"Møtet med musikk" henvender seg til alle som skal gi barn en innføring i musikk og den tar sikte på å øke forståelsen for bruken av musikk på begynnertrinnet. behov for musikken til å gi uttrykk for følelser, tanker og fantasier. Gjennom musikken blir barnas estetiske holdninger og allsidige personlighet utviklet.

Foreldreveiledning er et tilbud for de som trenger støtte for å ivareta rollen som forelder. Felles for alle foreldreveiledningsprogrammene er at de tar utgangspunkt i deltagernes egne opplevelser fra hverdagslivet, og på ulike måter legger til rette for økt bevissthet om hva som er bra eller mindre bra for deres barn. Målet er å øke forståelsen for hverandre og finne nye løsninger på utfordringer gjennom økt bevissthet. Foreldreveiledningsprogrammer anses derfor som helsefremmende og forebyggende tiltak. Foreldreveiledning er utbredt i Norge i dag og benyttes blant annet på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, barnehager, familievern, og innenfor migrasjonshelse og psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Håndbok i foreldreveiledning er den første boken som tilbyr en samlet og forskningsbasert introduksjon til de mest brukte foreldreveiledningsprogrammene i Skandinavia. Kapitlene er gjennomgående illustrert og viser til eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid. Øyvind Kvello og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Grethe Arntsen, Ulf Axberg, Bjørn Brunborg, Åse Bjørseth, Idunn Brekke, Anne Lothe Brunstad, Bernadette Christensen, Helen Christie, Veslemøy Dalseg, Helena Draxler, Filip Drozd, Maud Edvoll, Linn Agnete Holm Flander, Siri Gammelsæter, Maria Begoña Gomez, Rakel Aasheim Greve, Anette Arnesen Grønlie, Hilde Vassbø Hagen, Audun Formo Hay, Sophie Havighurst, Maria Saugstad Hodne, Ingeborg Huglen, Magnhild Singstad Høivik, Øyvind Kvello, Astri Johnsen, Silja Berg Kårstad, Sari Kaarina Lindeman, Lennart Lorås, Oddbjørn Løndal, Steinar Nilssen, Thomas Nordvik, Torstein Garcia de Presno, Linda Severinsen, Marianne Tevik Singstad, Eia Elena Skjønsberg, Ane-Marthe Solheim Skar, Heine Steinkopf, Jan Stokkebekk, Siv Sæveraas, Anne Thronsen, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Sissel Torsvik, Rune Zahl-Olsen, Tormod Rimehaug og Anne Kristine Wormdal og Ellinor Young.

Som hovedkilden til det kristne symboluniverset har de bibelske tekstene påvirket vestlig kultur og kunst i snart to tusen år. Det er derfor viktig å ha kjennskap til Bibelen og sentrale teologiske grunnforestillinger for å forstå vår vestlige kultur, innbefattet litteratur og film. Like viktig er den betydningen litterære uttrykk kan ha for utformingen av teologien og den menneskelige søken og lengten etter Gud. Litteraturen er i stand til å tegne sanne bilder av menneskelivet i alle dets avskygninger, og antyde sammenhenger som mer systematiske fremstillinger, enten de klassifiseres som teologiske, filosofiske eller naturvitenskapelige, mangler språk for å uttrykke. Denne antologien fokuseres på bibelske og teologiske motiver hos skjønnlitterære forfattere, fra middelalderens Abélard og Dante Alighieri fram til vår tids Umberto Eco og Erlend Loe. Bokas formål er å vise at mens litteraturen er avhengig av et etablert symbolunivers for å formidle menneskers drifter og søken, må teologien ofte ty til iscenesettelser og utstrakte bruk av metaforer for å formidle religiøst innhold. Teologien og litteraturen står dermed i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre . en erkjennelse som beriker begge fagtradisjonene. BIDRAGSYTERE Gunnar Danbolt, Paul Otto Brunstad, Kyrre Klevberg, Jan Inge Sørbø, Åse Bjørg Høyvoll Kallestad, Jan-Erik Ebbestad Hansen, Ståle Johannes Kristiansen, Arnfinn Haram O.P., Per Bjørnar Grande, Clemens Cavallin, Olav Hovdelien, Helje K. Sødal, Asbjørn Bjornes Paul Leer-Salvesen, Jan-Olav Henriksen

