I første del av boka drøfter forfatterne hva det å mestre oppgaver og utfordringer har å si for læring og utvikling. Del to, som er den praktisk/ metodiske delen, viser hvordan en strukturert metode som bygger på aktivitet og positivt samspill, brukt på en spesiell måte i tursammenheng, kan styrke barns mestringsfølelse og gi mulighet for ny utvikling. Metoden lar barna utvikle seg gjennom å mestre konkrete oppgaver, og egner seg både for barn i skole og barnehage. Har litteraturliste. Illustrert.

Boken gir en oversikt over straffeprosessen. Den kan brukes som en innføring for alle som ønsker å lære om hovedtrekkene i faget, eller som en oppsummering og repetisjon av sentrale temaer før eksamen. I boken er det lagt vekt på å skape forståelse av den praktiske virkeligheten som straffeprosessens regler skal virke i. Straffeprosessen består av mange og detaljerte regler. For å kunne anvende reglene, enten det er til eksamen eller i det virkelige rettsliv, er det viktig å forstå hvilke hensyn som begrunner reglene, og hvilke problemstillinger de er ment å løse. Om forfatteren: Aina M. Ertzeid er statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Hun har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Oslo politidistrikt og ØKOKRIM, og har også undervist i flere år i strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo.

I mange sammenhenger nedvurderes samtalens makt. Ytringer som «nå har vi snakket nok, nå må vi handle» kan gi et inntrykk av at kommunikasjon er annenrangs til handling, og at hvis vi virkelig skal hjelpe noen med deres helseproblemer eller sosiale utfordringer, så må vi «gjøre» noe, ikke bare snakke med dem. Denne boken er å anse som et oppgjør med en slik forståelse. Boken gir en lett tilgjengelig og praksisorientert beskrivelse av hvordan den profesjonelle hjelperen med samtalen som «verktøy» kan hjelpe mennesker i ulike faser og konstellasjoner i livet (barn og ungdom, eldre, foreldre, par, nettverk og grupper). Den redegjør for relevante kommunikasjonsteorier som danner utgangspunkt for de mellommenneskelige møtene, og viser på en konkret måte hvordan relasjonelle samtaler kan gjennomføres. Samtaler i relasjonelt arbeid er nyttig både for erfarne hjelpere og for studenter ved helse- og sosialfaglige utdanninger som sosialt arbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie og familieterapi. Lennart Lorås og Jacob Cilius Vinsten Christiansen er bokens redaktører. Øyvind Kvello har skrevet forordet. Øvrige forfattere er Sigurd Riste Andersen, Anne Grasaasen, Øyvind Reehorst Kalsås, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Aina Helen Løberg, Hans Christian Michaelsen, Ingunn Barmen Tysnes og Haldor Øvreeide.

Hva skyldes økningen i bruken av ADHD-diagnosen i Norge og mange andre vestlige land? Kan denne utviklingen fortelle oss noe om forhold i samfunnet? I denne boka utvikler forfatterne analyser av ADHD ut fra ulike perspektiver, relatert til diagnostisering, skolehverdagen, arv/miljø, samt barns og foreldres opplevelser av diagnose og behandling. En gjennomgående kritisk tilnærming ligger til grunn for analysene, der forfatterne spør om velferdsstatens iver etter måling og standardisering går hånd i hånd med en økt medikalisering og mot et stadig snevrere område for normalitet. En bredere forståelse av relasjonen mellom fenomenet ADHD og samfunnsendringer kan bidra til å utvikle andre tilnærminger til problemet enn diagnostikk og medisinering. Boka henvender seg derfor til studenter innenfor sosial- og helsefag, til lærerstudenter, samt til dem som arbeider innenfor pedagogisk arbeid og helsetjenester rettet mot barn og unge. Den vil også være av interesse for alle andre som er opptatt av forhold mellom helse og samfunn. Bidragsytere: Arne Olav Dahlshaug, Maria Louise Karlsen og Siri Christine Næss er alle sosiologer utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Lisbeth Elvira Levang og Ingvild Firman Fjellså er også sosiologer fra NTNU og tilknyttet Sosiologisk poliklinikk i Trondheim. Runa Næss Korshavn og Elise Farstad Djupedal er begge lektorer i samfunnsfag og utdannet ved NTNU. Aina Olsvold er privatpraktiserende psykolog og gjesteforsker ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo. Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU og leder av Sosiologisk poliklinikk.

