Forfatteren analyserer tekstene i novellesamlingene Siesta (1897), Kratskog (903 og Stridende liv (1905).

Litteraturdidaktikk er et felt i vedvarende endring. I denne utgaven framstår derfor begrepsbruken som mer konsekvent og tilnærmingsmåtene til undervisningen som mer konsentrert. Boken er bygget opp i tre deler: Del I dreier seg om det å lese litteratur som fenomen, lesingens verdi og barn og unges leseutvikling. Del II skisserer en litteraturdidaktikk for i dag og i morgen, med vekt på elevene som engasjerte, effektive og bevisste lesere, sosiokulturelle forhold, flerkulturelle klasserom, leselyst og tekstvalg, utviklingen av teksttyper og medier. Del III presenterer aktuelle tilnærminger til undervisningen, slik som litterære samtaler, forholdet mellom lesing og skriving, bruk av drama osv. Vurdering blir også drøftet. Hennig argumenterer for en litteraturdidaktikk som tar vare på den enkelte elevens lystbetonte litterære opplevelse, samtidig som han viser at det å lese også er en sosial handling.

Hamsun er et merkenavn som benyttes i stadig nye boklanseringer. Hvert år kommer det ut flere nye bøker som bærer hans navn i tittelen. Men ofte er interessen rettet mot andre sider ved forfatteren enn det han skrev, eller den litterære interessen er avgrenset til enkelte verk eller aspekter i forfatterskapet. I Den litterære Hamsun har vi invitert noen av landets unge, ledende litteraturforskere med særlig interesse for Hamsun til å skrive om hver sin del av forfatterskapet. Til sammen dekker disse bidragene hele forfatterskapet. De gir et bilde av mangfoldet og det litterære spekteret i Hamsuns forfatterskap, både sjangermessig, stilistisk og tematisk. Ståle Dingstad (red.) er dr.art. på en avhandling om Knut Hamsun og arbeider ved Prosjekt Henrik Ibsens Skrifter Bidragsyterne er Britt Andersen, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Ståle Dingstad, Erik Bjerck Hagen, Åsmund Hennig, Oddbjørn Johannessen, Elisabeth Oxfeldt, Atle Skaftun, Eivind Tjønneland, Henning Wærp og Ingvald Aarstein.

Denne artikkelsamlingen handler om Åsmund Sveens diktning. Den tar for seg dikterens forfatterskap, samtid og person, med særlig vekt på den lyriske produksjonen. Blant bidragsyterne er Eivind Tjønneland, Ole Karlsen, Henning Howlid Wærp, Eirik Vassenden og Dean Krouk. Med litteraturlister.

"Kjærlighet er det eneste sanne og tilfredsstillende svar på menneskelivets problem," sier Erich Fromm. I denne boken beskriver han kjærligheten i videste forstand. Ikke bare den romantiske erotiske kjærligheten, men også kjærligheten til barn, mellom søsken og venner og kjærligheten til seg selv og til Gud. Fromm fremsetter skarpt formulerte sannheter og slående iakttakelser relatert til kjærlighetens områder i vårt moderne samfunn. Han drøfter kjærligheten som en kunstform og berører kjærlighetens mange "teorier". Å bli elsket, ikke å elske er først og fremst menneskets oppfatning av hva kjærlighet er, mener Fromm. Og slik får kjærligheten alvorlige problemer. Orig.tittel: The Art of Loving Oversatt av Amund Henningstad

