«Jeg har flere ganger observert at småbarn i vogn lager lyd når de blir trillet over brostein. Tonen de synger, vibrerer når hjulene på vogna ruller over ruglet underlag.» Vi er alle i kontinuerlige materielle prosesser og bevegelser, og vi er selv materiale. Kunnskap om og handlinger og holdninger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer. I denne reviderte utgaven av boka, som er bearbeidet i tråd med gjeldende rammeplan, møter du ulike perspektiver knyttet til barns opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper, muligheter og virkninger i kunstnerisk virksomhet. Materialene har fundamental betydning for skapende virksomhet, som arter seg på mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialene bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i dem. Å uttrykke seg i materialer som fysiske substanser og digital materialitet er språk, en form for estetisk samtale – samhandlinger mellom skaperne og materialene de skaper med, og dem som opplever og erfarer det som er skapt. Det handler om å formes og forme i materialmøter. I materialenes verden er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen og for alle andre som arbeider med barn, kunst og skapende virksomhet i utdanning, barnehage og kunst- og kulturinstitusjoner. Ann-Hege Lorvik Waterhouse er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet – storbyuniversitetet. Waterhouse har i mange år arbeidet med forming, kunst og håndverk, med kunstformidling og barns opplevelser, eksperimenteringer og erfaringer med varierte materialer i skapende relasjoner i barnehagen. Hun har også en doktorgrad innen kulturstudier hvor hun har forsket på de yngste barnehagebarnas eksperimenterende materialmøter.

Jeg har flere ganger observert at småbarn i vogn lager lyd når de blir trillet over brostein. Tonen de synger, vibrerer når hjulene på vogna ruller over ruglet underlag. Vi er alle i kontinuerlige materielle prosesser og bevegelser, og vi er selv materiale. Kunnskap om og reflekterte erfaringer og holdninger knyttet til vår måte å forholde oss til materialer og materialitet på er vesentlig for å kunne skape og uttrykke oss gjennom materialer. I denne boka møter du ulike perspektiver knyttet til barns (og voksnes) opplevelser og erfaringer med materialers egenskaper og muligheter i kunstnerisk virksomhet. Materialene har fundamental betydning for skapende virksomhet, som arter seg på mangfoldig vis i billedkunst, arkitektur, design, tradisjonskunst, håndverk og barns kunstneriske prosesser. Materialene bærer i seg historier og videreformidler generasjoners levde liv og handlingsbårne kunnskap. Materialene gir inspirasjon og substans til tenkning, og følelser finner sitt formuttrykk i dem. Å uttrykke seg i materialer er språk, en form for estetisk samtale samhandling mellom de som skaper og materialene de skaper med, og de som opplever og erfarer det som er skapt. I materialenes verden er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanninga, og for alle andre som arbeider med barn, kunst og skapende virksomhet i utdanning, barnehage og kunst- og kulturinstitusjoner. Ann-Hege Lorvik Waterhouse er høgskolelektor i forming, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har i mange år arbeidet med forming, kunst og håndverk, med kunstformidling og barns opplevelser, eksperimenteringer og erfaringer med varierte materialer i kunstneriske sammenhenger i barnehagen. «Jeg anbefaler boken til alle som jobber med barn. (...) Denne boken vil gjøre en forskjell, både for hvilke møter barn gjør med materialer i barnehagen, og for hvordan vi åpner for barns skapende prosesser - og for hvordan vi forholder oss til materialer rundt oss..» Ragnhild Olsen i Pedagogisk Bokorm «Bokens innhold blir en ny legering for vår samtid. (...) Til tider er den så velskrevet, så poetisk at den kan ta pusten fra en.» Nina Scott Frisch i FORMakademisk

Kunstens funksjon er mer enn behag. Kunst skal pirre og åpne opp for følelser, nysgjerrighet, utforskning og eksperimentering. God kunst skal kjennes på kroppen, henvende seg til sansene og til intellektet. Kunst er språk! Rike kunstopplevelser gir næring til barns undring, fabulering, egen kulturskaping og lek. I boka Med kunst i barnehagen tar forfatteren for seg kunst som et mulighetsfelt for faglig pedagogisk arbeid i barnehagen, og du møter ulike perspektiver knyttet til kunst, barns kunstmøter og barnehagelærerens rolle og ansvar i ulike kunstfaglige kontekster. Med kunst i barnehagen er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanninga og alle andre som er opptatt av barns møter med kunst i barnehage, i kunst- og kulturinstitusjoner og i samfunnet. Ann-Hege Lorvik Waterhouse er førstelektor i forming, kunst og håndverk ved institutt for barnehagelærerutdanning ved høgskolen i Oslo og Akershus. Waterhouse har i mange år arbeidet med barn og kunst i ulike kontekster og har gjennomført flere kunstformidlingsprosjekter i barnehage og museum.

