I 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug stiftet. Siden den gang har ikke bare idretten, men også sentralorganisasjonen vært igjennom store endringer. Når Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) feirer sitt 150-årsjubileum i 2011, er det tid for å reflektere over idrettens posisjon her i landet. Målet med boken er at den skal gi grunnlag for refleksjoner og analyser knyttet til idrettens rolle i det norske samfunnet. Bidragsytere er forskere innen humaniora og samfunnsfag fra en rekke universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Det har ikke vært redaksjonens mål å gi en enhetlig analyse av situasjonen i norsk idrett. Forfatterne har ulike ståsteder og er til dels uenige i sitt syn på det som skjer innen idretten her i landet. Oppfatninger og analyser står for den enkelte forfatters regning. Redaksjonen: Dag Vidar Hanstad (hovedredaktør), Gunnar Breivik, Mari Kristin Sisjord og Hand B. Skaset. Andre bidragsytere er (alfabetisk) Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard, Kari Fasting, Hallgeir Gammelsæter, Matti Goksøyr, Per Ø. Hansen, Anders Hasselgård, Andreas Hompland, Jorid Hovden, Nina Kahrs, Gunnar-Martin Kjenner, Jon Helge Lesjø, Gerd von der Lippe, Sigmund Loland, Håkon Lorentzen, Yngvar Ommundsen, Kolbjørn Rafoss, Eivind Å. Skille, Berit Skirstad, Harry Arne Solberg, Kari Steen-Johnsen, Solveig Straume, Marit Sørensen, Jan Ove Tangen, Kristin Walseth, Dag Wollebæk

Boka inneholder et stort antall høykvalitets skråbilder fra luften, tatt av Fjellanger Widerøes flyfotografer, flyfotografier fra nesten alle kommuner i landsdelen, samt regionoversikter med nøkkeldata for alle kommuner, byer og større tettsteder. Dessuten finnes beskrivelser og karakteristikk av natur, historie, næringsveier og av kultur, folk og samfunn.

Hvorfor løper vi? Når noen spør 70-åringen Andreas Hompland om hvorfor han driver med løping, svarer han med å parafrasere filosofen Arne Næss: Hvorfor sluttet du med det? Vi mennesker har alltid løpt, og få har flere kilometer i beina enn Hompland. I denne vakre og filosofiske boka forteller han hva idretten betyr for ham. Med forfatterens vanlige humor og sting svinger han innom alt fra sammenhengen mellom sivilstatus og løpeform til anekdoter om den kjederøykende og bajerdrikkende dansken med den beste maratontiden på norsk jord (2.12.58). Men først og fremst setter Hompland ord på hvorfor så mange mennesker liker å løpe: «Det er mulig at eg spring etter eller frå noe, men først og fremst spring eg til noe, og inn i noe. Det stig i meg, og eg sig inn i det. Ein rytme. Ein samtale med kroppen. Med lufta og underlaget. Ein slags meditasjon, kanskje.»

I denne boka rettes blikket mot det årtusenskiftet som ligger foran oss. Boka tar utgangspunkt i viktige kjennetegn ved dagens Norge og gir et bilde av nasjonale og internasjonale omgivelser som vil påvirke samfunnsutviklingen. Tre scenarier, OMSORG, FORVITRING og FORNYELSE, beskriver tre alternative veier for Norge mot år 2000. En forskergruppe ved BI, ledet av Terje Osmundsen har utarbeidet disse framtidsbilder av Norge.

Samfunnsfagsbok. Med oppgaver, ordforklaringer og register. Illustrert.

Boken dokumenterer historien om KS, fra den spede begynnelse og fram til vår tid. KS har en historie som strekker seg fra 1903 med etableringen av Norges Byforbund og stiftelsen av Norges Herredsforbund i 1923. Under den tyske okkupasjonen ble de to forbundene tvangssammenslått, men i 1972 ble forbundene frivillig og formelt samlet. Dette er det første historieverket om KS og KS sin historie. Ønsket er at boken skal få fram hva organisasjonen har betydd og betyr for kommunesektoren, for det norske samfunnet og maktfordelingen i Norge, og at den blir et sentralt referanseverk for og om Kommune-Norge.

I dette avsluttende bindet drøftes tankeutviklingen fra 1950-årene til årtusenskiftet omkring politikk, helse, medier, skole og utdanning, kirkeliv, litteratur og idrett. Har litteraturliste og stikkordregister.

Tilrådinga frå kommune- og fylkesinndelingsutvalet varslar strid om den framtidige kommunestrukturen i Norge. Denne boka er ein gjennomgang av tilrådinga, og gir ei framstelling av kommunane sine funksjonar og problem i dag og i framtida. Ei bolk av boka inneheld dessutan ei dødsliste, der forfattarane vurderer lagnaden for alle kommunane ut frå dei kriteria Christiansen-utvalet legg til grunn.

