Anne B. Ragde skriver klokt og humoristisk om forfatterlivet, om oppvekst og familie, om vannskrekk, om foreldre og barn og om å dra på hundeutstilling i Sundsvall med telt og trillebag og nesten dø av det. Og ikke minst, om å dra på tur til Oman med Muttra. Da tar vi blant annet del i en minneverdig busstur til Muscat hvor denne replikkvekslingen finner sted når Anne og Muttra entrer bussen for det som skal vise seg å bli en meget lang tur. - Your mother very ... good, sa han som viste seg å være sjåføren vår og ventet på at bussen skulle bli full nok til at det ville lønne seg å kjøre. - No arabic mother EVER go to this ... this ... - Toilet? sa jeg. - Yes! Toilet! No arabic mother go there. EVER!

"De hadde sittet ved middagsbordet. En av kyrne hadde nettopp kalvet, faren hadde fått revet opp en tommel da kvigen hadde reist seg for fort og han ville få henne unna kalven som lå der, nå satt han med et blodig, skittent lommetørkle surret rundt tommelen mens de spiste stekt sild med kokte poteter og smeltet margarin, blodet hadde trukket gjennom stoffet, mørkerødt mot hvitt, og sildestykkene var lysegule og snart kalde i stekepannen, som stod på et par grytekluter midt på bordet. Han svarte ikke. Spiste. - Hørte du hva jeg sa? Noen har sett deg med tyskerne over på Øysand. Men så svar da, gutt!" Tormod Neshov er vergeløs mot minnene som overmanner ham om nettene, selv om han er trygg nå, på sykehjemmet. Ikke for alt i verden vil han besøke Neshov, hvor Torunn har overtatt og er i ferd med å få skikk på den falleferdige gården, samtidig som hun blir stadig mer delaktig i driften av Margidos begravelsesbyrå. Erlend har tatt permisjon fra jobben for å holde øye med oppussingen av villaen i Klampenborg, og livet kunne vært dejligt, hadde det bare ikke vært for Krummes nye kostholdsregime. "Liebhaberne" er femte bind i serien som startet med "Berlinerpoplene". Anne B. Ragde har skrevet en gripende og overskuddspreget roman om folkene vi er blitt så glad i - om døden som rammer så rått og brått, og om livet som alltid må gå videre.

Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk. I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. Utsiktene blir ikke bedre da Kai Roger kommer drassende med to grisunger, som han mener Erlends tre barn kan ha glede av. Torunn er ferdig med griser, hun er ferdig med Erlend, og hun er ferdig med Kai Roger. Men denne gangen skal Torunn få se hva Erlend virkelig er gjort av. Og kanskje skal det vise seg at Kai Roger får rett til slutt.

Anne B. Ragde har skrevet frem et motsetningsfylt portrett av en sterk og kompromissløs alenemor med jobb som maskinkjører på en plastposefabrikk, en kvinne med en stor, men ubenyttet intellektuell kapasitet og en usvikelig tro på høyresiden i norsk politikk, kombinert med en usedvanlig evne til å trylle frem overdådige måltider fra et tomt spiskammer. Denne kvinnen er Annes danske mor, Birte, som døde på senvinteren i 2012. Med humor og kjærlighet skildrer Ragde gode og onde dager fra oppveksten i Trondheim før og etter foreldrenes skilsmisse, og fra årene da Anne selv flyttet hjemmefra og stiftet familie. Den siste tiden Birte levde, var preget av unødige lidelser på et underbemannet sykehjem. Det var rystende å se sin egen mor dø som en fremmedgjort og uverdig pasient. "Jeg har et teppe i tusen farger" er en gripende roman om livsmot og trass, om savnet av nærhet, om takknemlighet og ukjent lengsel - og om hvordan man unngår at kalkunen blir tørr. NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2014.

Torunn Neshov står sentralt i denne tredje boka om familien på Byneset i Trondheim. Faren Tor har nylig tatt livet av seg i grisefjøset, og nå er det hun som sitter igjen med ansvaret for gårdsdriften og griseholdet. Margido er travelt opptatt med begravelsesbyrået sitt i byen, mens Erlend og Krumme gleder seg over barna de venter med Jytte og Lizzi. Margido ønsker å etablere et kistelager på gården, mens Erlend og Krumme vil bygge fritidsbolig i den gamle siloen. Alles planer er avhengige av hva Torunn velger å gjøre med odelen.

Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk. I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. Utsiktene blir ikke bedre da Kai Roger kommer drassende med to grisunger, som han mener Erlends tre barn kan ha glede av. Torunn er ferdig med griser, hun er ferdig med Erlend, og hun er ferdig med Kai Roger. Men denne gangen skal Torunn få se hva Erlend virkelig er gjort av. Og kanskje skal det vise seg at Kai Roger får rett til slutt. Med "Datteren" samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket. Dette er Torunns bok: en roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten.

