Er den norske nasjonale identiteten grodd fram av seg selv, nedenfra? Eller er den en kulturell konstruksjon? Hvilken rolle har nasjonalistiske eliter hatt gjennom tidene? I denne boka er samlet viktige bidrag fra Øystein Sørensens tverr- og flerfaglige forskningsprosjekt om norsk identitetsutvikling: fra historikere, folklorister, litteraturvitere, språkhistorikere og teologer. Om nasjonal historieskriving, språk, skole, nasjonaldag, folkedrakt, folkelige bevegelser, idrett. Bidrag av bl.a. Anne-Lise Seip, Gudleiv Bø, Ørnulf Hodne, Miroslav Hroch, Jostein Nærbøvik, Sveinung Time. Rikt illustrert. En KULT-bok.

Julen er en høytid omspunnet av tradisjoner. Ørnulf Hodne følger juletradisjonene bakover i tid, og viser hvordan de er blitt holdt i hevd i by og bygd over hele landet. Mange skikker er gått ut av bruk eller har fått nytt innhold - og nye er kommet til i takt med at samfunnet forandres. Boka tar for seg både forberedelsene og feriringen knyttet til de enkelte festdagene, fra matlaging, rengjøring og pynting til lussinatt, fromesse, kirkereise, julevake, spådommer, julegilder og leker. Og vi får høre om gamle tradisjoner rundt rokkemann og låvekone, julegeita, stjernegutter og Eldbjørgdag - og nyere innslag som julenisse, gravlys, juletre og juletrefester.

Et av de merkeligste kulturuttrykk våre forfedre etterlot seg, er folketroen omkring forelskelse, erotikk og giftermål. Fra alle kanter av landet har vi oppskrifter om magiske tanker og praksis som var knyttet til parforbindelsene mellom jenter og gutter, menn og kvinner. Kjærligheten var ikke mindre livsviktig, uavvendelig, sensuell og problematisk dengang som nå. I kjærlighetsmagien ble en gåtefull side av tilværelsen utfordret og man prøvde å gripe inn i egen og andres skjebne - med overnaturlige midler. Og man praktiserte både hvit og sort magi. Storparten av den tradisjonelle kjærlighetsmagien er spådomskunster. Det man jo helst ville vite var hvem man skulle få til kjæreste og bli gift med. Mye av den magiske virksomheten var en arv fra førkristen tid og tilhørte den internasjonale svartboktradisjonen, som var bannlyst av myndighetene og ble regnet som obskur overtro. Den langvarige rettspraksisen viser imidlertid at det var vanskelig å få bukt med magien, noe mengden av tradisjonsoppskrifter også vitner om. Ørnulf Hodne er folklorist og har forsket på og formidlet norsk kulturhistorie i en mannsalder. Han har skrevet mer enn 20 bøker om norske folketradisjoner innenfor mange områder.

Alle er opptatt av været - her har du gaveboken! 1900 gamle værtegn fra hele Norge finnes i denne enestående samlingen. De fleste bygger på observasjoner som folk har gjort gjennom flere århundrer, andre er ren overtro, men er ikke mindre underholdende av den grunn. For eksempel ble det sagt om været 2. februar (Kyndelsmesse): Drypper det så mye av taket at ei loppe kan få vann, blir våren fin. Folk tok varsel av alle tegn på himmelen: Sol, måne, stjerner, nordlys, regnbue og skyer. De aktet på dyr, fugler og planter, fjell, vann, fossedur og røyk. De fleste av utsagnene og sitatene har stedsangivelse, men kan likevel også gjelde andre steder. Statsmeteorolog Ole Nielsen har bidratt med faglige kommentarer til en del fenomener gjennom boken, og forordet er skrevet av statsmeteorolog Kristen Gislefoss. Boken er praktfullt illustrert med fotografier og malerier. Les også: Christina Halvorsen, Dagbladet "Bli din egen vær-profet"

Simon Olaus Wolff (1796-1859) var en sentral aktør i det tidlige arbeidet med å samle inn og publisere sagn, men han har vært oversett i historien om norsk folkeminneinnsamling og norsk nasjonalkultur. Wolff var prest i Mo i Tokke på 1820- og 30-tallet. Der ble han kjent med en særegen lokal fortellertradisjon. Flere av disse fortellingene brukte han som råstoff til litterære fortellinger som han kalte nasjonalskisser. I denne boka er tre av de beste fortellinger samlet: et sagn om den vakre Guro Dalen som tapte både kjærligheten og forstanden - og som endte sine dager i Riarhammeren, et sagn om den gang hungersnøden rammet Botnedalen og til slutt et sagn om pilegrimskirken i Røldal. Wolffs fortellinger gir et unikt innblikk i folketro og hverdagsliv i det gamle bondesamfunnet. Boka er redigert av Ørnulf Hodne, som også har skrevet en innledning til sagnene. Boka inngår i Norsk Folkeminnelags skrifter. Utgitt i samarbeid med Norsk Folkeminnelag

