P2-lyttaranes romanpris 2013 og Ungdommens kritikarpris 2013, nominert til Bokbloggerprisen 2013! TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny? "Romanen sitter igjen som en elektrisk ladning under huden" Thea Urdal, Dagsavisen " ...dirrer av nerve, spenning og overskudd ... om to mennesker, som bare vil bli funnet, og elsket" Terningkast 6! Linda Klakken, Natt & Dag

Nominert til Bokhandlarprisen 2022! «Hytta var ikkje så prangande og vulgær som eg hadde håpa, tvert imot var ho smakfull og diskret, i grånande tre, glas og naturstein. Ja, dette var - hm, sa eg og kom ikkje på noko. Eg hadde ønskt meg noko meir invaderande og blautkakeaktig kritikkverdig. Her var det ved første augekast ingenting Kai og eg kunne latterleggjere og håne og styrke alliansen vår på kostnad av, berre miljøvennlege materiale og ekstreme privilegium.» Karin og Kai takkar motvillig ja til å låne ei luksuriøs hytte ved Oslofjorden. Men Karin er ikkje noko skjergardsmenneske, og det som kunne ha blitt eit fint avbrekk frå kvardagen, blir i staden ei påminning om alt det ho ikkje har. I møte med hyttenaboane, eit kjent forfattarpar, kjem Karin i skade for å servere ei kvit løgn, og snart har ho og Kai vikla seg inn i noko dei ikkje så lett kan vikle seg ut av. «Gjestene» er ein roman om å samanlikne seg med andre og komme til kort. Terningkast 5! «uhyre sinnrikt og smart både uttenkt og utført. Historien, karakterene, sprangene i tid, alt sitter som støpt, et lite mikrobilde av Norge anno 2022.» - Ole Jacob Hoel, Adresseavisen Terningkast 5! «Det er lett å fastslå at Ravatn skriver svært underholdende og har blitt en mester i sin sjanger.» - Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG Terningkast 5! «Ravatn tar situasjonskomedie til et nytt nivå. [...] Og selv om ærligheten som kjent varer lengst, er løgnen morsommere. Gjestene fikk meg til å le høyt. Alt er så stramt, så gjennomført. Ingenting står uten en grunn. Agnes Ravatn gir ikke romankarakterene sine tilfeldige yrker, hun deler ikke ut intetsigende replikker. Iris heter Iris og ikke for eksempel Siri. Og Karin heter Karin. Ravatn er rett og slett himla god til å skrive.» - Maren Simonsen, BOK365 Terningkast 5! «Fornøyelig og pinlig om menneskelig svakhet.» - Maya Troberg Djuve, Dagbladet «Gjestene er et tett psykologisk drama hvor den ene løgnen t

Frå forfattaren av «Fugletribunalet»! Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste. Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader. «Dei sju dørene» er ein urovekkande roman om mørke løyndommar og farleg nysgjerrigheit.

Sjekkar du Facebook på mobilen mens du les godnatthistorier for ungane? Har du konsentrasjonsvanskar og manglande impulskontroll? Ikkje-eksisterande treningsvanar og eit kosthald lagt opp etter innfallsmetoden? Då er denne boka for deg! Mangel på sjølvdisiplin er eit problem stadig fleire merkar på kropp og sinn. Slik var det òg for forfattar Agnes Ravatn, som i mange år var ein kronisk utsetjande internettslave, med frynsete livsstil og altfor høg kvilepuls. Heilt til ho bestemte seg for å ta eit grep. Resultatet er ein vitskapleg fundert og praktisk guide til korleis du kan gjenvinne viljestyrke og sjølvkontroll. Operasjon sjølvdisiplin er ei gjenkjenneleg og underhaldande bok spekka med råd om korleis du kan bryte dårlege vanar, arbeide konsentrert, få gode rutinar, og meir fritid utan dårleg samvit. Boka passar like godt for studentar og folk i kontoryrke, som for deg som har vondt for å knyte på deg joggeskoa, eller har ein hang til å småete.

