I Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 mter vi mennesker i tre ulike samfunnstyper: slektskapssamfunn fram til for 5500 r siden, tributtsamfunnene da Nord-Afrika og Asia dominerte og den kapitalistiske samfunnstypen, som vokste fram etter de store oppdagelsene for 500 r siden. Menneskene i Norge har gtt gjennom de samme fasene. Levekrene til folk i det som ble Norge, endret seg svrt mye i det lange tidsspennet. Hva kan forklare det? Og hvilke konomiske, kologiske, sosiale og ndelige forhold har pvirket levekrene til folk? Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 er organisert i fire deler: mennesker og historien, slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn. Last ned fra boka.

Portal er skrevet for historie Vg2 og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og historie for påbygging, Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram . Portal vekker interesse og stimulerer til kritisk tenkning, har tekster av høy faglig kvalitet, er estetisk vakker og innbydende utforming og setter historie i mikroperspektiv og makroperspektiv Komponenter: - Grunnbok Vg2 og Vg3 - Grunnbok Vg3 for YF påbygging - Arbeidsbok - Fagnettsted

Pensum til Globalhistorie

Boka dekkjer fagplanen for verdshistorie før 1850 på VK1. Boka legg vekt på å skape ein globalhistorisk heilskap ved å vise fellestrekk i det kulturell på tvers av verdsdelane og hundreåra i dette tidsspennet. Vi møter menneske i tre ulike typar samfunn: slektskapssamfunn der jegerar, sankarar og bønder levde saman i statslause samfunn, tributtsamfunn, der små slektskapssamfunn har vorte samla i sentraliserte rike, og det kapitalistiske samfunnet, prega av handel, teknologiske nyvinningar og økonomisk vekst. Den siste delen av boka drøftar kvifor det økonomiske tyngdepunktet flytta seg frå Asia til Vest-Europa. Har ordforklaringar og register.

I Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 mter vi mennesker i tre ulike samfunnstyper: slektskapssamfunn fram til for 5500 r siden, tributtsamfunnene da Nord-Afrika og Asia dominerte og den kapitalistiske samfunnstypen, som vokste fram etter de store oppdagelsene for 500 r siden. Menneskene i Norge har gtt gjennom de samme fasene. Levekrene til folk i det som ble Norge, endret seg svrt mye i det lange tidsspennet. Hva kan forklare det? Og hvilke konomiske, kologiske, sosiale og ndelige forhold har pvirket levekrene til folk? Portal. Verdenshistorie og norgeshistorie fr 1750 er organisert i fire deler: mennesker og historien, slektskapssamfunn, tributtsamfunn og kapitalistiske samfunn.

En bok om forholdet mellom natur og mennesker med utgangspunkt i den økologiske situasjonen vi står overfor i dag. Vår vestlige tenkemåte, som setter et grunnleggende skille mellom mennesket og naturen, blir historisk/idehistorisk belyst og kontrastert med andre kulturer og tenkemåter. På bakgrunn av dette skisserer forfatterne en øko-etikk som tar naturen og mennesket på alvor. Målgrupper: Studenter i lærerutdanning, folkehøyskoler. Har bibliografi, litteraturliste, emne- og personregister.