Er vi som befolkning blitt sykere og mindre motstandsdyktige overfor livspåkjenninger enn tidligere? Eller har vi bare blitt flinkere til å gjenkjenne sykdom? Kanskje er det samfunnets forståelse av hva som er normalt og unormalt som har endret seg? Stadig flere av våre livsområder og problemer blir forstått gjennom biomedisinske forklaringsmodeller og behandles av helsevesenet. I denne antologien undersøker forskere fra Norge, Sverige og Danmark medikalisering i Norden fra ulike faglige perspektiver og ser på hvilke sosiale og kulturelle trekk som spiller inn. Er det noen særegne sider ved Norden som bidrar til å forme vår mentalitet i en stadig «sykere» retning? Bidragsytere er Kjersti Bale, Hanna Bornäs, Svend Brinkmann, Birgitta Haga Gripsrud, Bjørn Hofmann, Thomas Johansson, Johannes Lunneblad, Mari Lye, Ylva Odenbring, Aina Olsvold, Anders Petersen, Knut Stene-Johansen og Lisbeth Thoresen.

Helse og sjukdom, liv og død, er grunnvilkår i alle menneskeliv og samfunn. I dette oversiktsverket følgjer forfattaren hovudlinjene i medisin- og helsehistorie frå antikken til vår tid. Kva slags syn har ein til ulike tider hatt på sjukdom og dei sjuke, og kva slags vilkår har ein bydd pasientane? Og korleis har eit skiftande sjukdomsmønster bidratt til å forme framveksten av medisinsk vitskap og praksis? Etter ein introduksjon til medisinsk historie som forskingsfelt, følgjer ei oversikt over kva kunnskapsparadigme og sjukdomsteoriar som har rådd opp gjennom historia. Boka tek vidare opp framveksten av sjukehusvesenet, helseprofesjonar og ulike førebyggingstiltak. Endra sjukdomsoppfatningar, pasienterfaringar og medisinsk etikk er tema i siste del av boka. Hovudvekta i framstillinga ligg på norske forhold, men dette blir sett i lys av internasjonale impulsar og utviklingstrekk. Boka er skriven for studentar i medisin og helsefag og i historie og kulturfag..

Hvordan er det å få barn når man er to forelskede pappaer? I august 2019 ble Knut Pelerud og Kjartan Haugen foreldre til Olivia Quinn. Surrogaten var amerikanske Megan, og fødselen ble svært dramatisk på sykehuset i Watsonville i California. Prosessen i forkant hadde vært enorm, og nå sto de midt oppe i en situasjon hvor alt de hadde drømt om og kjempet for kunne bli tatt fra dem. I boken forteller Knut og Kjartan åpent om sine opplevelser rundt å bli foreldre, bakgrunnen for at de ønsket å få barn, og diskusjonene de har hatt med seg selv og andre i forkant. Vi får også høre om opp- og nedturer underveis, og surrogat Megan forteller om sin opplevelse og hvorfor hun ønsket å hjelpe paret med å bære fram barnet deres. Det er også en inspirerende fortelling om å skape en felles drøm og framtid, stå sammen på veien og takle de utfordringene livet byr på.

Verdien av eit barn Basert på kjelder frå ei trist og gruvsam rettssak tek Aina Basso oss med til eit Oslo i ei anna tid. I Kristiania i 1899 mistar Anna husposten sin etter at grosseraren ho tente hos, går konkurs i krakket. Ho får ta inn på Grønland hos Pauline, som ho tidlegare arbeidde med på fabrikken. No er det ikkje arbeid å få, og dei to bestemmer seg for å ta til seg pleiebarn - mot rimeleg betaling. Men når det først og fremst handlar om eiga overleving, hamnar spedbarna ofte i andre rekkje, og følgjene blir alvorlege. Mellom ungane er det likevel ei som Anna knyter seg til. Vesla minner om det ho sjølv hadde i eit tidlegare liv, før ho mista alt. Basso har skrive ein roman om dei ofte skremmande vilkåra uønskte barn levde under ved hundreårsskiftet i Kristiania. Den viser fram desperasjonen i fattigdommen og kva menneskesyn som kan komme til uttrykk når ein sjølv gjer alt for å overleve. Forteljinga er basert på faktiske hendingar og personar.