I materialenes verden - perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet - 4. opplag 2018

bok om materialer i faget Kunst, kultur og kreativitet

I denne antologien skriver forskere frem ulike innganger, metoder og problemstillinger knyttet til barnehageforskningens metodologiske mangfold. Metoder og forskningsspråk utforskes og ut-vikles i møte med ulike teorier i et kvalitativt og post-kvalitativt landskap. Gjennom antologiens ulike tekster ut-vikles tenkning om og med forskningsetikk, observa(k)sjon, forskningens ubehag, a-r-t-ografi, statistikkstrikk, materialdans, pustende plasthester, autoetnografi, foto-grafering, eksperimenterende skriveprosesser og det å bli noes talsperson. Forankret i det filosofen Gilles Deleuze omtaler som en «mindre» forskning, som virker aktivistisk og (po)etisk, ut-vikler antologiens tekster en bevegelig og prosessuell tenkning om metoder og metodologi som utfordrer faste og etablerte forståelser av forskning. Nysgjerrighet, utforskertrang og ønsker om å ut-vikle metoder og metodologiske tenkninger i kollektive nettverk ligger til grunn for arbeidet med antologien. Metoder og metodologi kan tenkes som bevegelige, foranderlige og virksomme på ulike vis i kvalitativ og postkvalitativ forskning, noe som fordrer en eksperimenterende vilje i forskningsarbeid. Målgruppa for antologien er fagfeller, men vi skriver også for master- og bachelorstudenter og alle andre som er opptatt av hvordan forskningens metodologi produserer kunnskap forskjellig. Ann-Hege Lorvik Waterhouse er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser omhandler materialer og materialitet i skapende prosesser. Waterhouse er opptatt av filosofi, posthumane perspektiver, nymaterielle teorier og kunstfaglige forskningsinnganger. Cecilie Ottersland Myhre er førstelektor i pedagogikk og underviser ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet. Hennes forskningsinteresser er inspirert av filosofi, feministisk posthumane og nymaterielle teorier, og ut-vikles i barnehagefaglige kontekster.

En utømmelig kilde til lek og undring  Ståle Skagen og Geir Valøen Barns intuitive tilnærming til digitale verktøy Marie Jönsson, Trond Henriksen, Gine Marie Elvesæther, Kari-Mette Rudolph og Igor Kaltzakorta Gi barna så mye tid til fysisk lek som mulig Erlend Bø Å involvere seg i barns digitale liv Janniche Wilhelmsen og Tove Lafton Det digitale er en del av barns hverdag enten vi liker det eller ikke Alethea Bjune (Birgitte Fjørtoft) Et prosjektarbeid med digital pedagogisk kløkt Caroline Eltervåg Skapende samarbeid om digital praksis Constanse Elmenhorst, Henriette Tiltnes og Ann Hege Lorvik Waterhouse – Små barn trenger ikke skjerm! Maja Lunde (Birgitte Fjørtoft) Digitale berikelser på barnas premisser Malin Lifvergren   Tid for profesjonsfaglig digital kompetanse Maria Dardanou og Marianne Undheim

Pedagogikk

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Denne boken er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no. Læring i et Vygotsky-perspektiv viser hvordan Lev Vygotskys (1896-1934) sosiokulturelle perspektiver på læring og utdanning på ulike måter kan bidra til å skjerpe blikket for hva god opplæring kan være i barnehage og skole. Vygotskys ideer er en viktig referanseramme for dagens pedagogiske tenkning og utgjør et sentralt perspektiv innenfor utdanningsfeltet. Samtidig er det vanskelig å overse den markante forskjellen mellom det sosiokulturelle perspektivet og samtidens standardisering av utdanning, drevet frem globalt av politikere og utdanningsreformatorer. Antologien bidrar til en dypere forståelse av hvordan sosiokulturelle perspektiver kan gi «muligheter og konsekvenser for opplæringen». Kapitlene i boken er på ulike måter inspirert av Vygotskys pedagogiske tenkning og bruker den aktivt og viderefører den inn i nye forskningsprosjekter i møte med nye forsknings- og praksisfelt innenfor barnehage, skole og lærerutdanning. Boken henvender seg til forskere, lærerutdannere, lærere, studenter og andre som interesserer seg for sosiokulturelle læringsprosesser i utdanning. Kapitlene er skrevet av en rekke fagfolk fra ulike nasjonale og internasjonale institusjoner. Redaktørene er tilknyttet Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet og Institutt for samiske lærerutdanninger ved Sámi allaskuvla. Ann-Cathrin Faldet er førsteamanuensis i pedagogikk, Thor-André Skrefsrud er professor i pedagogikk, og Hege Merete Somby er førsteamanuensis i pedagogikk.