Nyere historie : verdenshistorie og Norgeshistorie etter 1750

Fredrik Knudsen-Aaros – et langt liv som misjonær Fredrik Knudsen-Aaros ble født i Sokndal, og fikk en lang periode på misjonsmarka. Han var først i Kina, deretter ble det noen år i Hong Kong. Sokndal var sterkt preget av haugianismen den første del av 1800-tallet. 24. oktober 1871 fikk bygda en prest som skulle bety mye for den åndelige situasjonen i bygda. Dette til tross for at han kun var vikarprest i 6-7 måneder. Presten het Lars Oftedal. Til Hong Kong Belastningen med all uroen og evakueringen fra Kina hadde satt sine spor. Fredrik Knudsen ble igjen i Hong Kong fram til 1956. Hong Kong ble invadert av flyktninger fra Kina. Mange av disse slo seg ned i flyktningeleirer hvor de bodde i umenneskelige forhold. I en av disse leirene, kalt «Tragediens leir», fikk Fredrik sitt arbeid som evangelist og skolemann. Han fikk startet opp og ledet både barnehage, folkeskole, realskole og gymnas i denne leiren. På siste heimeoppholdet hadde Fredrik Knudsen fått 1 dollar av misjonsvennen Andreas Aase i Kvinesdal. Denne hadde han gjemt helt til 1950. Da det ble bestemt oppstart av skole i Tragediens leir, bestemte Fredrik at første bilag i regnskapet fra skolen skulle være dollaren fra Kvinesdal. 8. mars 1950 står det innført som første post i regnskapet: «1 USA dollar i gave.» Dette ble starten på et skoleeventyr i Hong Kong. Da Fredrik Knudsen reiste heim til Norge for godt i 1956 hadde skolen 650 elever med 27 lærere.

Himmel og hav festskrift til Karl Erik Harrs 70-årsdag med artikler au Frank A. Jenssen Kare Willoch Per Haiem Wolfgang Plagge Dag Solbjell Per Posti Vebjørn Sand Erling Skaug Unni Wikan Gisle Harr Jens Henrik Stemland Dag Hol Per Ung Christopher Rädlund Jahn Otto Johansen ISBN 82-7848-040-0 Ottar Brox Henny Moan Vidar Lann Arnesen Lars Roar Langsler Kari Bay Haugen Halvdan Sivertsen Anne Aaserud Sven Oluf Sorensen Ivar B. M. Alver Nils M. Knutsen Knut Andersen Arthur Arntzen Ola Bremnes Paul Grotvedt Per Lundgren. In Forord Tor Andreas Gitlesen Romantiker fra nord Anne Aaserud. Et aktuelt politisk budskap! Ottar Brox......... Karl Erik-et fyrtårn! Henny Moan...... Vær hilset, Karl Erik! Vidar Lønn Arnesen Himmel og hav! Knut Andersen...... Gratulerer, Karl Erik! Lars Roar Langslet....... Jeg har min blomst. Kvann heter den Kari Bay Haugen Karl Erik Harr til hyllest Arthur Arntzen...... Å gå i land på Kjerringøy... Halvdan Sivertsen..... Karl Erik Harr Sven Oluf Sørensen.... Svermeren Ivar B. M. Alver..... Og når skulle hans host komme? Nils M. Knutsen... Herr Petters kalosjer Ola Bremnes.... Et <<mirakels>> Per Lundgren...... Naturens tiltale Paul Grøtvedt....

I snart 100 år har Frelsesarmeen holdt liv i generasjoner av forhutlede medmennesker gjennom sine legendariske suppestasjoner. Supplert av tekster av Ole Paus, og ledsaget av fotografier, har noen av våre fremste kokker, bl.a. Trond Moi, Andreas Viestad, Svein Aasen og Anne-Katrine Aa, tryllet frem et 50-talls oppskrifter til ære for Frelsesarmeen. Her finnes både oppskrifter på supper som vi allerede kjenner som for eksempel tomatsuppe, aspargessuppe og ertesuppe, og her er oppskrifter på supper vi aldri har hørt om som for eksempel pensjonistsuppe, sjokoladesuppe og blåskjell i kokos. Boken inneholder også oppskrifter på brød som kan brukes som tilbehør og på hvordan man lager kraft.

