En klassiker! En klassiker er både en kunstner og et verk som har evnen til å leve ut over sin egen tid. Tidene skifter, publikum også – men et klassisk kunstverk fortsetter å tale til nye generasjoner. Samtidig må hver ny generasjon gi verket sin mening – i lys av sin tids erfaringer og livsforståelse. Forlaget Vigmostad & Bjørke vil med Norske klassikere legge forholdene til rette for at nye lesere kan oppleve de verdier som klassikerne representerer. For å lette tilegnelsen er språket i utgavene derfor lett modernisert. Kommentarer og etterord vil dessuten bidra til å sette innholdet inn i et bredere perspektiv. God lesning! Arno Vigmostad Forlegger Forrådt handler om en 17 år gammel ung jente som giftes bort til en erfaren 30-årig skipskaptein. Hun går fra barnerommet til ektesengen uten noen som helst forberedelse på hva ekteskapet innebærer. Forholdet mellom de nygifte låser seg fast i en stillingskrig som virker fullstendig ødeleggende. Kritikken mot samfunnet og særlig mødrene er krass. Da boken kom ut for første gang i 1892, rystet den det lesende norske folk. Amalie Skram løfter mangelen på overføring av kunnskap frem som et forræderi mot barnet. I etteordet setter forfatter og statsstipendiat Elisabeth Aasen Forrådt inn i en sammenheng som virker fornyende og underbygger tekstens ubestridte kvalitet.

Hvor lenge skal kvinner egentlig finne seg i å være den andre? Og hvor eksentrisk kan en kvinne være før hun avskrives som gal? Dette er noen av spørsmålene Marta Breen stiller i denne boka, der hun med utgangspunkt i sitt eget liv som forfatter og debattant tar for seg historien om kvinner i offentligheten. Kvinnekampen har i stor grad handlet om å bryte seg inn i menns lukkede rom - det være seg arbeidslivet, politikken, utelivet, idretten eller kunsten. De kvinnene som har gått foran og sparket inn dørene, har ofte gjort det med store personlig omkostninger. Dette er historien om den evige kampen for å skaffe seg et eget rom. Om eksentriske kulturmenn - av begge kjønn. Om Ingmar Bergman, Amalie Skram og Bjørn Afzelius. Om groupies, muser og stalkere. Om det mannlige blikket, brystvorter og viktigheten av å ha nok vin.

«Det året jeg fylte førtien kjøpte jeg et hus i landsbyen Roquebrun sørvest i Frankrike. Huset var bare mitt. Jeg kjøpte det til meg selv, for lånte penger.» Slik starter Kristin Vallas fortelling Egne steder. Inspirert av Virginia Woolfs klassiske essay Et eget rom legger Kristin Valla ut på en reise til Frankrike for å skaffe seg et sted å skrive. Med lånte penger og en uforløst roman kjøper hun et gammelt hus i en liten sørfransk landsby. Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske? Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Et litterært verk som har fått status som klassiker, er gjerne kommet ut i en rekke for.skjellige utgaver. I denne boka vier vi oppmerksomheten til sentrale forfatterskap og noen av de mest kjente verkene i norsk litteratur gjennom de siste 200 årene. Hovedvekten i bokas fremstillinger ligger på de betydningsbærende forskjellene mellom ulike utgaver av litterære klassikere av følgende forfattere: Maurits Hansen, Asbjørnsen og Moe, Camilla Collett, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Arne Garborg, Amalie Skram, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Aksel Sandemose, Tarjei Vesaas, Thorbjørn Egner, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Mens de tradisjonelle norske litteraturhistoriene gjerne har konsentrert seg om historiene i bøkene og noen åndshistoriske strømninger fra kulturlivet, har vi konsentrert oss om historiene om bøkene og tekstene og de økonomiske og materielle betingelsene for produksjonen, distribusjonen og resepsjonen av dem.

Første og andre bind i romansyklusen om Hellemyrsfolket Romansyklusen HELLEMYRSFOLKET (1889.98) er et av hovedverkene i norsk litteratur. Her følger Amalie Skram en slekts historie gjennom flere generasjoner.

