvända till hemlandet som lidit svårt under Pol Pots skräckvälde. Han måste försöka hitta sin familj. Lever de eller har de mördats som så många andra? Han lovar att skriva till Anne, men hon nås inte av ett enda brev. Tio år senare ser Anne ett tv-inslag från en demonstration i Kambodja och tycker sig skymta Serey. Trots att hon försökt gå vidare och skapa sig ett eget liv har hon aldrig kunnat glömma sin ungdomsförälskelse. Mot allt förnuft beslutar hon sig för att åka dit och försöka ta reda på vad som har hänt honom. Det blir en resa som kommer att förändra hennes liv för alltid. Den försvunne är en oerhört drabbande roman om ett av världshistoriens värsta illdåd och om människans förmåga att både minnas och förtränga det förflutna. Med ett alldeles eget lyriskt språk berättar Kim Echlin om den första och största kärleken och de förödande krafter som till och med kan förstöra vår förmåga att älska. Romanen har nominerats till Giller Prize, ett av Kanadas finaste litterära priser och har sålts till sjutton länder. ”... förtrollande. ... Den här romanen får mig att tänka på Marguerite Duras ... Men medan Duras fokuserar mest på åtrå, skildrar Echlin den fulländade kärleken - fysisk åtrå kombinerad med behovet av att veta allt om den man älskar ... Kärlek och död pulserar genom sidorna, tätt sammanflätade.” New York Times ”En mästerlig roman om möten, avsked och kärlek mellan två människor från olika kulturer.” The Globe and Mail

Madame de Sévigné (1626-96) er en av litteraturhistoriens mest berømte brevskrivere. Av de mange brev fra hennes hånd er de fleste skrevet til datteren Francoise Marguerite, som i 1671 flytter med sin ektemann, greven av Grignan, fra Paris til Provence. Dermed innledes en livslang korrespondanse mellom mor og datter. Brevene gir et unikt innblikk i et komplisert mor-datter-forhold. De er dessuten enestående historiske dokumenter fra den kulturelle og politiske storhetstid i Frankrike, klassisismens og Solkongens epoke. Madame de Sévignés korrespondanse er en av våre viktigste kilder til kunnskap om Ludvig XIVs hoff og nære omgivelser. Mange av brevene til datteren er skrevet fra familieslottet i Bretagne. Markisen kommenterer hofflivets fornøyelser og rollespill i kontrast til det landlige livs ro. Rollespillets forfengelighet kontrasteres mot livets forgjengelighet. Madame de Sévignés brev har en indre enhet, en grunnvisjon preget av 1600-tallets vanitas-motiv. Brevene vitner om hvor sterkt døden preger tidsbildet. Men de sprudler også av nysgjerrighet og språklig esprit. Boken er oversatt av Anne-Lisa Amadou, professor emeritus i fransk litteratur. Hun er mest kjent for oversettelsen av Marcel Prousts storverk På sporet av den tapte tid.

Hemmelige ganger, arsenikk og gjenferd Denne boka kommer du garantert til å synes det er vanskelig å legge fra seg hvis du elsker å dykke ned i en egen mystisk verden. Ingrediensene er mange; borger, utspekulerte grever, arsenikk, hemmelige tunneler og en "fostermor" som driver med urter og oppfører seg ganske underlig. Kan hun være en heks? Miriam og prestesønnen Johan finner ut at de vil prøve å finne den hemmelige gangen Johan har lest om. Men under letingen opplever Miriam noe forunderlig, det er som om et historisk sus haler i henne, og enten ser hun syner eller så ser hun et gjennferd ...

ALLT DU BEHÖVER VETA OM OST OCH LITE TILLVi svenskar älskar ost. Men vad ska man välja när valen i ostdisken är många och den gamla vanliga osten har fått duga alldeles för länge? Här är boken såväl för dig som betraktar dig som en riktig ostnörd, som för dig som ser ost som ett trevligt pålägg på frukostmackan men söker inspiration till nya spännande ostupptäckter.Osten, ett av våra äldsta och mest populära livsmedel, skildras här ur ett svenskt perspektiv och du får lära känna osten historiskt med rolig kuriosa. Du får veta bakgrunden till några av våra mest älskade ostar såsom Herrgård, Präst och Grevé, men du ges även tips på en hel del fräscha nykomlingar. Du får reda på hur tillverkningen går till i Sveriges ysterier, men också lite om egen osttillverkning hemma i köket. Förutom handfast vägledning bland alla ostar i butikernas ostdiskar får du även praktiska tips om hur du bedömer ostens kvalitet samt hur du hanterar osten när du väl kommit hem så att den kommer till sin fulla rätt och håller fräschören länge. Boken hjälper dig också att hitta några av de bästa ställena runtom i Sverige där du kan handla din nya favoritost.Dessutom kan du bland annat läsa om osten som universalmedel, hur ordet ost egentligen kom till samt kul fakta om ostvanor i andra länder. Visste du till exempel att det i Frankrike är lika naturligt att ta sig en ost på maten, som det är för oss svenskar att dricka kaffe på maten? En hel del läckra recept med ost finns även med, och mycket mer. Smaklig läsning!OM FÖRFATTARENOstälskaren Anne Nilsson har stor erfarenhet av skrivaryrket, både som journalist och skribent. Osten har alltid stått högt i kurs hos henne när det gäller de kulinariska fröjderna. Ost är ju så väldigt gott! Anne har förutom boken Ost gett ut tre andra böcker på Grenadine Bokförlag. Det är omtyckta böcker om favoritdrycken kaffe: Svensk kaffebok (2007), En handbok kaffe (2009) och Kaffe (2010). Boken Kaffe ingår i samma serie som denna bok. Vid sidan av ost- och kaffeskrivandet erbjuder Anne framför allt företag hjälp med att kommunicera och skriva begripliga texter om deras miljö- och etikarbete.

Om forførere, krigere og en frodig prinsesse ved Solkongens hoff Hun kommer over en bok som hun ikke visste eksisterte, memoarene til en kvinne hun ikke hadde hørt om: prinsesse Anne-Marie, Solkongen Louis XIVs kusine. Anne-Marie var elsket av folket og latterliggjort av hoffet, hun var myndig og uredd, red på hest som en mann og grep inn i 1600-tallets dramatiske konflikter. Men i en alder av førtitre syns prinsessen det er på sin plass at også hun får oppleve kjærligheten. Hennes utkårede er greven av Lauzun, en notorisk forfører ved kongens hoff og en mann som i noens øyne ikke er fin nok for henne. Prinsessens memoarer gjør et urovekkende inntrykk på jeg-fortelleren, som begynner å skrive om henne for å finne ut hvorfor hun er blitt så opptatt av denne fjerne skikkelsen. I skriften stiger det fram bilder fra hennes eget liv, og gradvis begynner hun å forstå hva det er Anne-Marie vil med henne.