Addressing a number of 'missing links' in the analysis of labour and its geographies, this volume examines how theoretical perspectives on both labour in general and the organizations of the labour movement in particular can be refined and redefined. Issues of agency, power and collective mobilizations are examined and illustrated via a wide range of case studies from the 'global north' and 'global south' in order to develop a better and fuller appreciation of labour market processes in developed and developing countries.

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi. Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler. Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

«Boka om kunst og håndverk i barnehagen» er en grunnbok for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen. Boka presenterer ulike relevante teorier om barns visuelle uttrykk, lek med materialer, skapende læreprosesser, samt møter med kunst og en visuell formkultur. Barnehagen har et viktig samfunnsoppdrag i barns danningsprosesser knyttet til lek, opplevelse, ferdigheter og læring innen aktiv bruk av all kulturskapt form. Kultur for, med og av barn i barnehagealder er utgangspunktet for bokas innhold og forfatternes behandling av relevant fagdidaktikk innenfor kunst og formkultur, materialer, redskaper, teknikker, farge, form og komposisjon. Boka består av tre deler: I. Fortid og nåtid - for å skape i morgen II. Barns møter med materialer, redskaper og teknikker III. Tegning, form, farge i egne skapende prosesser Redaktørene Nina Scott Frisch, Mari-Ann Letnes og Jørgen Moe har med seg bidragsyteren Vigdis Dagsdatter Øien.

Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer. Femte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Forfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet. Barnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet. Høyoppløst bilde Bla i boken Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet - Storbyuniversitet.

Nye tider har endret barnehagene, også når det gjelder barnehagen som organisasjon. Organisasjonsformene endres, det oppstår nye ledelsesstrukturer og delegering av arbeidsoppgaver. Vi får økt kontroll, økt fokus på brukerorientering og valgfrihet, men også mer standardisering, nye typer av gruppesammensetninger for barn, rettsliggjøring og økte dokumentasjonskrav. Dette er en lærebok som tematiserer samfunnsendringer som påvirker barnehagens struktur og kultur, sosialisering, emosjoner, integrasjon, menneskesyn, beslutninger, organisasjonslæring og endringsarbeid. Endringene ses i sammenheng med kvalitet i barnehagen. Høyoppløst bilde Bla-i-bok Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten er begge dosenter i organisasjon og ledelse ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – Storbyuniversitetet. De har publisert en rekke artikler og bøker.

Denne boka viser fram det språklege mangfaldet i norske barnehagar. I dagens barnehagar går det barn med ulike språk og dialektar, og nokre har forseinka eller avvikande språkutvikling. Forfattarane diskuterer korleis barn utviklar språk, kva for strategiar dei bruker, og korleis ein kan stimulere språkutviklinga deira. Ulike kartleggingsmetodar og språkstimuleringstiltak blir drøfta i boka. Dei faglege innsiktene er rikt eksemplifiserte med reelle døme. Målet er at boka skal gi kommande barnehagelærarar kunnskap til å forstå og handtere mangfaldet dei møter i den moderne barnehagen, slik at dei har eit godt utgangspunkt for å kunne arbeide med språk saman med alle barn. Hovudmålgruppa for læreboka er studentar i barnehagelærarutdanninga, men boka er eigna for alle som arbeider i barnehagen, og ho vil òg vere nyttig for grunnskolelærarstudentar. Forfattarane i boka: Ann-Kristin Helland Gujord er tilsett ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen. Magnhild Selås er tilsett ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Edit Bugge, Dagmar Andrea Cejka og Randi Neteland er tilsette ved Avdeling for lærarutdanning, Høgskulen på Vestlandet.