Geir Salvesen, Aftenpostens vinskribent i mange år, bryter i denne boken ned de barrièrene som finnes mellom vininteresserte mennesker med lite kunnskap om vin og den duft av snobberi som ofte har fulgt med dette feltet. Ved hjelp av et direkte vinspråk, humor og en moderne måte å se vinens verden på, er dette i første rekke en praktisk bok som skal ha god nytte for folk flest. Hvordan oppfører vci oss på restaurant? Hva slags viner er gode kjøp der? Kan vi stole på Vinmonopolets beskrivelser av sine egne viner? Hvilke glasstyper trenger vi egentlig? Salvesen forteller også om verdens ledende vinland. Også det i en løs og ledig form. Geir Salvesen, født 1954, har vært Aftenpostens vinskribent siden 1990. Han har gitt ut en rekke vinbøker og interesserer seg spesielt for forholdet mellom vin og mat. I april 2008 fikk hans bøker Salvesens Vin og Himmelske kombinasjoner 2.-plass og 3.-plass under Gourmand World Cookbook Awards i London. Salvesen har i løpet av en tyveårsperiode reist til alle de viktige vinlandene og skaffet seg førstehånds kunnskap fra de ledende vinprodusentene.

I begynnelsen var alt som det skulle, både for Kain, Abel og Eva. Så en dag ville Abel ut for å se det fremmede, lete etter den tapte haven, og finne begynnelsen. Kain ble med ham.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning – fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum. I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst. Denne nye utgaven er oppdatert på endringer i utdanningsløp og skrivepraksiser, og studenttekstene tar for seg dagsaktuelle temaer med et forskende blikk. God fagskriving! Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er dosent i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, med litteratur som hovedfelt. I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med skriveprosessen, både på videregående nivå og ved høyskole og universitet. Kallestad har undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergen.

Filosofar og tenkarar har opp gjennom tida gitt uttrykk for ulike syn på barn, oppseding og danning og skapt eit grunnlag for dagens barnehagepedagogikk. Denne boka gir ei innføring i sentrale emne innan barnehagepedagogikk og viser til nokre av grunnleggarane på feltet. Pedagogikkfaget har i seg element frå tradisjonar innan til dømes psykologi, sosiologi og filosofi. I første delen av boka er ein gjennomgang av nokre av dei tenkjarane som har betydd mest for barnehagepedagogikken. I siste delen av boka drøftar forfattarane sentrale spørsmål om omsorg og barns leik, læring og danning, med særleg ansvar for å ta vare på profesjonsperspektivet. Boka har relevans for barnehagekvardagen i både notid og framtid og viser dei ulike forgreiningane innan barnehagepedagogikken. Åse Nylenna Akslen og Randi Moe er førstelektorar ved Høgskulen på Vestlandet og underviser i barnehagelærarutdanninga.

Anerkjennelse er en grunnleggende betingelse for menneskers forhold til hverandre og til seg selv. I arbeidet med barn og unge i pedagogiske institusjoner er anerkjennelse ansett som et svært sentralt fenomen. Antologiens teoretiske utgangspunkt er Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen. Forfatterne er opptatt av hvordan anerkjennelse som fenomen kan gi en utvidet innsikt i anerkjennende prosesser - ikke bare i de nære relasjoner, men også knyttet til institusjonelle praksiser samt verdier og normer i samfunnet for øvrig. Dermed må vilkår for anerkjennelse ses i sammenheng med både politikk og kulturelt landskap. De ulike kapitlene viser hvordan anerkjennelse, men også krenkelse trer frem i praksis og utgjør en del av den pedagogiske virksomheten. Denne andreutgaven er oppdatert i tråd med nyere forskning og litteratur innenfor tematikken. Dette er en bok for studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningen, og for alle andre som interesserer seg for praksis i barnehage, skole og høyskole. Redaktørene Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot har med seg bidragsyterne Åse Nylenna Akslen, Margareth Eilifsen, Gunn Irene Heggvold, Patrick Kermit, Anne Karin Rudjord Unneland og Brit Skrove.

Boken er på dansk, men det var ikke noe valgalternativ.

Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding? Dørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten. Boken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår. Boken viser til barnehagens ansvar og mulighet samt lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid. Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre. | Kari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn (DMMH), Torill Moe (Nord univeristet, RKBU Midt-Norge) og Kjell Aage Gotvassli (DMMH, Nord universitet).

Kunstpedagogisk utviklingsarbeid kan bidra til å øke kompetansen om kunst og bruken av kunstfaglige uttrykksformer. Boken Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen viser hvordan man kan skape engasjement i personalet og gi plass til kunstfaglige aktiviteter i barnehagen. Et barnehagepersonale som arbeider med kunstuttrykk selv, vil være bedre i stand til å møte og tilrettelegge for barns kunstneriske uttrykk og for barns lek. I boken viser forfatterne hvordan man kan gjennomføre utviklingsprosesser alene og sammen med andre i barnehagen. Målgruppen for boken er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen som ønsker inspirasjon til å starte egne kunstpedagogiske utviklingsarbeider. Bokens redaktører er Inger-Lisa Møen, førstelektor i musikk, og Elin Thoresen, førsteamanuensis i drama. De arbeider begge i barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Andre bidragsytere i boken er: Anette Sofie Bernsen, Ingvard Bråten, Åse Kvalbein, Grete Skjeggestad Meyer, Ruth Hol Mjanger og Ingrid Skarprud.

Tingene rundt oss har verdi og gir muligheter. Dette gjelder også de tingene vi ofte kaster og overser. Når tingene blir materialer, ser vi dem på nytt, og vi blir bevisste på former, materialer, historier og minner. Ting på nytt utforsker mulighetene som bor i tingene, hvilket potensial de har, og hvordan de kan få ny verdi. Boken ser på ulike motiver for å bruke ting i skapende arbeid og viser eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk, både historisk og i vår egen samtid. Boken viser hvordan kunnskap og erfaringer om gjenbruksmaterialer er verdifullt i barnehage og skole. Innsikt i emnet gjør den enkelte bedre rustet til å gjøre god valg i skapende arbeid og i pedagogisk praksis. Ting på nytt er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, pedagoger og andre som vil bli mer bevisst på hvordan gjenbruk kan være en verdifull ressurs. Ingvard Bråten er førstelektor i kunst og håndverk ved Høgskulen på Vestlandet. Her underviser han i grunnskole- og barnehagelærerutdanningen. Før dette jobbet han mange år som formingslærer i grunnskolen. Han har også jobbet ved NLA Høgskolen. Ingvard har lang erfaring med gjenbruk og tingenes muligheter og skrev hovedfagsoppgave om gjenbruk innen design i 2001. Trearbeid og konstruktive, faste materialer er et særlig interessefelt. Åse Kvalbein er førstelektor i kunst og håndverk ved NLA Høgskolen i Bergen. Her underviser hun ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningen. Hun arbeider også på Kunsthøgskolen i Oslo og er timelærer på Høgskolen på Vestlandet. Keramisk skulptur og stedsspesifikk installasjon er hennes hovedfelt, men hun arbeider også med ulike billeduttrykk. Utforsking av fortellinger, gjenbruk, og en variert bruk av materialer er sentralt i hennes utøvende praksis.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum. I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst. God fagskriving! Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er førstelektor i norsk, med litteratur som hovedfelt, ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med og vært interessert i skriveprosessen. Kallestad har tidligere undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergens innføringskurs i emnet. Hun har også bakgrunn som lektor i videregående skole.

«Kommer jeg til å dø av kjærlighetssorg?» «Hvorfor liker jeg ikke det jeg ser i speilet?» «Er jeg deppa?»«Hvorfor føler jeg meg så ensom?» Det er svarene på sånne spørsmål jeg har samlet for deg i denne boka! Her finner du psykologiske hverdagstips og nyttige verktøy for å møte helt vanlige utfordringer, som du ikke er alene om å leve med. Maria Østhassel er psykologen bak den populære kontoen @psyktdeg på sosiale medier, hvor hun formidler og omtaler ulike tema innen psykisk helse med en lettfattelig og humoristisk stil. Maria brenner for ungdomspsykologi og opprettet kontoen under pandemien med et ønske om å nå ut til ungdom med tips og råd til hvordan man kan ivareta sin egen psykiske helse. For dette arbeidet vant Maria den høytstående Åse Gruda Skard-prisen i 2020.