Fin tilstand.

Sosiolingvistikk er ei grein av språkvitskapen som tek utgangspunkt i språkvariasjonen i samfunnet. Ulike språk og ulike språklege variantar møtest heile tida både i det enkelte individet, i lokalmiljøet og i det større fellesskapet. I slike møte ser ein korleis språkleg variasjon er knytt tett til dei sosiale, kulturelle, psykologiske og samfunnspolitiske tilhøva i kvardagen vår. Denne boka gjev ei innhaldsrik og grunnleggjande innføring i sosiolingvistikk basert på norske tilhøve. Forfattarane legg vekt på mellom anna språkleg endring, dialektar, fleirspråklegheit og den særeigne norske skriftspråksituasjonen, og dei gjev mange viktige døme frå norske undersøkingar. Språkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk. Forfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta: talevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit skriftvariasjon språkendring språk og identitet sosiolingvistisk metode

Denne boka gjev ei grunnleggjande innføring i norsk språkhistorie og er skreddarsydd for grunnskulelæraren. Forfattarane fortel historia om norsk språk, og skildrar dei viktigaste endringane, frå urnordisk, via norrønt og mellomnorsk, og fram til moderne norsk. Språkleg mangfald, variasjon og endringar i fortid og samtid står sentralt i fagfornyinga. I boka er det lagt stor vekt på å visa skulerelevansen til fagstoffet og korleis dette kan bli formidla i klasserommet. Ingvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho er filolog, og er oppteken av tekst, språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv. Budal har tidlegare mellom anna skrive om grammatikk og grammatikkdidaktikk, nynorskdidaktikk, og norrøn omsett litteratur. Karine Stjernholm (fødd 1978) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Østfold. Ho er sosiolingvist, og er spesielt oppteken av språkideologi. Stjernholm underviser i språk og samfunn, fleirspråklegheit, språkplanlegging og språkhistorie på lærarutdanninga og på masterprogrammet Master i norsk i skulen. Bernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han underviser i norsk språk og litteratur, er utdanna lærar og norrønfilolog, og han forskar på kultur og språk i norrøn tid, og på norskdidaktikk.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.

Veit du at grammar og glamour har eit felles opphav? Eller veit du noko om grunnlaget for ordklassedelinga vår, dei fem fasane i retorikken, eller dei ulike argumenta for at elevane bør læra seg grammatikk? Ein grunnskulelærar i norsk skal, ifølgje rammeplanane for lærarutdanningane, «ha brei kunnskap om språket som system og språket i bruk». Læraren har dessutan eit særskilt ansvar for elevane sine språklege kunnskapar og ferdigheiter. Språk i skolen introduserer grunnleggjande språklege emne for grunnskulelærarstudenten og norsklæraren: grammatikk, tekstlingvistikk og retorikk. Fagstoffet vert formidla med kunnskap, entusiasme og underhaldande døme. Her er fagkunnskapen brei, vinklinga didaktisk og banda til Kunnskapsløftet tydelege. Denne tredje utgåva av Språk i skolen er revidert og oppdatert. Det vert særleg lagt vekt på korleis elevar kan nytta eigen språkkompetanse for å utvikla eit metaspråkleg medvit som etter kvart kan koplast med grammatisk terminologi. Boka har kapittel på både nynorsk og bokmål, og gjer slik studentane kjende med fagspråk på begge målformer. Ingvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho arbeider med språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og eit synkront perspektiv, og har mellom anna skrive om norrøn omsett litteratur, nynorskdidaktikk, sjangrar og forteljarstemmer. Rolf Theil (fødd 1946) er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Universitetet i Oslo. Mellom spesialområda hans er lingvistisk feltarbeid, fonologi, morfologi, semantikk og kognitiv grammatikk. Theil har gjennom meir enn førtifem år skrive bøker og artiklar om språk og språktilhøve i Afrika, Asia og Europa - inkludert norsk, samisk, romani og romanes. Bernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han underviser i norsk språk og forskar på eldre språk og litteratur og norskdidaktikk. Ingebjørg Tonne (fødd 1966) er professor i nordisk språk / norsk som andrespråk ved Senter for fleirspråklegheit (MultiLing), Universitetet i Oslo. Ho er mellom anna oppteken av kontrastiv grammatikk og relevansen av grammatikk for lese- og skriveopplæring og språkutvikling. Ho var med i læreplangruppa for norsk i samband med Fagfornyinga 2020.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Norsk som reiskaps- og danningsfag er ei artikkelsamling som tek føre seg den særeigne stillinga norskfaget har i skulen. I boka tek forfattarane opp historia til faget og faget si legitimering i skulen i dag. Vidare er eit vidt spekter av aktuelle tema dekte i boka, mellom anna bruk av testar og nasjonale prøver, digital kompetanse, norsk som andrespråk, lese- og skrivevanskar, grunnleggjande ferdigheiter og sidemålsopplæring. Boka er skriven for studentar i grunnskuleutdanningane.