Kan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk bidra til bedre velferdstjenester? En fellesnevner for bidragene i denne boken er å undersøke hvordan velferdsytelser og -tjenester til den enkelte, familier og grupper fordeles, iverksettes og utøves i praksis. For å skape et best mulig tjenestetilbud til den enkelte borger må sosialfaglig praksis og politikkutforming ses i sammenheng, hevder forfatterne. Ikke minst er forfatterne opptatt av å reflektere over det sammensatte og komplekse ved sosialpolitikk og sosialt arbeid som fag og perspektiv. Første del handler om sosialt arbeid og sosialpolitikk som fag og kunnskaps- og verdigrunnlag. I del to viser forfatterne hvordan samfunnets utfordringer kan analyseres fra ulike perspektiv, og at kunnskap kan frembringes på ulike måter. Del tre peker på noen av de overordnede utfordringer dagens sosialpolitikk og sosialfaglige praksis står overfor. I del fire danner sosialfaglig praksis utgangspunktet for en diskusjon av hvordan strukturelle føringer kan få direkte konsekvenser for enkeltmenneskers liv. Boken henvender seg til mastergradsstudenter innenfor sosialfagene og til dem som arbeider i det sosialfaglige praksisfeltet, samt politikkutformere på feltet. Med bidrag fra: Hilde A. Aamodt Wenche Bekken Espen Dahl Eivind Engebretsen Erika Gubrium Liv Mette Gulbrandsen Krisztina Gyüre Marit Haldar Rune Halvorsen Helle Cathrine Hansen Ira Malmberg-Heimonen Åsmund Hermansen Bjørn Hvinden Janne Thu Ilstad Simon Innvær Dag Jenssen Nicolay B. Johansen Monica Kjørstad Ivar Lødemel Borghild Løyland Sverre Moe Sidsel Natland Marianne Rugkåsa Mi Ah Schøyen May-Britt Solem Anne Grete Tøge Oddbjørg Skjær Ulvik Kjetil Wathne Kjetil A. van der Wel Einar Øverbye

Til Drammens 200-års jubileum i 2011 foreligger boka om byens urbane utvikling gjennom 400 år. Boka viser hvordan dalen og elvebreddene er blitt formet av elva og byborgerne i fellesskap. Den forteller om hvordan bysamfunnet har vokst fram, topografien har endret seg, om gater og torg, om hus og bydeler. Den beskriver den fysiske utviklingen fra planløs byvekst på 1600-tallet, to konkurrerende kjøpsteder på 1700-tallet, kommunikasjonsby på 1800-tallet, industriby på 1900-tallet, og fram til våre dagers suksessrike miljøby. Boka presenterer byens hus, byggeskikk og byplanlegging og lar oss bli kjent med arkitekter og planlegger som har formet stedet. Boka er skrevet av de fremste kjennere av byens utviklingshistorie - 8 forfattere som her øser av sin kunnskap om hjembyen.

Sagaen om Eirik Raude er kort. Den forteller at han flykter fra Norge til Island etter et drap, gifter seg inn i en høvdingfamilie, innleder en liten krig, utforsker et gedigent land mot vest og kaller det Grønland. Så grunnlegger han et nybyggersamfunn på Grønland før landet kristnes mot hans vilje og sønnene utforsker Amerika. På et kvarter har du oversikt over alt vi vet om Eirik Raude. Eller kanskje ikke. For bak sagaenes fortettede formuleringer skjuler det seg et hav av hendelser og sammenhenger som ennå ikke er oppdaget. I denne boken undersøker Øystein Morten hva Eirik Raude egentlig var ute etter på Grønland, og hva som var bakgrunnen for reisene videre vestover til Vinland. Bli med på en oppdagelsesferd til norrøne bosetninger i polare strøk! «Oppsiktsvekkende … man formelig ser for seg hvordan Eirik Raude opplevde Grønland på 980-tallet … både ei lærerik og underholdende bok.» [Terningkast 5] Jan-Erik Smilden, Dagbladet «… den glitrande sakprosaboka Eirik Raude … følgjer sagaforteljingane om Raude og sonen på ein nyskapande og opplysande måte.» Emil André Erstad, Vårt Land «I boken blander Morten reportasje og historisk undersøkelse, for å belyse hva som ligger bak de snevre historiske kildene. Resultatet er medrivende.» Varg Lukas Folkman, Dagens Næringsliv «Avlys alle avtaler, grabb leselampen og kok opp tre liter kaffe: Øystein Mortens nye bok fra sagatiden er her! … Hvis Indiana Jones og Lars Monsen hadde vært brødre og hatt en tredje bror, ville det vært Øystein Morten … en medrivende leseopplevelse for alle som har litt interesse for norsk middelalderhistorie.» Åsmund Ådnøy, solvberget.no

