«Våre beste menn var de, våre tapreste og edleste menn, fylt av en idealitet som bare døden kunne berøve dem. Minnet om dem skal leve så lenge det finnes takknemlighet og rettferdighetssans i dette land». Slik skriver Asbjørn Sunde (1909-1985) om sine falne krigskamerater i erindringsboka Menn i mørket. Han ledet en sabotasjeorganisasjon best kjent som Osvald-gruppa, etter et av Sundes dekknavn. Gruppa gjennomførte mer enn 100 aksjoner og mistet 35 medlemmer. Da Menn i mørket kom ut høsten 1947, var Sunde i audiens hos kong Haakon på Slottet. I 1954 ble han dømt for spionasje for Sovjetunionen og avskrevet som landsforræder, etter en prosess som etterlater mange spørsmål. Sunde og Osvald-gruppa ble gjemt og glemt. Osvald-sabotørene fikk oppreising av det offisielle Norge først i 2013. Asbjørn Sunde var den kommunistiske krigshelten som forsvant i kulden. Dette er historien om en av de dristigste motstandsmennene under krigen i Norge, om en gåtefull personlighet og et tøft liv. Den kaster nytt lys over spionsaken, og går tett inn på Sundes og Osvald-gruppas dramatiske krigsår. «Vellykket biografi. Av uvurderlig betydning for denne delen av norsk okkupasjonshistorie.» Klassekampen «En god og tiltalende bok» Vårt Land "Dette arbeidet, gjennomført helt på tampen av medlemmenes tid på jorda, har vært av uvurderlig betydning for denne delen av norsk okkupasjonshistorie. ... Som biografi er dette uansett blitt en vellykket bok.» Synne Corell, Klassekampen «Utfyllende om okkupasjonens tøffeste kriger» Trønder-Avisa

Boka fortel om sju redaktørar frå 1969 til 2010, og andre nøkkelpersonar i avisa Klassekampen. Framstillinga gjer m.a. eit tilbakeblikk på frigjøringa frå ml-rørsla og skildrar kollektiv idealisme og ueigennyttig innsats frå partimedlemmar.

Under krigen flokket politikere, militære, spioner, lykkejegere og tusenvis av politiske flyktninger seg sammen i Stockholm - «Nordens Casablanca» på folkemunne. Minst 50 000 nordmenn søkte tilflukt i det nøytrale Sverige, og myndighetene bygde opp en egen statsadministrasjon med mer enn tusen ansatte. Mens regjeringen satt i London, var den svenske hovedstaden hovedkvarter for kontakten mellom motstandsbevegelsen, norsk etterretning og eksilmyndighetene. Miljøet som oppstod her, var preget av maktkamp og intriger, og ulike holdninger til motstandskampen. Nordens Casablanca samler trådene og gir for første gang en bred presentasjon av det norske eksilmiljøet i Stockholm. Vi møter politikere som Martin Tranmæl og Willy Brandt, Max Manus og andre motstandsfolk, vi får nytt innblikk i en likvidasjon i legasjonens lokaler, og vi kan leve oss inn i Stockholms frodige og stormfulle kunstnermiljø med blant andre Inger Hagerup, Helge Krog og dobbeltagenten og skuespilleren Sonja Wigert.

Skrevet til Norsk Journalistlags 75-årsjubileum i 2021. Tar for seg foreningens historie.

Under krigen flokket politikere, militære, spioner, lykkejegere og tusenvis av politiske flyktninger seg sammen i Stockholm - «Nordens Casablanca» på folkemunne. Minst 50 000 nordmenn søkte tilflukt i det nøytrale Sverige, og myndighetene bygde opp en egen statsadministrasjon med mer enn tusen ansatte. Mens regjeringen satt i London, var den svenske hovedstaden hovedkvarter for kontakten mellom motstandsbevegelsen, norsk etterretning og eksilmyndighetene. Miljøet som oppstod her, var preget av maktkamp og intriger, og ulike holdninger til motstandskampen. Nordens Casablanca samler trådene og gir for første gang en bred presentasjon av det norske eksilmiljøet i Stockholm. Vi møter politikere som Martin Tranmæl og Willy Brandt, Max Manus og andre motstandsfolk, vi får nytt innblikk i en likvidasjon i legasjonens lokaler, og vi kan leve oss inn i Stockholms frodige og stormfulle kunstnermiljø med blant andre Inger Hagerup, Helge Krog og dobbeltagenten og skuespilleren Sonja Wigert.

Han er den eneste kommunisten som har dimensjoner, sa Einar Gerhardsen om sin fangekamerat Johan Strand Johansen i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Da freden kom, tok han Strand Johansen med i regjering, som den første og siste kommunist med plass ved Kongens bord.Her fortelles for første gang livshistorien om «Strand» (1903–1970), som var en av de viktigste norske kommunistene i sin tid. Han var statsråd, stortingsrepresentant og anfører for et berømt oppgjør med kommunistpartiets krigsleder Peder Furubotn. Etter et nervesammenbrudd tilbrakte han de siste 15 år av livet i eksil i Moskva.Dette er beretningen om kommunistenes idealer, kamper og nederlag, og et menneskelig drama fortalt blant annet ved hjelp av kilder fra Strand Johansens familie.