Privatbilen er et praktisk framkomstmiddel, men mye mer enn det. Den er en kulturformer og et uttrykk for modernitet og individualitet. Den er vevd inn i kulturelle og organisatoriske former som en premiss i samfunnsutviklingen. Byens veier er en frittstående og popularisert sluttrapport fra Norges forskningsråds program "Lokal transport- og arealpolitikk" (LOKTRA). Den kombinerer ulike framstillingsformer - fra det strengt faglige til det litterære. Første del av boka er en fortelling om møtet mellom bilismen og byen, slik det har artet seg historisk og i ulike deler av verden. I andre del blir bilens posisjon og virkninger analysert og kommentert fra forskjellige faglige vinklinger. Tredje del gir smakebiter fra LOKTRA-forskningen med teoretiske perspektiver og praktiske eksempler. Fjerde del trekker opp mulige veier videre for en areal- og transportpolitikk i tråd med de politiske målsettingene om økonomisk rasjonalitet og miljøhensyn. Boka avrundes med to framtidsbilder og et essay av forfatteren Frode Grytten. Andreas Hompland er sosiolog og journalist. Han er spaltist i Dagbladet og har skrevet flere læreverk og bøker som formidler forskning.

Boken utkom i forbindelse med avgangen til departementsråd Per Harald Grue etter 25 år som departementsråd i Landbruks- og matdepartementet. Grue har preget norsk landbrukspolitikk i en mannsalder og ledet statens forhandlinger med bøndene i hele 29 år. Nå har norsk landbrukspolitikks mektigste mann gjennom flere tiår gått over i pensjonistenes rekker og kan vie mer tid til Norske Akevitteres Venner. "Han er som poteten" "God å ha til politisk hverdagsbruk" "En krevende rådgiver" "Kriger og forhandler" "En eiendommelig fornyer" Dette er noen av karakteristikkene fra politikere, forhandlere, forskere, journalister og kolleger. Blant dem Kjell Magne Bondevik, Lars Sponheim, Svein Sundsbø, Walter Mondale, Kirsten Værdal, Bjørn Iversen, Arne Vinje, Reidar Almås, Ottar Brox, Erling Kjekstad, Gudbrand Bakken og den kjente forfatter Anonym. Boka er redigert av Andreas Hompland.

Forfattaren går her i dialog med femten maktmenneske i inn- og utland. Boka samlar det meste av forfattarens portretter frå Morgenbladet, og Klassekampen, pluss fire nyskrivne intervju. Dei som blir intervjua er: Per Brantzæg, Lord Butler, Otto Hageberg, Per Egil Hegge, Andreas Hompland, Bertel Haarder, Atle Kittang, Kåre Lunden, Inge Lønning, Per Lønning, Janne Haaland Matlary, Francis Sejersted, Finn Skårderud, Dag Solstad og Jens Stoltenberg.

Venstres Odd Einar Dørum stilte ikke til gjenvalg på Stortinget i 2009; kanskje var det en medvirkende årsak til partiets katastrofevalg? Etter 50 år i aktiv politikk får Dørum nå sitt festskrift. Dørum er en av de mest markante skikkelser på den norske politiske scenen. Et politisk dyr, kaller professor Bernt Hagtvet ham i sin artikkel. Dørum høstet stor respekt for sin innsats som justisminister. Nylig avgått sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, bringer frem hittil ukjente opplysninger om maktkampen mellom ulike samfunnsaktører i arbeidet med tiltak mot terror. Andreas Hompland karakteriserer Dørum som "kløyvd ved", med sevje og marg, den veden som brenner, i motsetning til hel ved. Ottar Grepstad griper fatt i retorikeren Dørum, og setter ham inn i en politisk sammenheng. Torgeir Anda, bokens redaktør, skriver om "denne underlige fyren i et etter hvert så strømlinjeformet landskap." Øvrige bidragsytere: Olav Garvik, Terje P. Hagen, Lars Hellberg, Aage Müller-Nilsen, Jørn Rattsø og Rita Sletner.

Fjernarbeid er omgitt av en rekke visjoner, myter og praktiske spørsmål. I denne boken belyses fjernarbeid gjennom temaer som forestillingene om det gode arbeidsliv, læring og ledelse, forholdet arbeid-fritid, næringsutvikling og internasjonalisering, samt miljøspørsmål og attføring til arbeid. Forfatterne har vært sentrale i utviklingen av kunnskap om fjernarbeid og andre utviklingstrekk i arbeidslivet. Bidragsytere i boken: John Willy Bakke, Erik Bergersen , Tom Colbjørnsen, Eystein Fossum, Andreas Hompland, Johannes Nævdal, Hege Rydland, Ellen-Birgitte Strømø, Hildegunn Vollset, Birgitte Yttri