En bok som samler de fleste forestillinger i folketroen. Her møter du vetter, hulderfolk, spøkelser og annet skrømt, og ser hvordan folk i århundrer har prøvd å beskytte seg ved hjelp av magi, bønner og ritualer. En samlet oversikt over fenomener i norsk folketro og de mangslungne uttrykksformer den hadde. Menneskenes liv og skjebne har vært styrt av troen på underjordiske makter og krefter i en besjelet natur. Her møter vi vettene, hulderfolket, spøkelser og annet skrømt, og ser hvordan folk i århundrer har prøvd å beskytte seg ved hjelp av magi, bønner og ritualer. Som statsstipendiat ved Universitetet i Oslo har Ørnulf Hodne adgang til et stort og unikt kildemateriale og har funnet fram mye stoff som aldri har vært publisert tidligere. Boken er rikt illustrert.

Hva er et folkeeventyr - og hvor kommer de egentlig fra? De mange kjente og kjære folkeeventyrene våre, som vi regner som rotekte norske, kan ha vandret langt før de kom til landet vårt i en fjern fortid. Underveis har de tatt farge av forskjellige land og boka viser noen av vandringsveiene til mange av våre mest kjente eventyr, og presenterer særpregete personer kvinner og menn, voksne og barn, som var bærere av den eldgamle fortellertradisjonen. Det er med mange eventyr nedtegnet av Asbjørnsen og Moe ved midten av 1800-tallet, i den tiden Norge vokste frem som selvstendig nasjon. Ørnulf Hodne er statsstipendiat i folkloristikk og har nærmere et tjuetalls velskrevne og spennende bøker fra norsk kulturhistorie bak seg. Han er en glimrende popularisator, og i denne boka øser han av et rikt og til dels ukjent materiale.

HVA ER DET SOM GJØR AT ET STED OPPLEVES SOM MYSTISK? Denne boken rommer en mengde beretninger om historiske hendelser, sagnomsuste personer og merkelige opplevelser som skapte undring, skrekk og uhygge. Kanskje var noen drept på stedet, syke ble helbredet, døde gikk igjen eller underjordiske bodde der. Spesielle naturfenomen kunne også gi opphav til merkelige fortellinger og tro på overnaturlige vesener.

Nok en stor gavebok fra Hodne! Denne gangen har han hentet sitt stoff fra hele landet og stedsregisteret hjelper deg til å finne hvilke hendelser og hvilke sagn som knytter seg til steder i ditt distrikt. Maritim folklore - et tema som har vært svært forsømt - forteller om tradisjoner og overnaturlige forestillinger knyttet til sjøfart og fiskeri, om barske ritualer og underlige skikker. Her møter vi sjøormen, havmannen og skipsnissen som finnes i fortellinger fra hele kysten. Temaet veihistorier forteller bl.a. om de såkalt "galdene"; farlige, bratte veipartier, som vi jo har mange av i dette landet. Her kommer mange ukjente og uhyggelige fortellinger. Forfatteren kommer også med mye nytt og spennende stoff om skumle fredløse, trollmenn og -kjerringer og om synske mennesker. Boken er gjennomillustrert i farger og svart-hvitt, med praktfulle landskapsbilder og gamle stikk.

Om sagn fra norsk natur. I folketroen er sagnene blitt knyttet til naturfenomen som fosser, huler, hauger og trær. Gjennomillustrert.

Boken er den siste i serien på fire om hvordan fritiden i 1920- og 30-årene ble organisert og ideologisert av noen sentrale riksorganisasjoner/bevegelser i norsk samfunnsliv. Foruten statskirken og flere av dens underorganisasjoner vil det her si arbeiderbevegelsen, Norges ungdomslag og idrettsbevegelsen. Boken vil også vise hvordan disse ut fra ulike ideologiske posisjoner bidro vesentlig til å skape en moderne felles-norsk fritidskultur innenfor det sosialdemokratiske velferdssamfunnet, og hva som stabiliserte og endret innholdet i denne dagliglivskulturen. Med kilderegister. Ill.