Denne boken bidrar med kunnskap og innsikt om barnehagens virksomhet. De sentrale temaene er hvordan innholdet i barnehagen blir tilskrevet kulturell verdi, og hvordan prosesser utfolder seg og ordnes. Barnehagen er et rom hvor barn skaper mening, betydninger og identiteter. Her gis vilkår for danning gjennom lover, politiske og pedagogiske rammeverk og gjennom tenkning som førskolelæreren har med seg fra utdanning og praksis. Redaktør Elin Eriksen Ødegaard har doktorgrad i utdanningsvitenskap, arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen og professor II ved Universitetet i Tromsø. Bidragsyterne i boken er deltakere i NFR-prosjektet «Barnehagen som danningsarena Studier av barns meningsskaping, undervisningspraksis og vilkår»: Åsta Birkeland, Liv Torunn Grindheim, Anne S. Ekrene Hammer, Ida Margrethe Knudsen, Ida Marie Lyså, Randi Moe, Grete Nordvik, Thorolf Krüger, Svein Ole Sataøen, Tiri Bergesen Schei og Elin Eriksen Ødegaard. OM BOKEN Les et intervju med redaktør Elin Eriksen Ødegaard på Høgskolen i Bergen sine websider. «De ti kapitlene i Barnehagen som danningsarena har bidratt til nye tanker hos meg. Jeg har vært enig, uenig, overrasket og tankefull. Den har en slags balanse i teorilandskapet som bidrar til en form for urolig ro. Ny kunnskap som presenteres i boken opplees ikke som endelig og satt, men snarere som bevegelser i et kunnskapsfelt.» Marius Heimen, Pedagogisk bokorm

Veiledning for barnehagelærere har som siktemål å gi leseren praktisk hjelp til å komme i gang med veiledning. Den kan brukes i veiledningsopplæringen i barnehagelærerutdanningen og vil også være et nyttig redskap i kompetanseutviklingen i barnehagen og for barnehagelærere som ønsker å utvikle seg som veiledere. Boken kan også brukes i videreutdanningen i veiledning. Praktiske eksempler får stor plass i fremstillingen. Her er eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningen, på bruk av sirkulære spørsmål og gestaltspørsmål og på etiske dilemmaer i veiledningen. Veiledning drøftes ikke isolert, men knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Boken drøfter også sammenhengen mellom veiledning, vurdering og skikkethetsvurdering. Veiledning for barnehagelærere har en bred tilnærming til veiledningsfeltet og presenterer ulike veiledningsmodeller, som refleksjon over handling, systemisk veiledning og gestaltveiledning, samtidig som den har fokus på barnehagelærerutdanning og barnehage.

Boka gir ei innføring i veiledning, og gir eksempler på veiledningsgrunnlag, på fasene i veiledningssamtalen, på sirkulære spørsmål og på etiske dilemmaer i veiledninga. Veiledning knyttes til prosesser som refleksjon, danning og læring. Boka kan brukes i veiledningsopplæringa i førskoleutdanninga, men også brukes til kompetanseutvikling i barnehagen. Har litteraturliste og register.

Inneholder diverse artikler rettet mot fordypningen Literacy i barnehagen. Ulike forfattere kan ses under «forfattere».

"Penger på lomma" er et brutalt og empatisk portrett av Kurt og Maggie og deres turbulente kjærlighetsforhold. Ekteparet lever i utkanten av 1980-tallets danske velferdssamfunn - en tilværelse preget av sosial og økonomisk underlegenhet, men også av sterke drømmer om selvstendighet og frihet, om kjærlighet og bedre tider. I hjertet av romanen står passasjerskipet Scandinavian Star i brann. Natt til 7. april 1990 mister 159 mennesker livet. Motivet for mordbrannen er sannsynligvis økonomisk - en omfattende forsikringssvindel med tragisk utgang. Ringvirkningene blir enorme også for folk som Kurt, selv om han ikke er blant menneskene om bord på skipet den natten. På elegant vis bygger Asta Olivia Nordenhof en medrivende romansyklus rundt brannen på Scandinavian Star og de menneskelige omkostningene i tragediens kjølvann. Fortellingen om Kurt og Maggie er den første i et planlagt sjubindsverk.

Hvorfor skal det være nødvendig å falle ned fra en stige for å skjønne hva som er viktig i livet? Sigvaldi ligger på et fortau i Stavanger, han er en gammel mann. «Min gode Gud, så urimelig jeg har vært i livet», tenker Sigvaldi. Plutselig vil han fortelle om Ásta, datteren. For det er så mye, så fryktelig... For Ásta beveger livet seg mot katastrofen, igjen og igjen. Foreldrenes ekteskap tar slutt, de som elsker henne forlater henne - eller hun forlater dem. Veien bort fra Island fører til Wien, til kunststudier der, til poeten Jósef og kjærligheten. Hvordan overlever vi katastrofene, hvordan minnes vi dem? Og hvordan fortelle om et liv - når ingen lever bare i nået, men alltid også i drømmen, minnet eller forventningen? Slik spør Sigvaldi, der han ligger på bakken i Stavanger. Slik spør Ásta, når hun forsøker å skrive til ham som var hennes livs kjærlighet. Og slik spør forfatteren - som har leid seg inn i et gammelt hus ved kysten som en annen idiot av en turist, for endelig å forsøke å få denne virkeligheten til å henge sammen. Historien om Ásta er en svimlende, leken, rørende og mangesidig roman fra en av de største fortellerne i dagens litteratur.