Historiske noveller basert på runeinnskrifter Fiskaren Ragnar dreg opp eit garn som aldri blir tomt for fisk. Havgrim kløyver skallen til Harald med øks og blir lyst fredlaus. 11 år gamle Eidunn blir send vekk frå familien for å gå i lære i nonneklosteret, mens tannknekkaren Bergsveinn minnest Bergtora, som valde å bli dødeleg for kjærleiken sin til han. Novellene i denne boka har ei historisk runeinnskrift som førelegg. Innskriftene stammar frå 1100-1200-talet og varierer mellom enkle beskjedar, merkelappar og kjærleikserklæringar til nidskrifter og magiske formular. Aina Basso pustar liv i menneska og mellomaldersamfunnet, ei tid som er ganske ulik vår eiga, men der sorgene og gledene til menneska vi møter, likevel minner om våre.

Suksess med egne medier er den første norske boken om helhetlig bruk av virksomheters egne medier – både som et selvstendig kommunikasjonsverktøy og i samspill med andre virkemidler. Den tar for seg hele mediefloraen, inkludert nettsteder, trykksaker, app-er, sosiale medier og arrangementer og gir råd om kanalvalg, innhold og spredning. Aldri før har muligheten til å kommunisere direkte med publikum vært større. Utvalget er stort og lett tilgjengelig for alle slags virksomheter. Samtidig øker både etterspørselen etter og tilliten til innholdet i virksomhetskanalene – i konkurranse med etablerte eksterne medier. For mange er økt satsing på egne kanaler derfor blitt et reelt alternativ til å kjøpe reklame hos andre. Nøkkelen er gjerne solid innhold og smart distribusjon. Alt i alt handler det nå om at virksomheter må tenke som små eller mellomstore mediehus, og dermed aktivt dyrke og utvikle et samspill med mange plattformer og kanaler. Suksess med egne medier hjelper deg til å ta de riktige valgene – når det gjelder både kanalmiks og historiefortelling. Boken presenterer hovedprinsippene i innholdsmarkedsføring («content marketing») og ser på hvordan ny teknologi og nye plattformer kan skaffe virksomheten et stort, engasjert og relevant publikum. Denne boken er egnet for deg som leder en virksomhet eller en kommunikasjons- eller markedsavdeling hvor dere ønsker å satse på egne medier – enten det er snakk om å bygge noe fra bunnen av eller pusse opp noe eller å få hjelp til å komme et steg videre. Vi har samtidig prøvd å tilpasse boken slik at den er relevant for både små og store virksomheter. Suksess med egne medier er også skrevet for rådgivere og studenter innenfor markedsføring og kommunikasjon som ønsker å gjøre seg bedre kjent med hvordan virksomhetskanalene kan spille en viktig rolle – gjerne sammen med andre virkemidler. Øystein Bonvik er en av Norges mest profilerte kommunikasjonsrådgivere, foredragsholdere og skribenter. Han er til daglig medeier og rådgiver i PR-operatørene og underviser i PR- og markedskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. Bonvik har tidligere skrevet fagbøkene Få som fortjent (2012) og Virksomhetens stemme (2010) og vært medforfatter av eksempelsamlingen God PR. Norsk markeds-PR i praksis (2007). Aina Lemoen Lunde er kreativ leder og medeier i PR-operatørene og er mye brukt som foredragsholder og foreleser. Hun har tidligere blant annet vært informasjonsansvarlig i Bryggeriforeningen og Cubus og underviser i PR- og markedskommunikasjon på Handelshøyskolen BI. Lunde har vært medforfatter av eksempelsamlingen God PR. Norsk markeds-PR i praksis (2007).

I denne boka er vår tids skarpeste penner invitert til skrive en knivskarp, kort fortelling som tar utgangspunkt i en scene, skikkelse eller hendelse i de gamle sagaene, det kan være Bergtora, Njål eller Skarphedin, men fortellingen skal fokusere på et tema eller en hendelse som står sentralt i vår tid. Hva er en god fortelling i vår tid? Hva var en god fortelling for tusen år siden? Sagaene blir ofte beskrevet som de første kjente fortellingene med lokal forankring i Skandinavia, særlig omhandler de hendelser her i Norge og på Island. Sagaens betydning for skandinavisk identitet og senere litteratur kan vanskelig overdrives. Dette er en samling skarpe betraktninger om vår tid, som både kaster lys over lange politiske linjer og korte presise hverdagsbetraktninger.