Et høydepunkt i norsk naturalisme. Denne romansyklusen, som ble utgitt i tidsrommet 1887 til 1898, er Skrams største dikteriske bedrift og betraktes som et av hovedverkene i norsk litteratur. Verket er dessuten et av høydepunktene i den norske naturalismen. Handlingen følger et knippe skjebner i Hellemyr-slekten, og betoner problematikk omkring arv og miljø: Har mennesket frihet til å velge sitt liv, eller er dets livsløp forutbestemt?

Helt siden Johann Gutenberg oppfant trykkekunsten og bøker ble allment tilgjengelige, er boka som medium blitt tatt for gitt. Bokhistorie følger bokas gang fra forfatter . via forlag, trykkeri og distribusjon . til leser. Bokhistorie er ei bok som for første gang tar for seg boka og forleggeriets utvikling opp gjennom historien. Det er en samling artikler som fra ulike synsvinkler setter bokas historie under lupen. Kjente forfatterskap som Camilla Collett, Amalie Skram, Arne Garborg, Alexander Kielland, August Strindberg og Sigbjørn Obstfelder plasseres inn i en bokhistorisk ramme. Bokhistore er rett og slett en nøkkel til bøkenes fascinerende verden.

Signhild nøster opp trådene og forteller om sommeren da hun var sju. Den sommeren Nattbildet begynte å vise seg midt på dagen, da morfaren var alt hun visste og hun bare så vidt kunne ane alt hun hadde glemt. Den sommeren da morfaren forsøkte å lokke henne ut av Berget det Blå med sine eventyr og fortellinger. Om morfarens ekteskap med Signe, om et svik som aldri kan gjøres godt igjen og en reise til den andre siden av jorda. Om morens omgang med snille Hildermann, Lørrik og skumle Skrakle. Margaret Skjelbred har skrevet en urovekkende roman. Minnene og fortellingene berettes varsomt, varsomt, og avdekker en sterk historie om et forsømt barns tilbaketrekking fra verden og en voksens evne til å dra barnet ut igjen. En roman om å være barn og å være voksen, om hvordan minner og fortellinger som griper inn i hverandre og i hverdagen, og et finstemt og rørende portrett av forholdet mellom en gammel mann og hans datterdatter som leseren sent vil glemme.

"Professor Hieronimus", som kom ut første gang i 1895, forteller om malerinnen Else Kant som bryter sammen under presset ved å være både hustru, mor og kunstner. Hun går med på å søke hjelp hos professor Hieronimus, men blir snart skuffet. Hun blir plassert blant sterkt sinnslidende mennesker på en lukket avdeling og møter løgnaktighet og maktmisbruk fra de som skulle hjelpe henne. "Professor Hieronimus" og fortsettelsen "På St. Jørgen" står i en særstilling blant Amalie Skrams bøker. De er selvbiografiske romaner fra opphold på sinnssykehus. De beskriver hvordan en kvinnes kamp mot galskapen også blir en kamp mot et autoritært og patriarkalsk hospitalsystem.

Amalie Skrams Hellemyrsfolket er et av storverkene i norsk såvel som i europeisk litteratur. Gjennom fire romaner følger Skram en familie gjennom flere slektsledd. Bakgrunnen for bokverket er bergensk og norsk sosialhistorie gjennom mesteparten av 1800-tallet. Etter fortellingen om det fattige småbrukerlivet i Hellemyren kommer en forrykende skildring av barken «To Venner»s ferd til Mellom-Amerika og Sør-Europa, den mest autentiske beretning vi har fra seilskutetiden. I de to siste romanene utvides miljøet: Skram skildrer arbeidslivet på Bryggen bedre enn noen mann har gjort det, og hun skifter perspektiv mellom småkårsfolket og det rike kjøpmannsmiljøet med en rikdom av detaljer, fra dagligliv til høytid, fra fattigmanns grøt til livet i pompøse salonger. Hun forteller om snobberi, svik, om håpløshet og ulykke, men tragedien er ikke enerådende: Særlig i replikkskiftene utfolder hun en barsk humor.

