Som ny.

Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule. Boka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid. Kjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.

Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. Forfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. Kjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. Odd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. Åshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen.

Praktisk grammatikk er ei bok med øvingsoppgåver i grammatikk og er skriven for studentar på innføringskurs i norsk grammatikk. Boka er delt inn i kapittel etter ulike grammatiske tema, som semantikk, syntaks, fonologi, morfologi og ordklasser. I kvart kapittel er det ein kort gjennomgang av reglane og teoriane i dette emnet. Oppgåvene er varierte i både type og vanskegrad, og mange bruker autentiske døme frå norsk prosa. Det er utfyllande løysingsforslag til alle oppgåvene. Øvingane følgjer i all hovudsak terminologien i Norsk referansegrammatikk og kan brukast saman med ulike læremiddel i grammatikk. Ida Larsson (f. 1977) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo. Ho har forska på grammatikk, språkhistorie og dialektvariasjonar i Norden. Ho driv også med nordisk arvespråk i Amerika. Åshild Søfteland (f. 1979) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Ho underviser i grammatikk, dialektologi og språkhistorie i lærarutdanningane og forskar på talespråksvariasjon i norsk og nordisk innanfor grammatikk og pragmatikk. Urd Vindenes (f. 1988) er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive doktoravhandling om norske demonstrativ og interesserer seg særleg for grammatiske konstruksjonar i talespråket og mekanismane bak språklege endringar.

Denne novellesamlingen inneholder tre noveller: I Blinddøra ble en dør på fortellerens gård blindet for mange år siden, men i hulveggen skjuler det seg skjebner som er så dystre at låsesmeden må forløse dem. I Avtrykk møter vi glassarkitekten Åshild Helle og Martin, som bor i hennes glassboblebygning, mens familien forlater ham. I Kai Sandemo er hovedpersonen en flyktning som tidligere har blitt dømt for brodermord, og som nå rekonstruerer hendelsene i et brev.

Bok om praktisk grammatikk med oppgaver og løsningsforslag. Er brukt i sammenheng med grunnskolelærer utdanning.

Praktisk grammatikk er ei bok med øvingsoppgåver i grammatikk og er skriven for studentar på innføringskurs i norsk grammatikk. Boka er delt inn i kapittel etter ulike grammatiske tema, som semantikk, syntaks, fonologi, morfologi og ordklasser. I kvart kapittel er det ein kort gjennomgang av reglane og teoriane i dette emnet. Oppgåvene er varierte i både type og vanskegrad, og mange bruker autentiske døme frå norsk prosa. Det er utfyllande løysingsforslag til alle oppgåvene. Øvingane følgjer i all hovudsak terminologien i Norsk referansegrammatikk og kan brukast saman med ulike læremiddel i grammatikk. Ida Larsson (f. 1977) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo. Ho har forska på grammatikk, språkhistorie og dialektvariasjonar i Norden. Ho driv også med nordisk arvespråk i Amerika. Åshild Søfteland (f. 1979) er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Ho underviser i grammatikk, dialektologi og språkhistorie i lærarutdanningane og forskar på talespråksvariasjon i norsk og nordisk innanfor grammatikk og pragmatikk. Urd Vindenes (f. 1988) er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive doktoravhandling om norske demonstrativ og interesserer seg særleg for grammatiske konstruksjonar i talespråket og mekanismane bak språklege endringar.

Som ny.

Hva skjedde med barna som ble sviktet av alle? Hvilken pris måtte de betale? Vi møter Bente, som ble bortadoptert, Ove, som vokste opp på et beryktet barnehjem og Åshild, som venter på livstegn fra datteren hun måtte gi fra seg. Vil de, og kan de, finne tilbake til røttene sine? Og selvsagt får vi et gjensyn med venninnegjengen fra «Skammens mødre», de fem sammensveisede alenemødrene og barna deres. «Tatt av sviket» tar deg tilbake til de begivenhetsrike 70-årene da kvinnene for alvor gjorde sitt inntog i alle deler av samfunnet. Vi følger de unge gjennom studier og reiser ut i verden i sin løsrivelse og jakt på alt hva livet har å by på. Romanen byr også på et rystende innblikk i et kvinnefiendtlig rettssystem, og de konsekvenser det får for kvinner i sårbare situasjoner. Likeså møter vi en presse som uten skrupler tråkker enkeltmennesker ned i sølen. «Skammens mødre» ble en stor suksess, og takket være ønsket fra ivrige lesere kommer nå den spennende og frittstående fortsettelsen. «Tatt av sviket» er nok en viktig og gripende roman fra Bergen, alt basert på virkelige hendelser.