"Hvordan skulle folk greie å prise livet når de ikke kjente til døden? Margido kjente til døden. Var det noen som kjente til døden, så var det vel han. Og her satt han og dagdrømte om døden uten akkurat å prise livet i særlig grad. Han lukket øynene og inhalerte dypt gjennom nesa, det luktet sterkt og ekte av denne naturen han ikke hadde noe forhold til, alt ble borte for ham, her satt han som en tykkfallen levning med skitne sko og et sammenkrøllet matpapir mellom hendene." Hadde bare tingene gått annerledes for seg da Torunn kom den gangen, slik at hun ikke hadde forduftet og alt ble lagt brakk. Han savnet henne så inderlig. Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet - det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen? "Alltid tilgivelse" er fjerde bok i serien som startet med "Berlinerpoplene" og fortsatte med "Eremittkrepsene" og "Ligge i grønne enger". Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov. NOMINERT TIL BOKHANDLERPRISEN 2016

Anna, matriarken på Neshov er død. I en alder av syvogtredve har sønnedatteren Torunn blitt odelsjente til den forfalne gården og fått en ny familie å forholde seg til. Etter farmorens begravelse blir Torunn værende på gården for å hjelpe faren Tor med driften og ta seg av farfaren. De trenger henne der, men hva trenger hun selv? I Oslo venter livet hun har bygd opp - veterinærklinikken og hundekjøreren Christer. Den nøysomme begravelsesagenten Margido, den mellomste av Neshov-brødrene, slites mellom gudstro og tvil og en pågående enkefrue. Den yngste broren, Erlend, en velrenommert vindusdekoratør bosatt i København med journalisten Krumme, står også foran viktige livsvalg. I Eremittkrepsene blir livet snudd på hodet for de personene vi ble kjent med i Berlinerpoplene. Er blodsbånd og vilje tilstrekkelig til å samle slektninger som nesten ikke kjenner hverandre?

Etter faren Tors død gjør odelsjenta Torunn sitt beste for å fortsette gårdsdriften og griseholdet på Byneset, med god hjelp fra den unge avløseren Kai Roger. Margido er fullt opptatt med å modernisere og utvide begravelsesbyrået. I København hersker det oppspilt forventning nå som Erlend og Krumme venter barn med Jytte og Lizzi. Heten dirrer over Byneset denne sommeren da de svært ulike medlemmene av familien samles. Odelsjenta Torunn står sentralt i alle de andres planer for fremtiden, men det er som om Tors mørke har smittet over på henne. I romanen Ligge i grønne enger følger vi menneskene og gården vi ble kjent med i Berlinerpoplene og Eremittkrepsene, i en tid der fremtidshåp kjemper mot fortiden.

Anne B. Ragde skriver klokt og humoristisk om forfatterlivet, om oppvekst og familie, om vannskrekk, om foreldre og barn og om å dra på hundeutstilling i Sundsvall med telt og trillebag og nesten dø av det. Og ikke minst, om å dra på tur til Oman med Muttra. Da tar vi blant annet del i en minneverdig busstur til Muscat hvor denne replikkvekslingen finner sted når Anne og Muttra entrer bussen for det som skal vise seg å bli en meget lang tur. - Your mother very ... good, sa han som viste seg å være sjåføren vår og ventet på at bussen skulle bli full nok til at det ville lønne seg å kjøre. - No arabic mother EVER go to this ... this ... - Toilet? sa jeg. - Yes! Toilet! No arabic mother go there. EVER!

Anne B. Ragde og Unni Lindells årlige julehefte er blant de aller mest populære og mest kritikerroste juleheftene i Norge. Årets julehefte, Juledamer, er både befriende uhøytidelig, humoristisk og sjarmerende. Det er det tredje juleheftet de to lager sammen, og blandingen av personlige historier fra oppvekst og voksenliv, morsomme anekdoter, oppskrifter, noveller og smakebiter fra de to damenes forfatterskap fremkaller julestemning hos alle og enhver. Juledamer byr på mange godbiter, blant annet historien om den gangen da Unni ved et uhell forsøkte å gi bort Mari Maurstads katt til noen intetanende stakkarer på Lambertseter. Anne varter opp med sin mors kalkunoppskrift, og vi møter selvsagt Unnis høyt elskede katt Knut igjen. Anne og Unni forteller også om de aller verste julegavene de har fått. Det hele er pakket elegant inn i Bjørk Bjarkadóttirs design. Juledamer er perfekt oppladning i adventstiden, eller som en julegave til deg selv, eller noen du har lyst til å glede. Leveres av Egmont. Anne B. Ragde (f. 1957) og Unni Lindell (f. 1957) er to av Norges mest folkekjære forfattere. Utgivelsene deres er nærmest blitt folkeeie, og de har høstet en rekke utmerkelser og priser for sine bøker.