Etter eit hektisk tiår i hovudstaden tar Agnes Ravatn mann og baby med seg frå Frogner og flyttar til den vesle vestlandsbygda Valevåg for å roe ned nokre hakk i permisjonstida. I eit nedfalls småbruk utan internett, omkransa av skog, fjell og sauer, milevis unna kulturandedammen i hovudstaden, snirklar dagane seg sakte forbi for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen: vennen og forfattarkollegaen Einar Økland. Verda er ein skandale er stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda som tok ei uventa vending - og handlar om lykke, skriving, det enkle livet og jakta på det perfekte knekkebrødet. Tekstane er lett omarbeidde versjonar av essay som har stått på trykk i Dag og Tid.

Korleis bli eit godt menneske? På toppen blir me ståande stille eit sekund eller to, vippande på kanten av stupet. «Gift deg eller gift deg ikkje, du vil angre på begge delar», tenkjer eg. Eg drar Minnie Mus-ringen fram og stikk han opp i ansiktet hans. «Vil du gifte deg med meg!?!» Er filosofi høgtsvevande og teoretisk visvas, eller kan det òg ha praktisk nytte? I denne underhaldande boka testar Agnes Ravatn ut korleis dei ulike filosofiske skulane fungerer i kvardagen, i eit halvhjarta forsøk på å bli eit betre menneske. På vegen mot det gode livet går ho på ski med Kant, arrangerer symposium i Platons ånd og trulovar seg etter råd frå Kierkegaard. Stoisk uro og andre filosofiske smular er ei sjarmerande samling tekstar som vekker både latter og undring.

Ravatn tek vekebladet frå munnen. Agnes Ravatn har tråla Narvesens bladhyller, og sett seg godt til rette i godstolen. Ho tar oss med til ei insisterande og til tider skremmande verd, der urealistiske ideal og massiv behovsskaping regjerer. Ein monotoni, i nummer etter nummer, som får oss til å stille spørsmål som: Kva er det eigentleg dei vil med oss, desse blada? Er det rein underhaldning og eskapisme, eller skildrar dei noko som for mange er ei verkelegheit? Agnes Ravatn tar jaktblada på kornet og pornoblada på dei mest erogene soner, ho lar blada tale for seg sjølv, men ho tar også bladet frå munnen. Les, lær og le.

Skattkiste frå Noregs satiredronning! Agnes Ravatn er ein av Noregs mest morosame og originale skribentar. Her finn du eit rikt utval av Ravatns vittigaste og skarpaste tekstar gjennom femten år. Vi får bli med Ravatn til konsultasjon hos ein plastikkirurg, til rettleiing i Scientologikyrkja, på bli-ny-dag, og følge henne i jakta på raske pengar etter ein vond baksmell på skatten. Gjennom eit mangfald av emne, om alt frå norsk valkamp og (eiga) pornoavhengigheit til konsentrasjonssvikt og livet på bygda, gir Ravatn oss eit friskt perspektiv på moderne kultur og samfunn. Ravatn har eit observant, underhaldande og kritisk blikk på både politikk og kvardagsliv. Tekstane er tankevekkande og lattervekkande, like sjølvkritiske som samfunnskritiske. «Det finnes allerede et før og etter Agnes Ravatn i norsk essayistikk», uttalte Morgenbladets jury då dei kåra ho til ein av Noregs beste forfattarar under 35 år.

Georg Ulveset er ein middelaldrande, skild lektor som innser at han er misfornøgd med dei fleste vala han har gjort i livet, utan at han heilt veit kva han skal gjere med det. Agnes Ravatns kritikarroste debutroman.

Forfattaren oppsøkjer situasjonar der ingenting skjer. På slentrande vis, iblanda mild sosial angst tek ho oss med til stader i det norske samfunnet som vanlegvis ikkje blir kommenterte, som tingretten, klosteret og talarstolen på 17. mai. Essaya har tidlegare blitt publisert i Dag og Tid.

Juleroser er eit rikt illustrert, litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste forfattarane og kunstnarane i vår tid. Herborg Kråkevik, som er redaktør for det vakre juleheftet, ønskjer å gi lesarane store kunstopplevingar til jul. I år har Juleroser 5-årsjubileum og har bidrag frå mellom andre Siri Hustvedt, Tore Kvæven, Maja Lunde, Lars Saabye Christensen, Sumaya Jirde Ali og Ståle Blæsterdalen. Tre vakre kunsttrykk er inkluderte. Juleroser er eit samarbeid mellom Samlaget og Egmont Kids Media Nordic AS.

