Forfattaren gir ei innføring i skrivepedagogikk og ser på metodiske metodar for korleis man blant anna kan bruke IKT i skriveopplæringa. Han ser også på kva for slags utfordringar ein får i dei fleirkulturelle klasseromma. Boka er skriven for studentar og lærarar innanfor skoleverket. Med litteraturliste og register.

Boka bygger på over ett hundre år gamle brev mellom Mimmi og Ola, to lærarar som fann kvarandre i ung kjærleik. Dei skreiv om livet som lærarar på Karmøy og i Førresfjorden i Tysvær i Nord-Rogaland. I tillegg til biografiske og forteljande innslag, har boka forskningsbaserte refleksjonar om arbeidsliv, kjønnsroller, skule og religion i mellomkrigstida. Boka er skreven av dr. philos Alf Gunnar Eritsland (f. 1949). Har er utdanna ved Universitetet i Oslo og har i fleire år vore norsklærar og forskar ved OsloMet. Eristland er barnebarn av dei to hovudpersonane i boka.

Boka gir innfring i den delen av skriveopplringa som kallast samskriving, dvs. at fleire elevar skriv ein tekst saman. Forfattaren tek utgangspunkt i dei nye mla i Kunnskapslftet, og kombinerer teoretiske og praktiske perspektiv p samskrivingsmetodikk. Boka vil gi ei innfring i den delen av skriveopplringa som kallast samskriving, det at fleire elevar skriv ein tekst saman. Dette er ein metode som har utspring i, og er ei vidareutvikling av, prosessorientert skriveopplring. Forfattaren tek utgangspunkt i dei nye mla i lreplanen og kombinerer teoretiske og praktiske perspektiv p samskriving. Forfattaren tar mellom anna for seg samanhengen mellom munnleg og skriftleg sprkbruk, samtale som utgangspunkt for skriving, modellar for ein samskrivingsmetodikk og bruk av digitale verkty ved samskriving. Boka er skriven for norskstudentar i allmennlrarutdanningane og lrarar i grunnskulen. Alf Gunnar Eritsland er frstelektor i norsk ved Avdeling for lrarutdanning, Hgskolen i Oslo. Han har arbeidd mykje med skriveopplring, og har tidlegare gitt ut mellom anna boka Skrivepedagogikk. Teori og metode (Samlaget 2004).

Forfatterne retter søkelyset mot utdanning innen helse- og sosialsektoren og lærerutdanningen, og belyser spenningen mellom spisskompetanse og faglig spesialisering på den ene siden, og helhetssyn og allsidighet på den andre siden. Skikkethet, omsorg og empati er sentrale begrep som diskuteres og settes i forhold til hverandre. Med litteraturhenvisninger.

Barnehjemsgutt, sjømann og stortingsmann om sitt omskiftelige liv.

Kurt Narvesen (f. 1948) er forfatter, gjendikter og oversetter. Han debuterte som lyriker i 1975 og er i dag en av våre fremste gjendiktere, med blant annet Walt Whitmans Gresstrå i to bind som siste utgivelse. Her foreligger hans samlede dikt. Karriere I De andre - Corso Ginsberg Pound Alf Larsen Gunnar Reiss-Andersen jeg arbeidet meg gjennom dem som gjennom enorme grafikkbiennaler hvor skjeggete vakter innbød til tyveri hvor opphavsmennene selv gren i krokene vel vitende hvem de var Ja jeg kom skjelvende ut av hver avdeling sto på fortauet prøvde å tømme lommene for alt jeg hadde ribbet med meg det lyktes dårlig noe hengte seg i ørene mine noe krøp opp i støvelskaftene noe satt meg i halsen Jeg gikk hjem og tenkte over saken lenger enn godt var tenkte jeg imens døde Pound i Venezia jeg gikk ut for å delta i sørgetoget men det var bare meg der og jeg visste jeg måtte få tatt dette svennebrevet så fort som mulig jeg begynte å gå i sandaler festet ørene til Bachs toccata og fuge og arbeidet ellers så godt jeg kunne Så her er jeg jeg vakler enda ser meg omkring: det er ikke så farlig nå i noen avdelinger plystrer jeg for å holde motet oppe i andre er jeg ubekymret konverserer med krokene kollegialt muntert og går min vei med en sigar mellom leppene

Hvordan skapes våre bilder av samfunnet og av hvem? Er media bevisst sin maktposisjon og det ansvar denne posisjonen pålegger dem? Er media en "uavhengig 4. statsmakt" upåvirket av konsentrasjoner på eiersiden? Fører økt konkurranse og kommersialisering av etermediene til mer mangfold? Vil EU påvirke arbeidsbetingelsene for god journalistikk? Hvordan kan man sikre medias etikk og troverdighet overfor befolkningen? Dette er en del av de spørsmål som reises i denne boka om medias rolle i samfunnet. Boka retter seg mot studenter, journalister, informatører, politikere, ledere og andre som er opptatt av medias rolle i samfunnet. Med bidrag av: Terje Steen Edvardsen, Olof Petersson, Helge Østbye, Martin Eide, Trine Syvertsen, Gørn Palm og Inge Lønning. Kommentarbidrag fra Einar Førde, Lene Løken, Alf Skjeseth og Gunnar Ringheim. Terje Steen Edvardsen er cand. polit. fra Universitetet i Bergen. Han er direktør ved Norsk senter for forskning i ledelse, organisasjon og styring (LOS-senteret).