Sykepleiepensum

Hva legger vi i begrepet bærekraft? Hva er bærekraftig utvikling? Hvem har bestemt at hele verden skal jobbe for å nå 17 bærekraftsmål innen 2030? Er målene ambisiøse nok? Vil målene bidra til at vi klarer å bremse klimaendringene? Hva er egentlig en bærekraftig idrettsorganisasjon? Og hva har alt dette med idrett å gjøre? Idrett og bærekraft tar tak i disse og mange andre spørsmål. Målet med boka er å gi en innføring i hva bærekraft egentlig er for noe. Den følger et hovedspor innenfor idretten, men har også en mer generell tilnærming. I tillegg til utgangspunktet i FNs bærekraftsmål presenteres også en teoretisk tilnærming til tematikken. Forfatterne ser også med et kritisk blikk på bærekraftsmålene og politikken de representerer. Idrett og bærekraft er en bok som passer for studenter, tillitsvalgte og ansatte i idretten. Den er å anse som en innføring til et stort tema. Boka gir grunnleggende kunnskap til deg som er nysgjerrig og søkende, og kanskje er eller vil inn i en organisasjon som skal jobbe med bærekraft. Dag Vidar Hanstad (f. 1962) er professor i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteprofessor ved Høgskolen i Innlandet. Han tok doktorgrad på antidopingpolitikk i 2009, og har i tillegg forsket på temaer som organisering av toppidrett, frivillighet og arrangementer. Morten Renslo Sandvik (f. 1987) er forsker ved Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett ved Norges idrettshøgskole. Han har en doktorgrad i idrettsfilosofi fra 2020. Sandvik forsker i dag på miljøpolitikk og grønn omstilling i idrettens organisasjoner. Anna-Maria Strittmatter (f. 1988) er førsteamanuensis i sport management ved Norges idrettshøgskole og gjesteførsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Hennes forskningsinteresse er organisasjon og styring av idretten.

Korleis kan ei felles forståing av skriving og tydelege forventningar om skrivekompetanse gi betre skriveopplæring? Og korleis kan ein utnytte læringspotensialet som ligg i skriving i ulike fag og samanhengar? I fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar. Boka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar. Forskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I etterordet set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst. There has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call. Judy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand Normprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning. Ellen Krogh, professor ved Syddansk Universitet Ett för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden. Caroline Liberg, professor ved Uppsala universitet Skrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang. om Normprosjektet i Dagsavisen "Herfra skal lyde en uforbeholden anbefaling til alle med interesse for skriveoplæring - lærere, ledere og skriveforskere, men også skolepolitikere og embedsmænd: Grib bogen! Læs - og skriv!" Solveig Troelsen i Norsk Pedagogisk tidsskrift

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

The international bestseller by legendary statisticians Hans, Ola and Anna Rosling: inspiring and revelatory, filled with lively anecdotes and moving stories, Factfulness is an urgent and essential book that will change the way you see the world, and make you realise things are better than you thought.