Dersom dette kan lesast som ein artig petit om kafé og amming, så skyt meg. Agnes Ravatn var eit sjølvsagt ønske til Stemmer-serien, sjølv om den unge forfattaren ikkje berre var begeistra for oppgåva (men ho var også det - ei stund). Langdiktet "Ikkje?" er ein tekst med motstand, og med ein ambivalens som er verd å lytte til. I år er det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I forbindelse med jubileet utgis "Aschehoug Stemmer", en serie med 12 utgivelser - én for hver måned - skrevet av 12 kvinner som vil bidra til den offentlige debatten. "Stemmer" er en arena for dagens samfunnsspørsmål. Tekstene kan leses frittstående, men samlet vil de gi et bilde av hva som rører seg i Norge i 2013. Prosjektet handler ikke om hva det vil si å være kvinne, men hva kvinner vil si.

Illustrert av Lars Fiske

Sommerperler er den første boken i et helt nytt konsept for en fast utgivelse hver sommer. I sommerperler får du 18 noveller skrevet av norske kvinnelige toppforfattere. Dette er en miks av litterære og underholdende noveller. Legg deg på stranden, og drøm deg bort med sommerens perler. Disse forfatterne er med: Karin Fossum, Anne B. Ragnde, Merethe Lindstrøm, Herborg Kråkevik, Amalie Skram, Cora Sandel, Bjørg Vik, Liv Køltzow, Sidsel Mørck, Gro Dahle og flere kjente.

Hva skjer med litteraturen når omgivelsene digitaliseres? Hvorfor insisterer Agnes Ravatn på å skrive for hånd, Tomas Espedal på skrivemaskin, mens Carl Frode Tiller mener at datamaskinen gir frihet? Og hva med litteraturen som bare kan leses på skjerm? Diskusjoner om litteraturen og det digitale har en tendens til å bli svært polariserte. Er papirboken død? Kommer vi fortsatt til å tenke dype og sammenhengende tanker når teknologien synes å legge opp til det motsatte? Eller åpner den digitale teknologien opp for uante muligheter for å formidle og oppleve litteratur? I denne boken ser Øyvind Prytz på hvordan den digitale utviklingen tematiseres i samtidslitteraturen, og hvordan de litterære uttrykksformene preges av de nye skrive- og leseteknologiene. Han undersøker hvorvidt de teknologiske endringsprosessene bidrar til å endre begreper som «forfatteren», «leseren», «boken» og «den litterære teksten». Den teknologiske utviklingen kan vanskelig reverseres. I Litteratur i en digital tid tegnes et balansert og sammensatt bilde av digitaliseringens påvirkninger på litteraturen - og av litteraturens utforskning av det digitale - uten dystre spådommer om papirbokens død, litteraturens forvitring eller kulturens forfall. Øyvind Prytz er litteraturforsker og jobber som prosjektleder i Kulturrådets FoU-seksjon. Han disputerte med avhandlingen Italo Calvinos litterære erfaringseksperiment i 2012. I 2013 skrev han rapporten fra forprosjektet Litteratur og digitalisering.

"Jeg er skamfull, flau og forbannet over hvordan Faiza og familien har blitt behandlet av pressen", skriver Ahmed Fawad Ashraf i siste nummer av Samtiden. Ett år etter at søsteren hans ble kidnappet, og senere funnet drept, kritiserer han media for dekningen av saken. Vegard Ulvang om endringene i skisporten: "Det finnes de som mener at moderne langrenn har mistet sin sjel, at den ikke er til å kjenne igjen og at vi har solgt nasjonalsporten vår til høystbydende. Av disse påstandene er det bare den siste som er riktig". Som aktiv skiløper var Ulvang motstander av endringer i skisporten. Som leder for langrennskomitéen i det internasjonale skiforbundet (Fis) har han blitt en aktiv pådriver til nye endringer. Les også: * Sverker Sörlin om det skigående norske folk * Thomas Hylland Eriksen og Anders Høgmoen om stigmatiseringen av Groruddalen * Kåre Bulie portretterer kunstneren Per Kleiva i krig og kjærlighet * Bjørnar Moxnes om hvordan politisk makt blir solgt til høystbydende * Essay av den russiske samtidsforfatteren Mikhail Sjisjkin * Agnes Ravatn om sammenhengen mellom humor og melankoli, og hvordan humoristen profitterer på sin egen ulykke * Eirik Bergersen om politisk humor