«Hald inn rumpa når du går, ropar farmor, sjå på meg! Mi rumpe er flat og fin, ser du? Eg går og held inn rumpa heile tida, og det skal du og gjere!» Dagne vil at farmora skal like henne, men det er lettare å springe ifrå Marken-brørne, enn det er å gjette kva farmora tenker. Tida står stille i kafeteriaen der Åsta jobbar. Ho hatar gjestane og vil reise ifrå alt. Fred drøymer om å bli rik. Han håpar framleis på å møte igjen faren som vart borte då han berre var elleve. Frå tre forskjellige generasjonar får vi høyre forteljinga om foreldre, barn og barnebarn, og om korleis fattigdom og vald pregar liva deira, og den dei er. Dei klarar ikkje å snakke med kvarandre - men kanskje kan dei møtast likevel, på tvers av tid og rom? I romanen Flog stiller Dordi Strøm spørsmål om kva det er som forbinder foreldre og barn. Er det gjeve at ei mor skal elske sin eigen son? Og kan ei dotter nokon gong slutte å drøyme om å bli elska av far sin? Dordi Strøm (f. 1971) er frilans scenograf, kostymedesignar og forfattar. Ho er oppvaksen i Trøndelag og bur i dag i Oslo. "Flog" er hennar første bok.

"Penger på lomma" er et brutalt og empatisk portrett av Kurt og Maggie og deres turbulente kjærlighetsforhold. Ekteparet lever i utkanten av 1980-tallets danske velferdssamfunn - en tilværelse preget av sosial og økonomisk underlegenhet, men også av sterke drømmer om selvstendighet og frihet, om kjærlighet og bedre tider. I hjertet av romanen står passasjerskipet Scandinavian Star i brann. Natt til 7. april 1990 mister 159 mennesker livet. Motivet for mordbrannen er sannsynligvis økonomisk - en omfattende forsikringssvindel med tragisk utgang. Ringvirkningene blir enorme også for folk som Kurt, selv om han ikke er blant menneskene om bord på skipet den natten. På elegant vis bygger Asta Olivia Nordenhof en medrivende romansyklus rundt brannen på Scandinavian Star og de menneskelige omkostningene i tragediens kjølvann. Fortellingen om Kurt og Maggie er den første i et planlagt sjubindsverk.

Finnskogtrilogien er nå for første gang samlet i ett bind. Åsta Holth er kanskje mest kjent for sine romaner fra Finnskogene. I trilogien Kornet og freden (1955), Steinen blømer (1963) og Kapellet (1967) følger hun de finske innvandrerne som kom til området gjennom to århundrer. Det er et på alle måter storslått historisk romanverk Holth har skrevet. Med stor innlevelse og fortellerteft skildrer hun finnenes vanskelige liv som nybyggere. Med etterord av Aud Korbøl.

"Kvinneliv, kunstnerliv" byr på spennende møter med en rekke kvinnelige norske malere fra det 19. århundre. Aasta Hansteen, Harriet Backer, Asta Nørregaard, Kitty Kielland og Oda Krohg er sentrale skikkelser. Motivene fra denne spennende perioden i norsk kunsthistorie speiler ofte kvinnenes egen livssituasjon og sosiale status. Boken er rikt illustrert og inneholder også kortfattede biografier om alle de 70 kunstnerne som er med. Kvinneliv, kunstnerliv ble publisert første gang i 1997 og vant Brage-prisen samme året. Den utkommer nå på nytt på grunn av stor etterspørsel fra publikum. Anne Wichstrøm (f. 1941) er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere utgitt blant annet Kvinner ved staffeliet (1983) og Oda Krohg. Et kunstnerliv (1988).

Journalistikken både former og formes av våre forestillinger om kjønn. Dagens mediesamfunn reiser nye spørsmål om kjønnsrepresentasjon og presentasjon. Det gjør også nye definisjoner og teorier. Forfatterne i «Etter beste kjønn» svarer på en del av disse: Ser vi en jevnere kjønnsfordeling i toneangivende medier? Hvilke idealer fremmes? Hvordan kommer et mangfoldig Norge til uttrykk i nye og mer tradisjonelle medier? Viktige internasjonale reporterskap presenteres, mangfoldet av seksuelle minoriteter analyseres. Og nettavisenes spill på nakenhet, nettdebattenes hatefulle ytringer og mannsidealene i nettmagasinet Harvest er noen av de problemstillingene som blir presentert og diskutert. Bidragsytere: Nora Brønseth, Thea N. Dahl, Tine Eide, Torunn Grymer, Åsta Hoem Hagen, Aina Landsverk Hagen, Liv Iren Hognestad, Afshin Ismaeli, Hanna Marie Knudsen, Hege Lamark, Lisbeth Morlandstø, Marie Roksund og Ida Save.

Brukt i NORD2113 våren 2020, NTNU.

Gjennom ei rekkje med episodar der historisk kjente og ukjente kvinner,frå steinalder til 1890-åra, møtest, følgjer forfattaren spørsmålet: Kva gjer menneska med kvarandre og med den jorda dei lever på? Er mennesket som bananfluga, snylteinsektet, som vi prøver å utrydde, men som tilpassar seg?

Har du lyst til å lære å bake på takke? Dette er den store boka om takkebakst i Noreg. Her kan du lære å bake lefser, flatbrød, sveler og anna som kan steikjast på takke. Interessa for norsk tradisjonsmat blømer for tida. Har du ei takke du ikkje heilt veit kva du skal gjere med? Her får du ei handbok som viser kva du skal gjere.om du treng inspirasjon til å komme i gang med lefsebakinga. Inneheld oppskrifter. Illustrert.

Etableringen av Sametinget ved lov i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer - det samiske og det norske. Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner? Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.