Om intensiv familieterapi.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning – fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum. I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst. Denne nye utgaven er oppdatert på endringer i utdanningsløp og skrivepraksiser, og studenttekstene tar for seg dagsaktuelle temaer med et forskende blikk. God fagskriving! Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er dosent i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, med litteratur som hovedfelt. I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med skriveprosessen, både på videregående nivå og ved høyskole og universitet. Kallestad har undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergen.

Filosofar og tenkarar har opp gjennom tida gitt uttrykk for ulike syn på barn, oppseding og danning og skapt eit grunnlag for dagens barnehagepedagogikk. Denne boka gir ei innføring i sentrale emne innan barnehagepedagogikk og viser til nokre av grunnleggarane på feltet. Pedagogikkfaget har i seg element frå tradisjonar innan til dømes psykologi, sosiologi og filosofi. I første delen av boka er ein gjennomgang av nokre av dei tenkjarane som har betydd mest for barnehagepedagogikken. I siste delen av boka drøftar forfattarane sentrale spørsmål om omsorg og barns leik, læring og danning, med særleg ansvar for å ta vare på profesjonsperspektivet. Boka har relevans for barnehagekvardagen i både notid og framtid og viser dei ulike forgreiningane innan barnehagepedagogikken. Åse Nylenna Akslen og Randi Moe er førstelektorar ved Høgskulen på Vestlandet og underviser i barnehagelærarutdanninga.

Anerkjennelse er en grunnleggende betingelse for menneskers forhold til hverandre og til seg selv. I arbeidet med barn og unge i pedagogiske institusjoner er anerkjennelse ansett som et svært sentralt fenomen. Antologiens teoretiske utgangspunkt er Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen. Forfatterne er opptatt av hvordan anerkjennelse som fenomen kan gi en utvidet innsikt i anerkjennende prosesser - ikke bare i de nære relasjoner, men også knyttet til institusjonelle praksiser samt verdier og normer i samfunnet for øvrig. Dermed må vilkår for anerkjennelse ses i sammenheng med både politikk og kulturelt landskap. De ulike kapitlene viser hvordan anerkjennelse, men også krenkelse trer frem i praksis og utgjør en del av den pedagogiske virksomheten. Denne andreutgaven er oppdatert i tråd med nyere forskning og litteratur innenfor tematikken. Dette er en bok for studenter innenfor barnehagelærer- og lærerutdanningen, og for alle andre som interesserer seg for praksis i barnehage, skole og høyskole. Redaktørene Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot har med seg bidragsyterne Åse Nylenna Akslen, Margareth Eilifsen, Gunn Irene Heggvold, Patrick Kermit, Anne Karin Rudjord Unneland og Brit Skrove.

Boken er på dansk, men det var ikke noe valgalternativ.

Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding? Dørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten. Boken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår. Boken viser til barnehagens ansvar og mulighet samt lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid. Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre. | Kari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn (DMMH), Torill Moe (Nord univeristet, RKBU Midt-Norge) og Kjell Aage Gotvassli (DMMH, Nord universitet).

Kunstpedagogisk utviklingsarbeid kan bidra til å øke kompetansen om kunst og bruken av kunstfaglige uttrykksformer. Boken Kunstpedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen viser hvordan man kan skape engasjement i personalet og gi plass til kunstfaglige aktiviteter i barnehagen. Et barnehagepersonale som arbeider med kunstuttrykk selv, vil være bedre i stand til å møte og tilrettelegge for barns kunstneriske uttrykk og for barns lek. I boken viser forfatterne hvordan man kan gjennomføre utviklingsprosesser alene og sammen med andre i barnehagen. Målgruppen for boken er studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen som ønsker inspirasjon til å starte egne kunstpedagogiske utviklingsarbeider. Bokens redaktører er Inger-Lisa Møen, førstelektor i musikk, og Elin Thoresen, førsteamanuensis i drama. De arbeider begge i barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Andre bidragsytere i boken er: Anette Sofie Bernsen, Ingvard Bråten, Åse Kvalbein, Grete Skjeggestad Meyer, Ruth Hol Mjanger og Ingrid Skarprud.

Tingene rundt oss har verdi og gir muligheter. Dette gjelder også de tingene vi ofte kaster og overser. Når tingene blir materialer, ser vi dem på nytt, og vi blir bevisste på former, materialer, historier og minner. Ting på nytt utforsker mulighetene som bor i tingene, hvilket potensial de har, og hvordan de kan få ny verdi. Boken ser på ulike motiver for å bruke ting i skapende arbeid og viser eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk, både historisk og i vår egen samtid. Boken viser hvordan kunnskap og erfaringer om gjenbruksmaterialer er verdifullt i barnehage og skole. Innsikt i emnet gjør den enkelte bedre rustet til å gjøre god valg i skapende arbeid og i pedagogisk praksis. Ting på nytt er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, pedagoger og andre som vil bli mer bevisst på hvordan gjenbruk kan være en verdifull ressurs. Ingvard Bråten er førstelektor i kunst og håndverk ved Høgskulen på Vestlandet. Her underviser han i grunnskole- og barnehagelærerutdanningen. Før dette jobbet han mange år som formingslærer i grunnskolen. Han har også jobbet ved NLA Høgskolen. Ingvard har lang erfaring med gjenbruk og tingenes muligheter og skrev hovedfagsoppgave om gjenbruk innen design i 2001. Trearbeid og konstruktive, faste materialer er et særlig interessefelt. Åse Kvalbein er førstelektor i kunst og håndverk ved NLA Høgskolen i Bergen. Her underviser hun ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningen. Hun arbeider også på Kunsthøgskolen i Oslo og er timelærer på Høgskolen på Vestlandet. Keramisk skulptur og stedsspesifikk installasjon er hennes hovedfelt, men hun arbeider også med ulike billeduttrykk. Utforsking av fortellinger, gjenbruk, og en variert bruk av materialer er sentralt i hennes utøvende praksis.