Gyldendal Norsk forlag, Oslo. 275 s. Oversatt av Alf Harbitz

Boken byr på en reise i tekst og bilder gjennom Rådhusets arkitektur, kunstneriske utsmykning og gjennomførte design i innredning, interiør og utstyr. Har oversikt over kunstnere med utsmykningsoppdrag.

Boka presenterer visjonen, forhistoria, byggesaka, arkitekturen, interiøret og designen til Rådhuset i Oslo med rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson som hovedaktører. Boka har også ei omfattende framstilling av det kunstneriske utsmykningsprogrammet av fresker og skulpturer, satt i scene hovedsakelig av Henrik Sørensen, Per Krohg, Alf Rolfsen og Axel Revold. Har litteraturliste og register.

Sven Elvestad (født i Halden 1884 - død i Skien 1934) er best kjent under pseudonymet Stein Riverton. Han utga kun ti bøker under eget navn. Han regnet disse som sine beste. Fire av disse klassifiseres som skjønnlitterære. «Angsten» fra 1910 var den første, og utkom da Elvestad bare var 26 år gammel. «Angsten» er en merkelig, liten bok, uten egentlig handling. Den er en stemningsskisse i Edgar Allan Poe stil med dobbeltgjengermotiv som leder tankene til Robert Louis Stevenson. Den kan også beskrives som en modernistisk storbyroman. Så selv om Elvestad sannsynligvis selv ikke hadde lest disse forfatterne så kan man med «Angsten» trekke paralleller til Dostojevskij, James Joyce og Marcel Proust. En samtidig anmeldelse av boken refererte til nobelprisvinnerne Johannes V. Jensen og Knut Hamsun. «Angsten» er en psykologisk roman, hvor drømmer og personlighetsspaltning og det underbevisste, fortrengning og selvsagt angst er viktige ingredienser. I 1909 ble Psykologisk Institutt på Universitet i Oslo opprettet etter ini- tiativ av Anathon Aal. Psykologi som fag var derfor et relevant tema på tiden da «Angsten» ble skrevet og har nok hatt innflytelse på forfatteren. Sven Elvestad var selv en plaget mann, og angst var en sentral del av tilværelsen hans. Dels fordi han hadde et usedvanlig høyt alkoholforbruk, og dels fordi han på tiden forut for «Angsten» kom til erkjennelsen at han var homofil, som på den tiden var straffbart og ikke sosialt akseptert (dette medførte bl.a. et permanent brudd med hans bror Alf). «Angsten» utkom på Aschehoug forlag i 1910 og ble trykket i 1375 eksemplarer. Den er aldri gjenopptrykt eller nyutgitt før nå i 2023 hvor Rozo Forlag utgir en meget forsiktig modernisert versjon med ekstramateriale; etterord, eneste kjente samtidige anmeldelse av Carl Nærup fra Tidens Tegn 1910 og analyse av Gunnar Skåum fra 1982.

Boka består av fire deler, som hver behandler et begrenset fagområde. Har oppgaver etter hvert kapittel og register.

Boka består av fire deler, som hver behandler et begrenset fagområde. Har oppgaver etter hvert kapittel og register.

Gunnar Larsen (1900-1958) var utdannet jurist, og ble journalist, avisredaktør, romanforfatter og poet, oversetter, gjendikter og petitskribent (under pseudonymet Kollskegg) - gjennom hele sitt yrkesliv knyttet til Dagbladet. Han fornyet det journalistiske språket, og de fem romanene han utgav i perioden 1932 til 1948, er alle bidrag til moderniseringen av romankunsten i Norge. Til 100-årsjubileet har Jan Erik Vold samlet hele Gunnar Larsens lyriske produksjon: kjærlighetsdikt, alderdomsdikt, leilighetsdiktning, satirer, pastisjer, Oslo-skildringer. Vold sier i sitt forord at Larsen fremstår som en blanding av Olaf Bull og Alf Prøysen, og vil «... med dette antyde at Gunnar Larsen er både sentrallyriker og folkelivsskildrer, en inderlighetspoet og en bruksdikter som opererer såvel i det lyriske finrommet som i journalistyrkets hverdagsrom». Av de til sammen 240 diktene er bare et femtitall publisert i bokform tidligere. Med Gunnar Larsens Samlede dikt dukker en annerledes og frisk lyrisk stemme frem og tar sin givne plass i den norske lyrikkheimen, slik han allerede har den i den norske prosakunsten.