Boka tar for seg korleis historia til kornet er vevd inn i sivilisasjonane som har bygd på det, fram til i dag. Biologiske eigenskapar og mutasjonar vi har møtt på tallerken og i gryta, er evolusjonsbiologi god som nokon. Dei finst i språket, i religion og kultur, i forskjellar mellom samfunn og i global politikk i dag. Dei stivelsesrike grasfrøa vi har levd av i tusenvis av år, vil vi òg avhenge av framover - men korleis? Folk har sanka korn i titusenvis av år - men for 10-12 000 år sidan tok dei til å temme det - først i Midtausten, snart etter i Kina, så Mellom-Amerika, Afrika og India. Dei blei, liksom husdyra, genetisk endra til eit liv i fangenskap. Dei kunne rømme igjen, men ikkje menneska, fordi dei raskt blei fleire. Fordi kornet var haldbart i årevis, blei kornlageret verdas første pengar og kapital og grunnlag for klassesamfunn. Alle kornsamfunn utvikla derfor skriftspråk og talsystem. I Kina og Afrika blei kornet kokt, i Midtausten male til mjøl og bakt til brød. Alle kunne når som helst brygge øl av det. Det siste tiåret har DNA-sekvensering klarlagt mange av gena som temma kveite, ris, mais og andre kornartar. Somme mutasjonar, som aroma i basmati-ris, skjedde ein gong og spreidde seg til jasmin-ris. Andre eigenskapar har oppstått fleire gonger. Saman med ny arkeologi trer dei mange kornhistoriene nå fram. Kornets biologiske historie er vår mathistorie. Rikdomen på mutasjonar gjorde mogleg mangedoblinga i kornproduksjonen i løpet av 1900-talet. Trass i ei tredobling av folketalet fall kornprisen kontinuerleg, bortsett frå under verdskrigane og ei børsboble i 1973. Ingen hundreår før har sett ei slik utvikling. Kornet mettar dei sju milliardane i dag , men kan det òg mette ti? Må vi ete meir korn, heller enn å fø opp stadig fleire husdyr? Og er det sunt for oss? Frå å vera eit symbol på overflod, feira på tallause myntar og frimerke, blir korn - særleg kveite - nå klandra for sjukdomar som cøliaki, diabetes og fedme. Samtidig vil mange ha

Om prøving og feiling og nytt håp. Ein av tre personar får kreft i løpet av livet. Vi høyrer ofte historier om tap, sorg og livet etterpå. Men kreftbehandlinga er i rivande utvikling, og stadig fleire av oss overlever på grunn av forsking og ny kunnskap om kreft. Dette er ei historie om forsking. Kva er dei nye, store gjennombrota i kreftforskinga? Er det mogeleg å løyse «kreftgåta», som overskriftene i tabloidavisene snakkar om? Kva seier eigentleg forskinga om påstandar som at kreft er uflaks, at ein gentest kan avsløre kreft, at alle bør få immunterapi, og at kunstig intelligens skal revolusjonere kreftbehandlinga? Og kvifor er det bra at to pasientar med den same krefttypen ikkje får den same behandlinga? I denne boka fortel kreftforskar og forskingsjournalist Åsmund H. Eikenes om det banebrytande arbeidet som gjer at stadig fleire med kreft vil overleve. Denne boka vil hjelpe deg å forstå kva kreft er, og vise deg korleis ny kunnskap bidreg til at fleire blir friske. FRÅ BOKMELDINGAR: "Åsmund Husabø Eikenes har skrevet en strålende bok om hva vi vet om kreft i dag, og hvor de store utfordringene for fremtiden ligger. Boken er forkningsformidling på høyeste nivå." Ketil Slagstad, Morgenbladet

Alle bokstavene skal på fest og de prøver å finne noe de kan ha med seg på festen. Bursdagsbarnet er Åsmund som har den aller siste bokstaven i alfabetet. Alle bokstavene har navn og er tegnet som mennesker med bokstavform. De ser vi på den venstre siden av oppslaget og på høyre side er det bilder av ting og former i naturen som ligner på bokstaven på venstre side. Illustrasjonene er en blanding av foto og tegning. Alfabetfesten er en original og fargerik ABC som vil glede både de som holder på å lære seg bokstavene og de som allerede kan lese.