Er du student og lurer på hvordan du skal skrive en akademisk tekst? La denne boka følge deg gjennom skriveprosessen! Her får du konkret veiledning fra du mottar oppgaveteksten, til du setter siste punktum. I boka tar vi for oss skrivepraksiser i ulike fag. For deg som er student i en profesjonsutdanning, er det en ekstra bonus at vi drøfter yrkeserfaringenes plass i en akademisk tekst. God fagskriving! Åse Høyvoll Kallestad (f. 1966) er førstelektor i norsk, med litteratur som hovedfelt, ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen. I hele yrkeskarrieren har hun arbeidet med og vært interessert i skriveprosessen. Kallestad har tidligere undervist i akademisk skriving både ved NLA Høgskolen og ved Universitetet i Bergens innføringskurs i emnet. Hun har også bakgrunn som lektor i videregående skole.

«Kommer jeg til å dø av kjærlighetssorg?» «Hvorfor liker jeg ikke det jeg ser i speilet?» «Er jeg deppa?»«Hvorfor føler jeg meg så ensom?» Det er svarene på sånne spørsmål jeg har samlet for deg i denne boka! Her finner du psykologiske hverdagstips og nyttige verktøy for å møte helt vanlige utfordringer, som du ikke er alene om å leve med. Maria Østhassel er psykologen bak den populære kontoen @psyktdeg på sosiale medier, hvor hun formidler og omtaler ulike tema innen psykisk helse med en lettfattelig og humoristisk stil. Maria brenner for ungdomspsykologi og opprettet kontoen under pandemien med et ønske om å nå ut til ungdom med tips og råd til hvordan man kan ivareta sin egen psykiske helse. For dette arbeidet vant Maria den høytstående Åse Gruda Skard-prisen i 2020.

The Nordic countries Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden are frequently considered a distinct group of countries in political science studies. The term Nordic model(s) is sometimes used to describe the policies pursued by these countries. The aim of the book is to examine whether there is one or several Nordic model(s), whether there have been any changes over time in the distinctiveness of the Nordic countries, and when and why the Nordic model(s) emerged. Moreover, in light of recent global economic, legislative and political integration, will the Nordic distinctiveness last? This book examines Nordic models in several key areas of political science, such as state- and nation-building, political parties and party systems, determinants of party choice, representation and parliamentarism, gender and politics, central governmental institutions, regional and local governments, interest intermediation and interest group representation, and welfare state and knowledge regimes. The Nordic Models in Political Science provides an introduction for students and academic readers interested in Nordic politics in general and Nordic models in particular. «This is a thorough and balanced assessment of the 'Nordic model'. It shows that, in spite of change and transnational convergence, distinctive features of the Nordic states have survived, producing substantially different outcomes in important policy fields.» - Michael Keating, Professor of Politics, Universities of Aberdeen and Edinburgh Editor: Oddbjørn Knutsen, Professor at the Department of Political Science, University of Oslo Other contributors: Harald Baldersheim, Einar Berntzen, Karl Hagen Bjurstrøm, Johan Christensen, Tom Christensen, Åse Gornitzka, Knut Heidar, Cathrine Holst, Stein Kuhnle, Axel West Pedersen, Bjørn Erik Rasch, Hilmar Rommetvedt, Lawrence E. Rose, Siv Sandberg, Hege Skjeie and Mari Teigen.

Dette er den sørsamiske utgaven av TRAS (Tidlig Registrering av Språkutvikling - i daglig samspill), materiell for observasjon av språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Med dette materiellet er det mulig å vurdere barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. Håndboken har tre hovedområder Første del består av tre kapitler sentralt knyttet til TRAS. Andre del omtaler de åtte ulike observasjonsområdene i TRAS Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. I tredje del presenteres ny norsk forskning om barns språkutvikling, flerspråklige barn og prosjekter som omtaler arbeid med TRAS.

Hva utfordrer samarbeidet mellom profesjonelle innenfor samme institusjon, på tvers av institusjoner og med foreldrene? Hva må til for å oppnå en samlet tidlig innsats for barn og unge i barnehage og skole? Boken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling. Målgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet. Redaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.

I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv. Hva dreier skoleutvikling seg om – i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass. Boka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling. Boka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.