1 constance ring hellemrsfolket 1 Sjur gabriel. 2 hellemyrsfolket 2 to venner 3 s g myre. 3 hellemyrsfolket 4 avkom. 4 Lucia barnefortellinger kjærlighet i nord og syd. 5forrådt agnete prof hieronimus. 6på st Jørgen julehelg. 7 to noveller mennesker artikler

I denne boken har vi samlet 21 stemningsfulle, morsomme, triste og vakre julefortellinger fra noen av landets beste forfattere. I Amalie Skrams kjente klassiker «Karens jul» møter vi julens kalde bakside. I Knut Hamsun «Julegilde» er det forbudt kjærlighet, og i Tarjei Vesaas' «Peparkorn» kan man kjenne seg igjen i barnets utålmodige venting på den store dagen. Anne B. Ragde, Levi Henriksen og Beate Grimsrud viser hvordan julen kan by på overraskende, nye vennskap, bare man tør å åpne sitt hjem. Og Alf Prøysen minner oss på hvilket arbeid som ligger bak de glitrende hjem, og at stemning er mer enn bare julelys.

Band II av Edvard Hoems store Bjørnson-biografi begynner da Bjørnson med familie flytter inn på Aulestad i 1875. På nokre hektiske månader rustar han garden kraftig opp og dyrkar eit intenst vennskap med folkehøgskolefolket på Vonheim, men før vinteren er over innser han at vennene er av eit anna slag enn han, og garden for stor for hans økonomiske evner. Snart er Bjørnson inne i ei religiøs krise som fører til radikal omvurdering av alle tidlegare standpunkt, og vi følgjer han gjennom sytten års strid mot kristelege dogme og i ein politisk kampanje som endar med å utløyse embetsmannsstatens undergang i Norge. På Aulestad og i utlandet utfaldar han eit enormt brevskifte med ei lang rekke kjende kvinner og menn, svolten som han er på å skaffe seg vennskap og alliansar. Han blir intenst opptatt av Georg Brandes, Amalie Skram, Alexander Kielland, Ole Richter og mange andre. Men det bråskiftande sinnet hans og dei beinharde politiske slaga fører rett som det er til konfliktar som i mange tilfelle blir uopprettelege. I opinionen er populariteten hans også skiftande, men det er meir enn tretti tusen menneske som ønsker han velkomen tilbake til Kristiania etter fem års opphald i Paris. Boka tonar ut med den siste store lidenskapelege forelskinga - og breva hans frå denne perioden blir her offentleggjort for første gong.

Denne boken er den direkte fortsettelsen av den selvbiografiske romanen Professor Hieronimus. Hovedpersonen, malerinnen Else Kant, er definert som psykiatrisk pasient. Nå blir hun motvillig overført til sinnsykehuset St. Jørgen. Her kjemper hun tappert for sin egen selvfølelse - og overlevelse - i opposisjon til det autoritære systemet som gjennomsyrer anstalten. Kontakten med medpasientene gir Else styrke og varme, men boka etterlater først og fremst intense bilder av hvordan det er å føle seg innesperret og maktesløs.

"Romanen henter sitt stoff fra broren Johan Ludvig Alvers dagbok. Med stor inderlighet støper forfatteren Ludvigs dagboksnotater om til en sørgesang over en død lillebror som aldri helt klarte å bli voksen mann, fordi hjerte ikke kunne bære det kjærligheten - og mangelen på kjærlighet - hadde å by ham.

Fem noveller og skisser; med egenskaper som gjorde henne til en betydelig dikter, som fremdeles er skremmende aktuell

Tredje bind i romansyklusen om Hellemyrsfolket Romansyklusen HELLEMYRSFOLKET (1889.98) er et av hovedverkene i norsk litteratur. Her følger Amalie Skram en slekts historie gjennom flere generasjoner.

Amalie Skrams siste roman, utgitt heftevis fra 1902 til 1905. Handlingen foregår hovedsaklig på prestegården Elvestad på Vestlandet. Her samles flere unge mennesker en sommer, og i samværet mellom dem oppstår erotiske spenninger på tvers av forhold og konvensjoner.