Alle kan iblant kjenne frykt. Det kan være knyttet til en bestemt situasjon, eller den kan ha form som en mer generell uro. Farvel, frykt er en bok om håp. At det det finnes muligheter for et bedre liv for alle som kan kjenne på uro, frykt og angst. Vi møter Aslak Hartberg, kjent som rapper i Klovner i kamp. Da han var liten ville han bli stuntmann og oppdagelsesreisende. Senere ble han dratt mot hip hop, grafitti, boksing, snowboard, skating og reiste etter hvert verden rundt som musiker. Likevel har han ett problem: Han er redd for alt. Nysgjerrigheten og livsgleden stanger hele tiden mot en rekke fobier og bekymringer. Den evige kampen begynner å tære på kreftene. Sliten og desillusjonert møter han en dag psykologen Aksel Inge Sinding som driver med eksponeringsterapi. Sammen legger de ut på en reise der Hartberg må møte sine største mareritt. Det blir opp- og nedturer, og ofte er han nær ved å gi opp. Når han kommer ut på den andre siden føler han seg imidlertid som ett nytt menneske. Borte er fobiene, borte er bekymringene, og best av alt, borte er frykten for frykten.

Lurer du på hvordan du skal engasjere tilhørerne dine når du foreleser digitalt? Ønsker du å holde presentasjoner som formidler kunnskap på beste måte? Drømmer du om gode digitale møter der folk deltar og er inspirerte? Lær teknikkene for digital formidling. Da kan du engasjere gjennom skjermen. Enkelt og direkte forklarer Vibeke Holtskog hva du skal gjøre i digitale rom for å holde på oppmerksomheten. Hun gir mange tips til hvordan du kan engasjere tilhørerne dine. Og hun gir kyndige råd om hvordan du når fram med det du har på hjerte. Boken er nyttig for kursholdere, ledere, lærere, forelesere - og alle andre som deltar i digitale rom. Når teknikkene er på plass vil du: - være rå på struktur og forberedelser - få tydelig fram budskapet ditt når du holder presentasjoner - engasjere tilhørerne dine - lede møter som gir deltakerne en god opplevelse I tillegg får du en rekke gode tips fra toppsjiktet innen digital formidling: Christine Calvert, Dora Thorhallsdottir, Pellegrino Riccardi, Marte Roa Syvertsen, Arnfinn Haagensen Midtbøen, Kaja Asbjørnsen Betin, Erik Wilberg, Gurpinder Kaur Ramana, Audun Farbrot, Bjørn Hopland, Reidun Høllesli, Aksel Inge Sinding og Jørgen Moltubak.

En bok for alle som har fobier eller en frykt som begrenser dem. Gjennom teori og kognitive og fysiske øvelser kan man kvitte seg med fobiene og få en bedre hverdag. Alle kan iblant kjenne frykt. Det kan være knyttet til en bestemt situasjon, eller den kan ha form som en mer generell uro. Farvel, frykt er en bok om håp. At det det finnes muligheter for et bedre liv for alle som kan kjenne på uro, frykt og angst. Vi møter Aslak Hartberg, kjent som rapper i Klovner i kamp. Da han var liten ville han bli stuntmann og oppdagelsesreisende. Senere ble han dratt mot hip hop, grafitti, boksing, snowboard, skating og reiste etter hvert verden rundt som musiker. Likevel har han ett problem: Han er redd for alt. Nysgjerrigheten og livsgleden stanger hele tiden mot en rekke fobier og bekymringer. Den evige kampen begynner å tære på kreftene. Sliten og desillusjonert møter han en dag psykologen Aksel Inge Sinding som driver med eksponeringsterapi. Sammen legger de ut på en reise der Hartberg må møte sine største mareritt. Det blir opp- og nedturer, og ofte er han nær ved å gi opp. Når han kommer ut på den andre siden føler han seg imidlertid som ett nytt menneske. Borte er fobiene, borte er bekymringene, og best av alt, borte er frykten for frykten.

5 utg

den norske velferdstaten

Hans Skjervheim har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han hadde en unik evne til å vise hvordan tidløse filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i den politiske debatt og i hverdagens små og store utfordringer. Mange forbinder nok Skjervheim særlig med «positivismestriden» på 1960- og 1970-tallet. Denne antologien viser bredden i virksomheten hans, og at mange av Skjervheims tekster har noe betydelig å si om også vår egen tids utfordringer - blant annet om tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk. Forfatterne er en blanding av en eldre garde, som skrev og virket samtidig med Skjervheim, og en yngre garde bestående av toneangivende fagpersoner fra ulike fagområder i dag. De tar alle for seg en eller flere sentrale tekster av Skjervheim og leser dem inn i samtidige problemstillinger. Disse nylesningene aktualiserer og bruker av Skjervheims filosofiske og litterære arv, men peker også på blindflekker og svakheter i hans tenkning - helt i tråd med slik Skjervheim ønsket å bli lest. Bidragytere: Andreas Holmedahl Hvidsten, Gunnar Skirbekk, Lars Petter Storm Torjussen, Ole Jacob Madsen, Arne Johan Vetlesen, Cathrine Holst, Øyvind Østerud, Jon Hellesnes, Aksel Tjora, Martin Eide, Frode Helmich Pedersen, Nils Gilje, Jan Inge Sørbø, Lill Kristin Mork Bjørgen

Kvalitative forskningsmetoder i praksis

Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet - uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap? «Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.» Monika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift «Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.» Mats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere. «hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv. I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter. Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.