Det er viktig å forstå grunnleggande tenking innanfor både sosialt arbeid og juss i arbeids- og velferdstenesta. I sosialt arbeid er kjernen å understøtte prosessar som fremmar problemløysing, meistring og deltaking. Jussen har fokus på rettar og rammer som ein del av løysingane, og rettsreglane utgjer normer for handling. Denne boka viser korleis rettsreglar og hjelpeprosessar samspeler ved Nav-kontor. Rettleiarane i Nav-kontor har ulike faglege bakgrunnar, men dei forvaltar alle rettsreglar og utfører sosialt arbeid. Boka diskuterer sentrale tema der arbeidet er i dette skjeringspunktet, som kommunikasjon, samarbeid og skjønnsutøving. Målet er å utforske sider ved arbeids- og velferdstenesta som kan inspirere til fagleg diskusjon. Boka er relevant for den som interesserer seg for arbeid i Nav-kontor. Ho er nyttig for studentar som treng å forstå bakanforliggande prosessar i fagutøvinga, og for Nav-tilsette som vil reflektere over sin eigen praksis. Innholdsfortegnelse og bokutdrag Liv Jorunn Baggegård Skippervik er universitetslektor i velferdsrett ved Universitetet i Stavanger. Ho er utdanna sosionom og jurist og har lang erfaring frå arbeid i Nav-kontor. Siv Oltedal er professor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger. Ho er utdanna sosionom og sosiolog og har brei forskarerfaring, mellom anna frå Nav-kontor.

Ecology: Concepts and Applications, 8th edition by Molles and Sher places great emphasis on helping students grasp the main concepts of ecology, while keeping the presentation more applied than theoretical. An evolutionary perspective forms the foundation of the entire discussion. The book begins with the natural history of the planet, considers portions of the whole in the middle chapters, and ends with another perspective of the entire planet in the concluding chapter. Its unique organization of focusing only on several key concepts in each chapter sets it apart from other ecology texts. Users who purchase Connect receive access to the full online ebook version of the textbook.

Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive "Kunnskapsbyen. Trondheims historie" (1997), "Historie i bruk" (2008) og "Norsk historie etter 1905" (2018).

Bandet skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå å vere underordna i ein union med Danmark til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. Det har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nær knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen. Den nye utgåva er betydeleg revidert. Teksten er gjennomarbeidd på nytt med komparative blikk til andre delar av Nord-Europa og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. Jan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Hans arbeidsfelt er moderne norsk og europeisk historie etter 1800, med særleg vekt på sosialhistorie, befolkningshistorie, migrasjonshistorie, byhistorie og historiografi. Myhre har tidlegare utgitt ei rekkje bøker og mellom anna vore medforfattar på verka Norsk innvandringshistorie (2003) og Norsk byhistorie 700-2000 (2006).

Eit grunnleggande prinsipp i Noreg er at helse- og omsorgstenestene skal vere tilgjengelege for alle. Derfor er dei eit offentleg ansvar, finansiert og styrt av staten og kommunane. Men korleis er dette komplekse systemet organisert, og korleis blir det styrt? Er det politiske eller faglege omsyn som ligg til grunn, eller begge delar? Og korleis er vårt helsesystem i forhold til andre helsesystem? Denne boka gir ei brei innføring i norsk helsepolitikk, korleis helse- og omsorgstenesta er organisert, finansiert og styrt, og kva utfordringar som må møtast i åra som kjem. Etter ein kort historisk bakgrunn for den ordninga vi har i dag, blir oppgåvefordelinga mellom primærhelsetenesta og spesialisthelsetenesta presentert. Vidare vert det gjort greie for den nasjonale styringa av helse- og omsorgstenesta og korleis politikk blir omsett til praksis. Styringsverktøy som lovverk, økonomiske og organisatoriske verkemiddel vert gjennomgått, i tillegg til dei viktigaste reformene. Forfattarane ser vidare på konsekvensar av endra alderssamansetning i befolkninga, tilgangen på helsepersonell og organisatoriske utfordringar. Førebygging og helsefremmande arbeid og medverknad frå pasientar, brukarar og tilsette blir drøfta i eigne kapittel. Boka er godt oppdatert på problemstillingar frå den siste tida med omsyn til koronapandemien og smittevern. Geir Sverre Braut (f. 1955) er seniorrådgjevar ved Stavanger universitetssjukehus og professor ved Høgskulen på Vestlandet. Braut er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han har hatt ei rekkje stillingar i helseforvaltninga, mellom anna fylkeslege i Rogaland og assisterande direktør i Statens helsetilsyn. Kjell Arne Aarheim (f. 1958) er førstelektor ved Fakultet for helsefag, VID Bergen. Aarheim er sjukepleiar, intensivsjukepleiar og cand.polit. i helsefag, og har mangeårig praksis som sjukepleiar og leiar i sjukeheim og heimesjukepleie.