Journalistikken både former og formes av våre forestillinger om kjønn. Dagens mediesamfunn reiser nye spørsmål om kjønnsrepresentasjon og presentasjon. Det gjør også nye definisjoner og teorier. Forfatterne i «Etter beste kjønn» svarer på en del av disse: Ser vi en jevnere kjønnsfordeling i toneangivende medier? Hvilke idealer fremmes? Hvordan kommer et mangfoldig Norge til uttrykk i nye og mer tradisjonelle medier? Viktige internasjonale reporterskap presenteres, mangfoldet av seksuelle minoriteter analyseres. Og nettavisenes spill på nakenhet, nettdebattenes hatefulle ytringer og mannsidealene i nettmagasinet Harvest er noen av de problemstillingene som blir presentert og diskutert. Bidragsytere: Nora Brønseth, Thea N. Dahl, Tine Eide, Torunn Grymer, Åsta Hoem Hagen, Aina Landsverk Hagen, Liv Iren Hognestad, Afshin Ismaeli, Hanna Marie Knudsen, Hege Lamark, Lisbeth Morlandstø, Marie Roksund og Ida Save.

"Et dypt drønn. En vind farer gjennom rommet. Bygget løftes opp og faller ned igjen. Noe støter henne i magen. Det knaker ved vinduet. Et brak. Støv overalt, i munnen og halsen. Hun kan ikke se. Vondt i brystet. Hun får ikke puste. Er det gift? Gass? Dør hun nå? Hun åpner munnen, men det er ingen luft å trekke inn. Halsen er tett. Det svir. Hun får ikke luft. Nå dør hun". I motsetning til de fleste i avdelingen er Agnes ferdig med ferieavviklingen for i år. Hun har vært på biltur med Olav, som hun har hatt et halvveisforhold til i et par år. Agnes er ikke en som trenger seg på med behovene sine. Det beste med henne er selvstendigheten hennes, sier Olav. Men nå er det slutt, selv om det aldri egentlig har begynt. Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet er det likevel Olav Agnes ringer til. I oppveksten var hun aldri bra nok. Så lenge hun kan huske, har hun tatt vare på seg selv. I høyblokken har hun hatt sine beste år, her tilbrakte hun nesten alle døgnets timer, på jobb for departementet og seg selv, inntil det brått ble for mye. Nå som det verst tenkelige har skjedd, og avdelingens byråkrater er flyttet til midlertidige lokaler, mister Agnes fotfestet. Livet må gå videre, sies det på alle kanter. Men Agnes kan ikke gå videre. Det hun har opplevd, blir omskapt til en kollektiv fortelling hun ikke finner seg selv igjen i. Og det aller vondeste, det som har brent i henne natt og dag siden eksplosjonen - det kan ingen få vite om. "15:25" er en roman om livet i høyblokken før 22. juli, om forventningene som stilles til dem som ble rammet, og om hvordan forhistorien kan være avgjørende for tiden etterpå.

I tiåra frå 1620 og utover blei i alt 80 "trollkvinner" dømde til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen møter vi to unge jenter som hamnar på kvar si side i denne utrulege og skremmande delen av norsk historie. Romanen har to parallelle forteljarar, den velståande Dorothe frå København og den fattige Elen, som er dotter av ei "klok kone" i Finnmark. 16 år gammal blir Dorothe gifta bort til ein mykje eldre mann og drar med han til Vardø, der Dorothes og Elens liv kryssast på dramatisk vis. Gjennom dei to like gamle, men svært ulike jentene, får vi ei levande og poetisk skildring av å vere på veg inn i vaksenverda, og av ei fjern fortid med både parallellar og sterke kontrastar til vår eiga tid.

På Klosterøya i Skien lå benediktinerklosteret Gimsøy, et av Norges første nonnekloster. Det ble grunnlagt mot midten av 1100-tallet, i en tid preget av brytningen mellom det hedenske og det kristne. Klosterets grunnlegger, lendmannen og jorsalfareren Dag Eilivsson, var far til Baugeid Dagsdatter, som ble abbedisse ved Gimsøy kloster. Snorre nevner henne med en halv setning i kongesagaene. Var Baugeid ærgjerrig eller from, blid eller sur? Hadde hun kalde hender eller varme føtter, tyktflytende blod eller tynne årer? Hvilke drifter lå under nonnenes daglige arbeid ved veven og i klosterhagen, hvilke krefter drev dem til bønn åtte ganger i døgnet, og hvilke helsetips hersket i klosteret? I et språk som veksler mellom det suggererende, det arkaiske og det kliniske får Aina Villanger stillheten i tale: stillheten etter et nedbrent kloster, en glemt kvinne, en kraftig skjelvetokt. Resultatet er et fascinerende og mangslungent prosaverk: «Baugeids bok».