Cappelens Forslags konversasjonsleksikon (CFKL) slo ned som en bombe da den ble lansert i november 2014. Førsteopplaget på 1010 eksemplarer, håndinnbundet i kalveskinn, ble revet vekk på en uke til tross for at Cappelens Forslag og Tronsmo var de eneste bokhandlene som solgte den. CFKL ble nominert til Gullboka for 2015 og fikk strålende anmeldelser. Dette subjektive oppslagsverket, skrevet av 87 av Skandinavias beste forfattere, er nå i sitt femte opplag tilgjengelig som en lekker paperback, med den kjærlige utformingen boka er kjent for i alle sine varianter. Leksikonartiklene i boka er skrevet av bl.a. Kjersti Skomsvold, Agnes Ravatn, Gunnhild Øyehaug, Gert Nygårdshaug, Tore Renberg, Thomas Seltzer, Kristopher Schau, Ragnar Hovland, Selma Lønning Aarø, Johan Harstad, Josefine Klougart, Pil Cappelen Smith, Nikolaj Frobenius, Ole Robert Sunde, Christopher Nielsen, Espen Thoresen H.T:, Gine Cornelia Pedersen og mange flere. Cappelens Forslags konversasjonsleksikon, bind II slippes 25 november 2016.

Frank Rossaviks beste kommentarer gjennom nesten 20 år. Daniel Ortega … var ikke utpreget hyggelig, en selvopptatt og forfengelig mann. I det hele tatt hadde Daniel og jeg så mye felles at jeg fikk tatt et bilde av oss, og det henger fortsatt på veggen. Frank Rossavik er en av landets fremste kommentatorer. Med kunnskap og humor taler han mer enn gjerne mot rådende opinion. Her er bidrag fra alle sakene han har vært opptatt av – fra debatten om Muhammed-karikaturene til spørsmålet om hva som er god fotball. Alle kommentarene utmerker seg ved at de tåler å leses – og diskuteres – på nytt. Forord av Agnes Ravatn. Om forfatteren: Frank Rossavik er politisk redaktør i Bergens Tidende, og har gitt ut en rekke bøker. Hans første bok var Hei til EU (2005). For Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde (2007) vant han Brageprisen. De øvrige er Det niende barnet. Naziordføreren og hans jødiske sønn (2009), Fra Kings Bay til Kongens bord. SVs historie (2011), En god story; en biografi om Kåre Valebrokk (2013). Sagt om boken: "Debattanten Frank Rossavik lar seg vanskelig fornærme. Det er det blitt gode tekster av." Bernhard Ellefsen, Morgenbladet "Om stilen er mannen, er Rossaviks ujålet og streit prosa. ... Rossaviks antologi er en bra match - innhogg som er passe lange, og som vil gi godt utbytte i stedet for bare å bli dødtid, for ikke å si dotid. De kan pirre og tirre, kort sagt, få deg til å lære noe du ikke fikk med deg da de først ble skrevet, eller siden har glemt at du lærte." Gudmund Hernes, Bergens Tidende

Avslørende, betroende, humoristisk og treffsikkert om det vi aldri snakker om - mensen. Hva er det halve klodens befolkning opplever, men som vi nesten aldri snakker om? Som er såpass pinlig at få vil avsløre at de har det, og såpass fremmed og truende at bilder av det sensureres på Instagram? Hva er det som ifølge flere verdensreligioner gjør deg uren, og som i tillegg fører til avbrutt skolegang for tusenvis av jenter hvert år? Vi snakker selvfølgelig om mensen. Her finner du tjueto ulike og personlige bidrag, alt fra noveller til sakprosa, fotografier til brev, dikt til tegneserier, skrevet av forfattere, bloggere, musikere og samfunnsdebattanter, i den første norske boka om mensen. Bidragsytere:.Agnes Ravatn, Sandra Beijer, Gunnhild Øyehaug,.Marit Larsen, Ruth Lillegraven,.Jenny Jordahl, Kadra Yusuf,.Anna Fiske, Maja Lunde, Rupi Kaur,.Marta Breen, Monica Isakstuen, Edy Poppy, Kristina Leganger.Iversen, Louise.Winblad, Maria Børja, Mari Kanstad Johnsen, Elen Betanzo, Anja Dahle Øverbye, Lotta Sjöberg, Neha Naveen og.Lina Neidestam.