Hvordan skapes våre bilder av samfunnet og av hvem? Er media bevisst sin maktposisjon og det ansvar denne posisjonen pålegger dem? Er media en "uavhengig 4. statsmakt" upåvirket av konsentrasjoner på eiersiden? Fører økt konkurranse og kommersialisering av etermediene til mer mangfold? Vil EU påvirke arbeidsbetingelsene for god journalistikk? Hvordan kan man sikre medias etikk og troverdighet overfor befolkningen? Dette er en del av de spørsmål som reises i denne boka om medias rolle i samfunnet. Boka retter seg mot studenter, journalister, informatører, politikere, ledere og andre som er opptatt av medias rolle i samfunnet. Med bidrag av: Terje Steen Edvardsen, Olof Petersson, Helge Østbye, Martin Eide, Trine Syvertsen, Gørn Palm og Inge Lønning. Kommentarbidrag fra Einar Førde, Lene Løken, Alf Skjeseth og Gunnar Ringheim. Terje Steen Edvardsen er cand. polit. fra Universitetet i Bergen. Han er direktør ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret).

Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag

Organisasjonskunnskap for helse- og sosialarbeidarar. Boka gir ei innføring i organisasjonskunnskap og er retta mot helse- og sosialfaga. Etter ein introduksjon til organisasjonsteori, gjer forfattarane greie for kva som kjenneteiknar organisasjonar i offentleg, privat og frivillig sektor. Vidare presenterer dei ulike teoretiske perspektiv på korleis organisasjonar fungerer, og korleis dette kan påverke arbeidskvardagen til tenesteytarar i denne sektoren. I boka gjer forfattarane også greie for nyare reformer i offentleg sektor og korleis dei verkar inn på organisasjonsutforminga. Her ligg hovudvekta på NAV-reforma, der sosialtenesta, Aetat og trygdeetaten vart slått saman. Forfattarane tar for seg hovudtrekka ved denne reforma, kva styringsideal ho byggjer på, og korleis reforma er evaluert i ettertid. Den nye samhandlingsreforma, gradvis iverksett frå 2012, blir gjort greie for i eit eige kapittel. Til slutt i boka tar forfattarane for seg samarbeid mellom det offentlege og frivillige organisasjonar, og gir ei nyttig oversikt over dei viktigaste frivillige organisasjonane. Den nye utgåva er gjennomarbeidd språkleg og nedkorta med større vekt på det praktiske. Delane om den nye samhandlingsreforma og erfaringane med NAV er nyskrivne.

Matias Faldbakkens femte roman er en bygdefortelling helt utenom det vanlige. På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av. "Vi er fem" er en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror, mytologi og sciencefiction med rå realisme. VINNER AV P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2019 VINNER AV KRITIKERPRISEN 2019 NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2020 NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2020

Med lett tilgjengelig teori, en rekke eksempler og et rikt utvalg av oppgaver gir boka god forståelse av grunnleggende bedriftsøkonomi

13 år gammel begynte Anne Frank å skrive denne dagboka. I tid strekker den seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden.

En av de virkelige klassiske julefortellingene om den godmodige Snekker Andersen som møter Nissefar, og drar på besøk for å skape jul hos nissefamilien.

Kommunikasjon i organisasjoner gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innen dette fagfeltet. Boka gir leseren en bred oversikt over fagfeltet samt et grunnlag for å bedre egne ferdigheter til å kommunisere i og utenfor organisasjoner. Boka kobler teorien i hvert kapittel med relevante problemstillinger i dagens organisasjoner som teknologibruk i interorganisatorisk og tverrkulturelt samarbeid, hvordan utstrakt bruk av IKT kan bidra til en utvisking av grensene mellom jobb og hjem, og utfordringer knyttet til dette, kommunikasjon i konfliktløsning og forhandlinger, viktigheten av kommunikasjon i rekrutterings- og assimileringsprosesser, prioriteringer i beslutningstakingsprosesser og kommunikasjon av disse til ulike interessenter, kommunikasjonsstrategier i konflikt og beslutningsprosesser med divergerende interesser, og strategier for informasjonsinnhenting og kommunikasjon angående det å fremme en ide eller et prosjekt. Boka er primært skrevet for studenter innenfor økonomisk-administrative fag som har en viss kjennskap til organisasjonsteori fra før, og som ønsker en grundigere innføring i kommunikasjon i organisasjoner, men egner seg også for de som ønsker økte kunnskaper om kommunikasjonsprosesser generelt. Alf Steinar Sætre er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Han forsker innenfor områdene kommunikasjonsteknologi, organisering, informasjonsledelse, innovasjon og produktutviklingsprosesser, kommersialisering av teknologi og forretningsutvikling. Sætre har publisert i flere toneangivende internasjonale tidsskrifter og er medforfatter av boka Information and Communication Technologies in Action: Linking Theory and Narratives of Practice.