Amund Schulze Schrøder (født 26. juni 1925 i Kragerø, død 1. mars 2004 i Oslo) var journalist, forfatter, barnetimeonkel og NRK-personlighet. Amund Schrøder skrev et stort antall barnebøker. Mange av disse bygget naturlig nok på hans hørespill og historier fra Barnetimen, mens andre barnebøker fra Schrøder kom jevnlig utover 60- og 70-årene

fortellingen om Andersens barndom og oppvekst, en merkelig og spennende historie om den fattige skomakersønnen fra Odense som ble verdensberømt eventyrdikter - fortalt for barn og ungdom

Barnebok for alder 6-10 år

Barnebok for alder 6-10 år

Amund Schulze Schrøder (født 26. juni 1925 i Kragerø, død 1. mars 2004 i Oslo) var journalist, forfatter, barnetimeonkel og NRK-personlighet. Amund Schrøder skrev et stort antall barnebøker. Mange av disse bygget naturlig nok på hans hørespill og historier fra Barnetimen, mens andre barnebøker fra Schrøder kom jevnlig utover 60- og 70-årene:

Amund Schulze Schrøder (født 26. juni 1925 i Kragerø, død 1. mars 2004 i Oslo) var journalist, forfatter, barnetimeonkel og NRK-personlighet. Amund Schrøder skrev et stort antall barnebøker. Mange av disse bygget naturlig nok på hans hørespill og historier fra Barnetimen, mens andre barnebøker fra Schrøder kom jevnlig utover 60- og 70-årene

Hvem skulle vel tro at Kvikk og Kvapp er tvillinger - den ene en liten Stuegris, den andre en lett og spretten fyr som helst vil være ute. Men det er nettopp tvillinger de er! I fjeset er de så like som to dråper vann - begge med lyst hår og blå øyne, store smilehull og en liten oppstoppernese med femti fregner. Og onkel Doktor - tvillingenes gode venn og nabo - ja, han har hverken oppstoppernese eller fregner, men til gjengjeld et veldig spennende kontor og så utrolig mange rare ting å fortelle. De tre opplever litt av hvem og har mye moro sammen!

Hylle B16. Stort format. Tegninger av Reidar Johan Berle

Hylle M33

Hovudpersonen var eit sjukeleg barn. Han blei send ut og inn av sjukehus i ein periode av barndomen, og i ein lengre periode kunne han ikkje gå. Han ligg i senga og blir mata og pleid, støtta og følgd omkring av mor. Mora er ikkje hovudpersonens eigentlege mor, ho er faren si andre kone. Utan at faren eller stemora veit om det, begynner han å gå i båtbyggjeriet. Der begynner han å fortelja. Om far, om butikken, om seg sjølv.

I «Skapelsens sukk og klage» reflekterer Kari Løvaas over menneskets selvforståelse som skapt og skapende, og som både mer opphøyd og mer fordervet enn andre skapninger. Bokessayet tar form av et «bestiarium» av omsorgsfulle lesninger og dristige assosiasjonssprang, som omfatter en mengde mytiske og litterære dyr og skikkelser. I denne første delen av bestiariet befinner vi oss midt i det landskapet der Selma Lagerlöf i sin tid diktet fram en av de mest bevegende skikkelsene i svensk litteratur: Keiseren av Portugalia, en värmlandsk Kong Lear. For Løvaas, som har en sønn med Downs syndrom, blir Lagerlöf med sin narrekonge en av flere veivisere i retning av en utopi: et samfunn der menneskedannelse ikke handler om sortering og perfeksjonering, en fortelling om beskyttelse som bygger på tillit, ikke frykt. Blant de øvrige veiviserne kan nevnes: Walter Benjamin, Karin Boye, Lars Ahlin, Paul Celan, Lars Amund Vaage og Kerstin Ekman.

Boken inneholder syv tekster fra 1981 til 2000. Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderparti og offentlig retorikk i siste fjerdepart av det 20. århundre. Boken inneholder syv tekster; den eldste Den norske memoarlitteraturen nær tyve år gammel, de resterende fra de siste fem år med Sangen om Rune Slagstads overjordiske reise som den nyeste (2000). Det handler om norsk sakprosa, det norske arbeiderpartiet, offentlig retorikk i siste fjerdepart av 20. århundre. "Også i herværende skrift vrimler det av såkalte paradokser, gjentakelser, blendende tirader og dunkle sentenser, i en skrivemåte som minst én professor har omtalt som ustoppelig polemikk, og en annen som den ustoppelige paratakse." (Fra forordet til Amund Børdahl og Sissel Høisæter) Anmeldelser:"Samtidig tilfører hans essayistiske tenkning av vesentlige momenter til kritikken av konsensus-Norge, og således bidrar de til at verden blir litt større og livet litt mer utholdelig å leve." Dagsavisen "Svinger pisken så det er en fryd" Adresseavisen

Friedrich Nietzsche (1844.1900) er kanskje den største av de store, radikalt nytenkende tyske filosofene. Hans verker er blitt sterkt kritisert, glødende omfavnet, misforstått og misbrukt, men aldri neglisjert. Slik talte Zarathustra (1883.85) er kanskje den viktigste nøkkelen til Nietzsches tankeverden. Hovedtemaet er at mennesket er en skapning i stadig utvikling, som for å realisere seg selv må ha vilje til makt. Bare slik kan mennesket av i dag «overvinnes» og «overmennesket» oppstå .; et menneske som har innsett at Gud er død, men som ikke fortviler over dette og i stedet helt og holdent setter sin vilje inn på selv å fylle verden med mening. Nietzsche kan på mange måter sies å ha betydd like mye for litteraturen som for filosofien, ikke minst på grunn av sin mesterlige språkføring. Slik talte Zarathustra er kanskje det ypperste eksempelet på dette. Verket utkom første gang på norsk i 1962 og har siden blitt trykket i flere opplag og utgaver.