Kvalitative forskningsmetoder i praksis

Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet - uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap? «Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.» Monika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift «Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.» Mats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere. «hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv. I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter. Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

Sosiologien strør tilsynelatende om seg med teorier, metoder og begreper om alt og intet. Slik kan faget lett oppfattes som diffust, fragmentert og fremmedgjørende. I denne boka forsøker forfatterne å gjøre noe med dette ved å gripe tak i fagets ansatser, anvendelser og ansvar. Det noe gammelmodige ordet anfektelse beskriver en tanke som volder indre uro, en sinnsuro eller samvittighetsnag. Når sosiologien forsøker å besvare spørsmål om samfunnet, dets utvikling og hvordan individ, gruppe og samfunn kan forstås i sammenheng, er dette nettopp forbundet med en form for uro. Og uroen vedvarer, for mens sosiologien oppstod med en iboende bekymring for det sosiale menneskets plass i det moderne samfunnet, fornyes denne bekymringen med stadig nye samfunnsformasjoner. På bakgrunn av dette forsøker forfatterne å besvare hvordan sosiologien kan brukes både til å forstå samfunnet, arbeide i og med samfunnet, og til å ta et ansvar for samfunn og samfunnsutvikling. Boka peker dermed ut noen retninger for sosiologers engasjement både i forskning og i arbeid ellers, til stor nytte for sosiologistudenter og andre som vil øke sin kunnskap om vår sosiale verden. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU. Mye av hans forskning omhandler interaksjon mellom mennesker, i organisasjoner og i det offentlige rom, ofte i forbindelse med teknologiske endringer. I 2014 stiftet han Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, et uavhengig arbeidsfellesskap bestående av sosiologer med tilknytning til eller bakgrunn fra NTNU. Willy Martinussen har arbeidet som forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo og som professor i sosiologi ved universitetet i Trondheim. Han har vært særlig opptatt av sosial og politisk ulikhet, samt folks verdier og oppfatninger og deres forhold til velferdsstaten. Han har også arbeidet med sosiologien som fag, og han bl.a. utgitt flere lærebøker i sosiologi.

Med utgangspunkt i en rekke gjennomførte forskningsprosjekter introduserer og diskuterer denne boka kvalitative forskningsmetoder, deres egenart og anvendelse.

Denne antologien presenterer en rekke ulike perspektiver og forskningsbaserte innganger til forståelsen av det urbane samfunnet. Kapitlene tar opp temaer som deltakelse, medbestemmelse og demokratiske prosesser i byutvikling, følelsesmessige sider ved bysamfunn, kreativt byliv og uformell næring, historisk identitet og bevaring, turisme og konsum, samt personlige teknologier og idéen om smarte byer. Gjennomgående spørsmål dreier seg om hvordan byene fungerer sosialt i dag og hvordan de kan utvikles for best mulig å understøtte mangfoldige fellesskap. Boka henvender seg til alle som studerer, forsker på, arbeider med eller er interessert i byutvikling, planlegging og samfunnsvitenskap.

Det er liten tvil om at bolig, naboskap og nærmiljø påvirker vårt sosiale liv og vår følelse av trivsel. Likevel finnes det lite samfunnsvitenskapelig kunnskap om disse sammenhengene. I denne boka legger forfatterne grunnlaget for en mer forskningsbasert forståelse av nærmiljø og naboskap. De undersøker hvordan fysisk design, sosial aktivitet og livsfaser spiller en sentral rolle for naboskap og nærmiljø. Boka tar utgangspunkt i flere detaljerte empiriske studier i Trondheim og legger særlig vekt på kommunikasjon og ulike former for fellesskap. Ved å utvikle en teori om interaksjonsbalanse, hvor både isolasjon og deltakelse er relevante og legitime aspekter ved urbane bomiljø, skaper forfatterne et grunnlag for bred anvendelse av boka. Den retter seg mot både forskere, byplanleggere, arkitekter, utbyggere og lokalpolitikere. Aksel Tjora er sosiolog, sivilingeniør og professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Ida Marie Henriksen, Torbjørn Fjærli og Ingeborg Grønning er alle sosiologer utdannet fra samme institutt, og de nærer interesse for sosiale aspekter ved nærmiljø, bolig og offentlig rom.

Å begynne på et sosiologistudium kan være en sjokkartet opplevelse, noe denne introduksjonen forsøker å dempe. Ved å skissere sosiologiske tilnærminger til aktuelle spørsmål i dagens samfunn, redegjør forfatterne for de essensielle aspektene ved en sosiologisk analyse. Med fokuset på sosiologiske grunntanker vil boken egne seg for alle ferske sosiologistudenter og andre som ønsker å forstå hva dette faget handler om. Aksel Tjora er førsteamanuensis ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Evan Willis er professor ved School of Social Sciences, La Trobe University, Australia.

I denne rapporten er Møre og Romsdal valgt ut til en kvalitativ kartlegging av legebemanningen, både i primærhelsetjenesten og i sykehussektoren. Ved hjelp av intervjuer med leger i utvalgte kommuner og leger og ledelse i de fire sykehusene i fylket, blir mekanismene bak legebemannningen presentert og diskutert. Har litteraturliste.

Tema: Barn Forfatter Helene Guåker spør seg hvorfor det er slik at en må føde selv for å forstå at ikke alt er som det skal være i helsevesenet. Professor Eivor Oftestad reflekterer over barnet verdi og hva det betyr å få barn. Forskningsdirektør Per Magnus peker på at fruktbarheten faller med bekymringsfull hastighet. Lykkebiolog hevder barn er det søteste som finnes, og noe av det verste. Jordmor og førsteamanuensis Berit Mortensen skriver om jordmorkrisen og konsekvensen for barna. Forskerne Eystein Våpenstad og Brynulf Bakkenget vil at vi skal lytte til barna - ikke minst spebarna. Prosjektleder Heidi Bøhagen skriver om matpakkemamma-fenomenet. Skribent Johan A. Trovik presenterer argumenter for at barn kan få stemmerett. Forfatter og kritiker Martin Svedman lurer på hva som går av kritikerne Cornelius Steinkjer, Aksel Kielland og Hilde Østbys som har anmeldt «Prosjekt sløseri». Universitetslektor Tora Ask Fossen vurderer Anders Hammers bok om Philip Manshaus. Psykolog Gunvald Hermundstad skriver om lidelse og lidenskap hos Pushwagner med utgangspunkt i hans opplevelser i barndommen. Skribent Dag August Schmedling Dramer skriver om Juliane Ruis diktsamling «Oumuamua». Dødssyk - så ble hun heftig forelsket- Alf van der Hagen intervjuer Shabana Rehman. Skribent og frilanser Anne Håskoll- Haugen lurer på hvor vi skal gå for å tenke når selv bibliotekene fylles opp av butikker, barneskrik og turister.