Historikaren P.A. Munch (1810-63) er mest kjend for det store verket Det norske Folks Historie (1852-63), men han gjorde òg banebrytande arbeid i geografi (med kartografi), etnografi, genealogi, myteforsking, runologi, edisjonsfilologi, norrøn språkvitskap og namnegransking. Arbeida om personnamn (1849, 1854 og 1857) kjem her for første gongen i ei samla utgåve med faghistorisk innleiing, tekstkritiske merknader og register. Tilfanget omfattar over 4000 namn med variantar og gjev eit eineståande utsyn over norsk og germansk namnehistorie. Munch går grundig inn på både etymologi, ordtyding, lagingsmåtar, lydhistorisk utvikling og skriftformer. Siktemålet med artiklane var primært kulturelt og ideologisk, med klåre vurderingar og råd, men Munch la samtidig eit vitskapleg grunnlag av avgjerande verdi for personnamngranskinga i Norden. Med denne utgåva får Munch att sin sjølvsagde plass i faghistoria, og registra gjer det lett å finne kva han seier om dei einskilde namna. Kristoffer Kruken (f. 1950 i Leksvik) er professor i namnegransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Han har skrive ei rekkje artiklar om etterreformatoriske personnamn og elles gjeve ut Norsk personnamnleksikon (3. utgåva 2013), Sophus Bugges brev (I-III, 2004) og Ivar Aasen: Norsk Navnebog (1878; 1997), Ordbog over det norske Folkesprog (1850; 2000) og Norsk Ordbog (1873; 2003), dei tre siste i samarbeid med professor Terje Aarset, Høgskulen i Volda.

sidan Kjærleikens ferjereiser kom ut fyrste gongen. Etter den tid har Edvard Hoem gjeve ut åtte bøker, fem skodespel, tre romanar og ei dikt- og songsamling. Skodespelproduksjonen har samanheng med at Hoem har vore tilsett som dramatikar både ved Nationaltheatret og ved Det Norske Teatret. Ja, merkeleg nok oppnådde han etter suksessen med Kjærleikens ferjereiser å få oppført Musikken gjennom Gleng (1977) som det fyrste spelstykket på nynorsk ved Nationaltheatret etter Sigurd Eldegards Fossegrimen i 1905. For så vidt gjev det god meining at han også skreiv skodespelet Tusen fjordar, tusen fjell (1977) med utgangspunkt i Ivar Aasens liv til oppføring på Det Norske Teatret. Begge desse skodespela, tilliks med Der storbåra bryt (1979), hentar stoff og emne frå norsk historie i førre hundreåret. Det siste gjeld korleis folk i ei Romsdalsbygd opplevde 1814. Musikken gjennom Gleng vil vise livet i ein sagbruksby ved Glomma i den tida Thrane-rørsla verka og vart slegen ned i bygder og småbyar på Austlandet. Også Åsa-Andreas i Tusen fjordar, tusen fjell møter Thrane-rørsla, men utan forståing. Den engelske Aasen-forskaren Stephen Walton har funne dette problematisk og drøft det i ein artikkel (Syn og Segn 1983). Skrivekrava om «sosialrealisme» eller «sosialistisk realisme» som Hoems politiske parti AKP (m-1) knesette i 1970-åra, var det som låg til grunn både for....

Denne boken handler om lederskjønn i barnehagen, hvordan den pedagogiske lederen kan bruke godt faglig skjønn når hun leder personalets pedagogiske praksis. Å utøve lederskjønn innebærer å lede praksis og arbeide med kompetanseoppbygging for å sikre kvalitet i arbeidet med barna. Det involverer en rekke vurderinger og valg som må tas der og da, når personalet er i pedagogiske arbeidsprosesser. I boken kommer det frem at ikke bare lederen, men hele personalet, uavhengig av faglig bakgrunn, bruker skjønn i sitt arbeid med barna. Forfatteren gir en teoretisk innføring i skjønnsbegrepet, og lederskjønnet ses i sammenheng med utvikling av personalets handlingskompetanser i en lærende barnehage. Pedagogisk handling er bestemt av pedagogiske mål og krever pedagogisk kompetanse. Eksempler på hvordan den pedagogiske lederen kan være en tydelig leder når hun er rollemodell, blir beskrevet og drøftet. Boken tar utgangspunkt både i andres forskning og forfatterens egen forskning på ledelse i barnehagen. Den retter seg mot barnehagelærerstudenter og mot styrere og pedagogiske ledere i barnehager. Forfatteren Wenche Aasen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Hun er også forfatter av boken Teamledelse i barnehagen.