Trass i markant større likestilling, pappaperm og vennskapeleg bromance: Kor mykje kjenner menn på presset om å oppføre seg som mannfolk? Er det greitt å grine? Vil alle menn alltid ha sex? Er homofobi fremdeles noe sjølv liberale, unge menn kjenner på? Kan han fortelle bestekompisen sin alt? Mannemenneske er 23 portrett av menn, eitt kapittel for kvar mann, der alle er anonymiserte. Og Aksnes får mennene i tale, får gitt dei ei stemme som får brakt deira indre monolog ut i det offentlige. For kva tenkjer eigentlig mannen innerst inne? Enn så høgrøysta menn kan vere, så trenger dei ein stemme som seier det som ikkje blir sagt høgt også. Denne boka er modellert etter ei bok som heter Menn og elskere - kjærlighetens lykke og ulykke, skriven av Åshild Ulstrup. Denne kom ut i 1978, og i tida som har gått sidan den gong har vi hatt en likestillingsrevolusjon. Det var same år som vi fekk både likestillingslova og lova for sjølvbestemt abort. Så korleis ser eigentleg biletet ut 40 år seinare? Brit Aksnes (f. 1977) jobbar som kulturfrilansar etter mange år i forlagsbransjen. Ho melder film for avisa Dag og Tid, har laga radiodokumentarar og program for Ekko på NRK P2, mellom anna serien "Mannfolk", som var opptakten til Mannemenneske. Dette er hennar debut som forfattar.

Dette er historien om en far, en datter, om det fantastiske kaleidoskopet som utgjøres avverdens ulike språk og om en lang reise til et av verdens mest utilgjengelige steder. Forfatteren Atle Næss ble med datteren, språkforskeren Åshild Næss, på feltarbeid til Reef-øyene i Melanesia i Stillehavet. Kall dem gjerne nerder, men de vet at de ikke er de eneste som synes at språk er noe avdet morsomste og mest fascinerende som fins. Fascinasjonen er ikke blitt mindre etterhvert som de har gravd seg stadig dypere ned i lingvistikken og oppdaget hvor ufatteligmange måter det fins å sette sammen et språk på. Dette er en bok for dem som synes språk er gøy, for dem som synes det er viktig å vite hvor mange måter det går an å stokke om ordene i .Hunden bet postmannen. på i forskjellige språk, og hvor mange ord det egentlig fins for snø i eskimospråk.Atle Næss (f. 1949) har skrevet en rekke kritikerroste bøker siden debuten i 1975. Han henter ofte sitt stoff fra historien, og fikk Brageprisen 2001 for sin biografi om Galileo Galilei.Åshild Næss (f. 1974) er lingvist ved Universitetet i Oslo, dette er hennes første bok.

Sykepleiens historie er mangfoldig, tvetydig og til dels motsetningsfylt. Denne boken tar for seg framveksten av sykepleie som yrke i Norge, fra siste halvdel av forrige århundre. Sykepleieryrket kan sies å være et resultat av det samfunnet det vokste fram innenfor, men det ga også sitt bidrag til samfunnsutviklingen. Sykepleierens innsats i bekjempelsen av tuberkulosen er et eksempel på dette. Sykepleierne var med på å utrydde den sykdommen som preget samfunnsutviklingen mest, og samtidig beredte de grunnen for det moderne helsevesen vi har i dag. Men de måtte kjempe for retten til egen utdanning, og de ble motarbeidet av både leger, politikere og andre offentlighetspersoner. Sykepleieryrket ble ikke et yrke som alle andre før et stykke ut i etterkrigstidens Norge. Sykepleieren befant seg i et spenningsfelt mellom det å skulle utøve kontinuerlig omsorg i praksis, kjempe for retten til utdanning og samtidig utvikle en fagforeningsbevissthet. Spenningsfeltet er der fortsatt, og utfordringene står ved lag. Boken er skrevet for studenter ved sykepleieutdanningene. Hensikten er å sette noen av utfordringene i dagens sykepleietjeneste i sammenheng med den utviklingen norsk sykepleie har vært igjennom. Åshild Fause er lektor ved Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Tromsø. Anne Micaelsen er lektor ved Høgskolen i Oslo, sykepleierutdanningen ved Aker.