Endelig dør Thereses mormor, Malie, og mange i familien jubler. Therese jubler ikke, men da hun stiller sine barndomsminner opp mot moren Rubys historie kommer det fram en helt ny side av hennes elskede mormor.Hvordan kan Malie på en gang være en tyranniserende og kald mor og en varm og forståelsesfull mormor?Arsenikktårnet er en fengslende og detaljrik roman om tre generasjoner kvinner, slik livet utspiller seg for hver av dem gjennom et dramatisk århundre. Hver for seg representerer de tre kvinnene vesensforskjellige måter å forholde seg til verden og seg selv på.Ragde viser hvordan tilfeldighetene spiller inn og får dramatiske følger for neste generasjon.

Da gamle Anna Neshov en uke før julaften brått får hjerneslag og blir liggende for døden, må hennes tre sønner ta stilling til både sine egne liv og hverandres. Erlend jobber som vindusdekoratør i København, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og eldstemann Tor på femtiseks år driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Brødrene har ikke hatt kontakt med hverandre på mange år. Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde. Og om plutselig å avdekke røtter man ikke ante fantes.

Handlingen skifter i tid og sted mellom blokkmiljø i Trondheim og sommerferien på farfargården ved en vestlandsfjord. 8 år gamle Lotte har to verdener som ikke må blandes. Hos besteforeldrene slipper hun unna, inntil hun mister fotfestet også her. Dette er forfatterens debutroman.

Torunn Neshov er syvogtredve og må for første gang forholde seg til familien på farssiden, da farmoren hennes dør. Faren Tor driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Plutselig er Torunn blitt odelsjente, mens hun har bygd opp sitt eget liv i Oslo. Margido, den mellomste av Neshov-brødrene, driver et lite begravelsesbyrå i Trondheim, og slites mellom gudstro og tvil, og en pågående enke. Yngstemann Erlend, en renommert vindusdekoratør, bosatt i København med sin mannlige samboer, står også foran viktige veivalg. Boka er en oppfølger til Berlinerpoplene.

Romanen handler om tre generasjoner kvinner, slik livet utspiller seg for hver av dem gjennom et dramatisk århundre. Hver for seg representerer de tre kvinnene vesensforskjellige måter å forholde seg til verden og seg selv på. Det er tilsynelatende ingen likhet mellom Malie-Thalia Jebsen og hennes datter Ruby, eller mellom Ruby og hennes datter Therese. De preges alle av hendelser i Malies liv, knyttet til teatermiljøet i København på begynnelsen av forrige århundre.

I denne boken har vi samlet 21 stemningsfulle, morsomme, triste og vakre julefortellinger fra noen av landets beste forfattere. I Amalie Skrams kjente klassiker «Karens jul» møter vi julens kalde bakside. I Knut Hamsun «Julegilde» er det forbudt kjærlighet, og i Tarjei Vesaas' «Peparkorn» kan man kjenne seg igjen i barnets utålmodige venting på den store dagen. Anne B. Ragde, Levi Henriksen og Beate Grimsrud viser hvordan julen kan by på overraskende, nye vennskap, bare man tør å åpne sitt hjem. Og Alf Prøysen minner oss på hvilket arbeid som ligger bak de glitrende hjem, og at stemning er mer enn bare julelys.

Hamsuns romaner lest i nytt tidsaktuelt perspektiv. Henning Howlid Wærps har skrevet den første boka som bruker økokritikken som innfallsvinkel til Knut Hamsuns forfatterskap, fra debuten med Sult (1890) til På gjengrodde stier (1949). I dagens økologiske krise er det verdt å reflektere over oppfatningen om at fremskritt er synonymt med teknologisk utvikling, økt konsum og materiell vekst. Kanskje må vi lete etter alternativer til dette og stille spørsmål ved hva det gode i livet er? Hvordan bør vårt forhold til natur og omgivelser være? Hamsun reflekterer over slike spørsmål i sine romaner. Tittelen er hentet fra et svar Knut Hamsun ga til Illustrert biografisk leksikon i 1916 på spørsmålet: «Hvilke personer, institusjoner, begivenheter har hatt størst innflytelse på Deres utvikling og liv?» Hamsun svarer, etter å ha nevnt Bjørnson, Dostojevskij og andre russiske forfattere: «Hele livet en vandrer i naturen». Henning Howlid Wærp er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT - Norges arktiske universitet. Han har arbeidet to år ved universitetet i Groningen, Nederland, vært gjesteforsker ved Universitetet i Berkeley, California (2008-2009) og ved Columbia universitetet i New York (2013-2014). Wærp er lyrikkanmelder i Aftenposten. Han har skrevet og redigert flere bøker om norsk litteratur - i 2017 ga han ut Arktisk litteratur. Fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde. Han har også skrevet skjønnlitteratur, to romaner og tre diktsamlinger, den siste, TIL ISKANTEN (dager og netter) kom i 2018.